Link mellom få yrkesutdannede og ledighet

Selv om Norge mangler fagarbeidere, øker arbeidsledigheten blant unge. Tall fra SSB viser at yrkesutdannede er mest sysselsatt, men for få fullfører yrkesfaglig utdanning. Norge har den høyeste frafallsraten i yrkesfag i hele EU/EØS. Resultatet er store samfunnskostnader

21. mars 2025 | INNENRIKSPOLITIKK

Person med verktøybelte som holder en drill

Bilde: KI/S&P 

Arbeidsledighet rammer flere høyskoleutdannede enn yrkesutdannende

Enorme beløp av skattebetalernes penger renner ut i arbeidsledighet samtidig som årsaken til ung arbeidsledighet er åpenbar.   

Hele 93% av yrkesutdannede i Norge er i arbeid, i henhold til en artikkel fra Statistisk Sentralbyrå fra oktober i fjor (tallene er fra 2023). Hvilket faktisk er litt flere enn de med Bachelor grad.   

I gruppen under 25 år var det 11,4% arbeidsledige i 2023, i fjor hadde dette tallet økt til 12,1%. Samlet sett var arbeidsledigheten på 3,6% i 2023, noe som viser at de under 25 år bringer statistikken vesentlig opp. Videre var 36,7% av de under 25 år i høyskoleutdanning i 2023.   

Høyest drop-out i EU/EØS

I år har 54% søkt seg til yrkesfaglig utdanning, men ikke alle vil komme til å fullføre. Norge har den høyeste drop-out på yrkesfaglig utdanning i EU/EØS. I perioden 2017 til 2023 var det bare 70,9% som fullførte yrkesfaglig utdanning mot hele 91% på studieforberedende utdanning. Avviket er så stort at det er ubegripelig at politikerne har latt dette skje.

I 2022 kostet en skoleplass på videregående 181 600 i året, mens det var hele 20 500 som ikke fullførte yrkesfag, det betyr at 3,7 milliarder av skattebetalernes penger ble rotet bort bare dette året.

Tallene over viser at en kvalitetsbasert yrkesutdanning er nøkkelen til å få de unge i arbeid. Det tydeliggjør at det yrkesfaglige utdanningsløpet ikke er tilstrekkelig tilpasset elevene.

Misforstått prioritering av høyskoleutdanning

Årsaken til situasjonen er at Norge i årevis har hatt et urealistisk fokus på høyere utdanning. Det er ikke slik at alle jobber i Norge krever høy utdanning, noe de 88 000 ledige jobbene og behovet for arbeidskraft vitner om. Det er antagelig en høy andel overkvalifiserte i norske stillinger. Selv om dette må være en reell problemstilling for hele arbeidsstyrken, er det kun tilgjengelige tall fra SSB relatert til innvandrere, hele 40% av dem var i 2021 overkvalifiserte i stillingen. I en revisjonsrapport fra Skien kommune kommer det frem at de har for få faglærte helsearbeidere, men også arbeidere som er overkvalifiserte for stillingen.

Det er grunn til å tro at overkvalifiserte medarbeidere driver lønnskostnader oppover både i offentlig og privat virksomhet.  

En sammenligning med andre europeiske land viser at Norge har et svært høyt antall høyskoleutdannende og et lavt antall yrkesutdannede. Hvor tenkte politikerne at dette skulle føre oss?   

Fortsatt går diskusjonen som om ikke løsningen ligger der. Senest i går var yrkesutdanning og arbeidsledighet et tema på henholdsvis NRK Nyhetene og Dagsnytt 18. Hvor mange år skal dette temaet bli drøvtygget av politikerne? Hvor lenge skal de i denne sammenheng snakke om innvandrere og unge uføre? Det er helt uberettiget og det ligner på bevisst avsporing og ansvarsfraskrivelse. Samtidig sover norsk presse i timen og lar politikerne sette dagsorden.

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >