Presidenten og hans menn

Statsbudsjettet for Norge skal etter planen vedtas på fredag, det er knyttet spenning til utfallet ettersom Arbeiderparti-regjeringen er i mindretall og trenger støtte, les mer her. Nå skal vi imidlertid se på en sak som ikke har fått like mye plass i norske medier som i utenlandske, men som burde vært diskutert i forhold til budsjettet.

Både i Europa og USA settes spørsmål ved støtten som ytes til Ukraina samtidig som landet stadig er rammet av korrupsjon. Det er nesten ubegripelig at enorme beløp kan gå fra vestlige land til Ukraina uten at giverlandene overvåker Presidenten og hans menn nærmere. Som borger kan man få en følelse av at regjeringene har mistet respekt for skattebetalerne som er de egentlige giverne. Ikke over støtte til Ukraina som sådan, men hvordan støtten forvaltes og hvor pengene og hjelpen virkelig ender.

For Norges tilfelle er det to ting aktuelle, korrupsjonen er selvsagt; hvorfor har ikke regjeringen bedre kontroll på hvor pengene havner. Og enda viktigere, hvorfor er det ikke en gang et tema for Regjeringen? Og hvor er Riksrevisjonen? Til sammenligning opplever norske enslige forsørgere som søker sosial støtte å bli både økonomisk og personlig gjennomvurdert av NAV før de får støtte. Velgerne bør kunne forvente minst samme ansvarlighet når pengestøtte gis til formål i utlandet.