Drone- og cybertrussel mot
Norge og Europa

Europa står overfor en bølge av trusler, droner over flyplasser i Norge og Danmark, og cyberangrep mot store europeiske knutepunkter. Samtidig presser Trump EU i handelsspørsmål knyttet til Russland, Kina og India, mens han gir lav respons på russiske provokasjoner. Norges valg om å støtte EU, fremfor å sikre en handels- og forsvarsavtale med USA, gjør Norge sårbart.

23. september 2025 | UTENRIKSPOLITIKK

Tre droner flyr i formasjon over landskap med lavt skydekke.

Bilde: KI/S&P

Nye tilfeller av cyberangrep

Den militære situasjonen er nå svært anspent mellom Europa og Russland, samtidig fortsetter både europeiske og norske myndigheter å hisse på seg Trump. Den amerikanske presidenten skal holde tale i FN senere i dag, det er knyttet stor spenning til talen.

Vi har de siste årene sett det som ligner russiske invasjons-øvelser på installasjoner i Europa. I 2022 og 2023 ble russiske fartøy avslørt i å kartlegge olje- og gassledninger i Nordsjøen, i natt fløy det droner over Gardermoen og luftrommet ble stengt. Det samme skjedde over Kastrup i København i går kveld. Tidligere forrige uke ble flyplasser i Berlin, Brussel og London utsatt for cyberangrep. I tillegg til mange andre hendelser de siste årene.

Trump er tilbakeholden

Etter at Polen skjøt ned tre russiske droner for et par uker siden ba de NATO om å iverksette artikkel 4. Som følge av dette er flere europeiske jagerfly satt inn for å overvåke Europas grenser. Det har vakt bekymring at den amerikanske presidenten ikke kommenterte hendelsene offentlig. Først sist lørdag svarte Trump ja på et spørsmål fra en journalist som spurte om han ville støtte Polen.

Trumps tilbakeholdenhet er antakelig knyttet til at han i samme periode har lagt press på EU til å legge straffetoll på Kina og India for kjøp av olje fra Russland. EU har ikke kommentert kravet fra Trump offentlig, les mer her.

Trump er neppe mindre irritert etter at Kina, i motsetning til hans krav, har unngått EU-toll på kinesiske BYD-biler ved å produsere alle EU-solgte biler i et EU-land innen 2028. Dette i samsvar med typisk EU-politikk, å skape europeiske arbeidsplasser ved å legge toll på ferdig produserte varer. De gjør det samme mot Norge på for eksempel bearbeidet fisk. Mens norsk presse liker å angripe Trump for å være proteksjonist er bildet mer sammensatt enn som så.

Trump forventer lojalitet fra Europa og har som målsetning at USA skal ta tilbake rollen fra Kina som Europas største handelspartner. Trump har alle forhandlingskortene på sin side, EU er ikke i stand til å forsvare seg selv og det finnes ikke en plan B. Internasjonale medier diskuterer dette i langt større grad enn norske medier, dermed er mange ikke klar over hvor alvorlig situasjonen egentlig er.

Danmark har nettopp avholdt en militærøvelse på Grønland med flere NATO-land uten å involvere USA, det er svært trolig at Trump også ser dette som en provokasjon fra EU.

Samtidig kartlegger Trump alle muligheter han har for å sikre USA verdensherredømmet igjen, han planlegger et møte med Nord-Koreas president Kim Jong-un innen årets utgang.

Norge er utsatt

Norge, som ikke er EU-medlem, har unnlatt å inngå en handelsavtale med USA som kunne sikret oss militær støtte mot Russland. Trump vil ha mineral- og forsvarsavtale med Norge.

AP-regjeringen har ikke redegjort for hvorfor de velger EU sett i lys av at EU ikke kan forsvare oss uten NATO. Norsk presse stiller ikke spørsmålene som ville opplyst befolkningen om den reelle og kritiske situasjonen Norge står i.

Du kan lese mer om Norge og den geopolitiske situasjonen i Mineraloppropet.

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >