Geopolitisk manøvre å gi Fredsprisen til Machado
Det kunne vært hentet fra en Dan Brown-thriller: plutselige vendinger, skjulte motiver og makt forkledd som dyd. Nobelkomiteens fredsprisavgjørelse for 2025 har all fiksjonens intriger – bortsett fra at denne historien er ekte.
12. oktober 2025 | UTENRIKSPOLITIKK
Bilde: KI/S&P
Nobelkomiteens beslutning er så intrikat at den minner om et plott fra en Dan Brown-roman. Helt uventet falt alle brikkene på plass.
Fredsprisen 2025 gikk til Maria Corina Machado. Nobelkomiteen skriver at hun får prisen for sitt utrettelige arbeid for å sikre demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og for sin kamp for en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til folkestyre.
Forventningene til årets fredspris var høye. USAs president Donald Trump hadde flere ganger hevdet at han fortjente prisen, mens den meningsbærende eliten var uenig.
Machado var en uventet vinner. Frem til torsdag ledet Yulia Navalnaya oddsen på Polymarket (bettingplattform) med 72,8 %. Navalnaya er enken etter den russiske opposisjonslederen Alexei Navalny. Rett etter midnatt fredag var Maria Corina Machados odds bare 3,75 %. Et par timer senere, og bare timer før fredsvinneren ble annonsert, hadde oddsen økt til 72,8. Dette reiste spørsmål om lekkasje fra Nobelkomiteen, men komiteen hevdet lørdag at det sannsynligvis skyldtes spionasje.
Nobelkomiteen hevder å være politisk uavhengig, til tross for at flere faktiske forhold taler for det motsatte. Fredsprisen er verdens mest prestisjetunge pris og tillegges stor politisk vekt. Prisen får solid støtte fra Norske myndigheter. Hele det offisielle Norge, med regjering, Storting og Kongehus støtter opp om Fredsprisen som både deltagere og vertskap under prisutdelingen.
Politisk innflytelse følger hele nominasjonsprosessen. Politikere er blant få grupper som er kvalifisert til å nominere kandidater. Komiteen utnevnes av politikere på det norske Stortinget, og de fleste medlemmene har politisk bakgrunn. Mange politikere har blitt nominert, og mange politikere har vunnet fredsprisen. Videre har komiteen gjennom historien praktisert politikk når de har tolket testamentet fra Alfred Nobel i en utvidet forstand. Nobel peker på individer som har tatt initiativ til eller meglet fred mellom nasjoner, samt personer som har bidratt til nedrustning. Komiteen har flere ganger utvidet intensjonen til å gjelde personer som er part i nasjonale konflikter. Fredsprisen har stor politisk betydning for vinneren, men den kan også få en utilsiktet politisk effekt for motstanderen. Komiteen utøver politikk på høyt nivå når de griper inn i nasjonale konflikter og velger en side.
Faktisk er det slik at den mye diskuterte fredsprisen til Barack Obama i 2009 var mer i tråd med Nobels testamente enn mange tidligere vinnere. Han fikk prisen for sin ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og samarbeid mellom folkeslag. Kontroversen om tildelingen til Obama viser at komiteen gjennom årene hadde endret publikums oppfatning av hva Alfred Nobels intensjon var og hvem som er verdige vinnere.
Året etter, i 2010, gikk prisen til den kinesiske menneskerettsaktivisten Liu Xiaobo, en motstander av det kinesiske diktaturet. Prisen fikk store konsekvenser for Norge. Kina godtok ikke norske myndigheters forklaring om at prisen er politisk uavhengig og uavhengig av Norge som stat. Kina brøt diplomatiske forbindelser med Norge og sanksjonerte norsk import, noe som rammet norsk næringsliv hardt. Det tok flere år å reparere forholdet.
Tilbake til årets vinner, Maria Corina Machado. Sett i lys av den geopolitiske situasjonen og Trumps eget kandidatur fremstår valget av Machado som politisk motivert. Det ville vært svært vanskelig å gi prisen til russiske Yulia Navalnaya, ettersom Putin ville ha oppfattet dette som en provokasjon. Norge deler både grense og havområde med Russland, og situasjonen er allerede svært anspent. Til tross for at Nobelkomiteen hevder å være uavhengig, kan den ikke unnlate å ta hensyn til at fredsprisen oppfattes politisk og har potensial til å utløse en krig. Det er nærliggende å tro at Nobel selv forutså slike situasjoner da han utformet testamentet slik han gjorde. Kanskje han ville vært skuffet over noen av tildelingene og friksjonen de har skapt.
Det har vært stor motvilje og aversjon mot Donald Trumps kandidatur. Hans fredsmeritter har ikke blitt vurdert som betydningsfulle, og som lederskikkelse blir han oppfattet som splittende og herskende (divide et impera). Den meningsbærende eliten uttrykker at Trump bidrar til polarisering både nasjonalt og internasjonalt, og derfor ikke oppfyller Nobels intensjon om å fremme brorskap mellom nasjoner. Med andre ord, den rake motsetningen av Obama.
Donald Trump er i kraft av å være den amerikanske presidenten Norges viktigste allierte. Dette fordi Norge ikke har evne til å forsvare seg mot Russland uten militær støtte fra USA. Å knytte seg tett opp til EU, slik regjeringen har gjort dette året, har liten effekt på forsvarsevnen. Det må også nevnes at regjeringen ikke har demokratiet bak seg i dette, flertallet i Norge er EU-motstandere. EU er ikke i stand til å forsvare verken Norge eller Europa ettersom det er for få mineralforekomster på det europeiske kontinentet til å produsere nok våpen. Regjeringen har ikke redegjort for sin EU-strategi, og norsk presse har ikke brakt det på dagsorden. Nobelkomiteens beslutning står i tydelig resonans med EUs tildeling av Sakharov-prisen til Maria Corina Machado og Edmundo González Urrutia i fjor.
Trump har fortsatt ikke personlig bekreftet at han støtter artikkel 5 i NATO-traktaten. Derimot lover han våpen fra USA gjennom handelsavtaler. Til tross for at den norske regjeringen hevder å ha et godt forhold til Trump, er det mest sannsynlig at forholdet er anspent etter at regjeringen har unnlatt å forhandle fram en handelsavtale med USA. Det er blant annet kjent at Trump har tatt opp fredsprisen i en samtale med finansminister Jens Stoltenberg. Videre er det bekreftet fra regjeringshold at norske mineraler og amerikanske våpen er tema i forhandlingene. Imidlertid planlegger den norske regjeringen å gi råderett over norske mineraler til EU. Mineralforordningen CRMA kommer trolig opp for behandling i Stortinget i denne perioden.
Både Nobelkomiteens medlemmer og statsminister Jonas Gahr Støre har gjentatte ganger hevdet at norske interesser ikke er tema for komiteens arbeid, og at det ikke er dialog mellom regjeringen og komiteen. Det er lite sannsynlig at det medfører riktighet. Det ville være direkte uansvarlig om regjeringen ikke fremmet landets interesser på diplomatisk vis, slik det er naturlig å gjøre i alle andre situasjoner der nasjonens sikkerhet står på spill. Norske opposisjonspolitikere og norsk presse lukker øynene for denne situasjonen, antakelig med et misforstått ønske om å verne om fredsprisen som den viktigste merkevaren for Norge.
Det har vært stor interesse for årets fredspris fra verdenssamfunnet, den meningsbærende eliten har vært like skeptisk til Trumps kandidatur som den norske har vært. Det har ikke gått ubemerket at Trump fremmer sitt eget kandidatur på en svært utradisjonell måte, noe som antakelig har økt motstanden.
Noen dager før vinneren ble utnevnt, lyktes Trump i å fremforhandle en fredsplan mellom Hamas og Israel, og bare timer før annonseringen undertegnet partene en fredsavtale som skal sikre fred på Gaza. Med tanke på historien oppfattes avtalen som skjør, men flere meningsbærere har offentlig erkjent at avtalen kvalifiserer for fredsprisen. Selv Norges statsminister og medlemmer av Nobelkomiteen stiller seg mer positive, og det henvises til en ny nominasjonsprosess neste år. Årets nominasjonskomité ble bokstavelig talt saved by the bell – det er helt plausibelt å uttrykke at det var for sent for Trump i år.
Når valget falt på Maria Corina Machado, tyder det på en politisk manøver fra Nobelkomiteen. De måtte velge en kandidat som ville redusere risikoen for uvennskap mellom Norge og Trump. Den venezuelanske politikeren fortjener prisen for sin innsats for demokrati. Videre har hun og Donald Trump et felles mål om å styrte landets diktator og knuse det kriminelle kartellet. Machado har støttet Trumps militære angrep på fartøy fra Venezuela som frakter narkotika til USA, noe han har fått kritikk for fra andre hold. Til alt overmål ble Machado utnevnt av den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio, som var senator da han utnevnte henne i 2024. Machados kandidatur kom som en gave fra universet og løste en komplisert politisk floke.
For Nobelkomiteen kunne det ikke ha utspilt seg bedre. Det er som skrevet i et plott av Dan Brown. Etter utnevnelsen fredag kom det først en offisiell uttalelse fra Det hvite hus, hvor det heter at Nobelkomiteen med utnevnelsen har vist at de setter politikk over fred. Det kan tolkes på flere måter, men om vi tolker det som at Machado er nasjonal politiker og ikke har meglet fred mellom nasjoner, kan det gi mening. Deretter skrev Machado på X: «Jeg dedikerer denne prisen til det lidende folket i Venezuela og til president Trump for hans avgjørende støtte til vår sak!». Et par timer senere kommenterte Trump prisen offentlig på spørsmål fra en TV-reporter. Han svarte at han hadde inngått den viktigste fredsavtalen noensinne (Gaza), videre nevnte han åtte andre fredsinitiativ og la til at trusler om tollsanksjoner har vært et av virkemidlene. Trump opplyste at Machado hadde ringt ham for å meddele at hun har akseptert prisen i hans ære. Videre gjorde han et poeng av at årets fredspris var for 2024 da han var opptatt med valgkamp. Trump konkluderte at han selv er lykkelig over ha reddet liv gjennom sine fredsinitiativer.
Signalene fra Trump tyder på at han har slått seg til ro med å ikke ha vunnet årets fredspris og Norges befolkning kan puste litt lettere. Likevel er det trolig bare en utsettelse. Norge bør snarest inngå en handelsavtale med USA for å sikre amerikansk støtte dersom Russland angriper. Skulle et slikt angrep komme uten at en avtale foreligger vil Trump sitte med alle forhandlingskortene og Norge må akseptere hans betingelser. EU vil i en slik situasjon stå maktesløst.
Selv om framtiden er usikker, er det mest sannsynlige scenariet at Trump vil motta Nobels fredspris neste år dersom fredsavtalen på Gaza blir gjennomført. Norge vil trolig, frivillig eller ikke, måtte inngå en handelsavtale med USA som omfatter norske mineraler og amerikanske våpen. I så fall vil den norske regjeringen ha forspilt muligheten Trump har gitt til å etablere en gjensidig fordelaktig avtale. Trump taper ingenting på å vente, han vil få bedre forhandlingskort. Det kan bli en reprise av Ukraina. Det verst tenkelige scenariet er at Stortinget ikke innser faren, vedtar EUs mineralforordning og dermed mister USAs støtte. Norge vil i tilfelle være prisgitt Russland.
I dette intrikate spillet gjenstår spørsmålet: Hvem matcher Dan Brown – Jonas Gahr Støre, Donald Trump eller Vladimir Putin?
KILDER
Nobels fredspris
Kunngjøringen av vinneren 2025Nobels fredspris
Vinner 2025: Maria Corina MachadoAl Jazeera
Hvem er Maria Corina Machado?The Guardian
Det hvite hus kommenterer fredspriskunngjøringenSBS News Australia
Trump kommenterer Nobels fredsprisEuropaparlamentet
Sakharov-prisen 2024 går til venezuelanerne Machado og UrrutiaNew York Times
Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes kommentererThe Guardian
Mistenkelig økning i veddemål på Nobels fredsprisThe New York Times
Etterforskning av spionasje rundt Nobels fredsprisDen europeiske union (EU)
EUs forordning om kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials Act)Samfunn & Politikk
Råderett over norske mineraler
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >