Blir dette en polariserende valgkamp?

Dersom EU blir tema i årets valgkamp, vil det skje i skyggen av den geopolitiske situasjonen og trusselen fra øst. Valgkampen kan bli mer splittende enn samlende, i en tid hvor vi trenger at nasjonen står samlet.

24. mars 2025 | INNENRIKSPOLITIKK

En stor, gammel bygning med rund hoveddel og to tårn på sidene, med norsk flagg på toppen, omgitt av et fortau og grøntområder.

Bilde: KI/S&P 

EU som valgkamptema?

Det stilles spørsmål om EU blir selve valgkamp-saken i år. Vil det føre til at det partipolitiske egoet for første gang i Stortingets historie vil overvinne nasjonalismens samlende kraft?

Historisk sett står Stortinget samlet i vanskelige tider, som under koronapandemien. De politiske partiene var overraskende enige om strategien, det fantes i realiteten ingen opposisjon. Gjennom en drøy måned nå nettopp fikk vi se et glimt av et samlende Storting, men nå ser det ut til å glippe.

Politisk uro ute og hjemme

Dette årets besynderlige begivenheter begynte med urovekkende uttalelser og ordre fra den amerikanske presidenten Donald Trump som ble innsatt 20. januar. Den 5. februar gikk Senterpartiet ut av Støre-regjeringen som følge av Arbeiderpartiets EU-tilpasning, en situasjon som synes å ha blitt presset frem av statsminister Jonas Gahr Støre. Gjennom fjoråret hadde Arbeiderpartiet hatt rekordlav oppslutning og misnøyen mot statsministeren hadde bygd seg opp. Og det skulle vise seg at Støre hadde enda et ess i ermet, han kalte vår politiske helt Jens Stoltenberg til tjeneste. Effekten var umiddelbar, meningsmålingene steg og kritikken mot Arbeiderpartiet løyet. Nå kan vi bare vente å se om effekten varer lenger enn Stoltenberg holder sin post i regjeringen.

Dette førte til at den politiske opposisjonen ble satt på sidelinjen parallelt med at verdensorden slik vi kjente den ble truet av Trumps utspill mot Grønland, Ukraina og Nato. Og ikke minst hans vennlige innstilling overfor Russlands president Vladimir Putin. For første gang siden glasnost og Berlinmurens fall i 1989 står Norge overfor en overhengende trussel om krig. I denne situasjonen fant nasjonalismens kraft fram til politikerne på Stortinget og de samlet seg raskt om utenriks- og forsvarspolitikk. Det er vakkert når dette skjer, og det synes som det norske folk følte seg tryggere.

Politisk spill

Men så gikk det gradvis opp for opposisjonen at de i løpet av en drøy måned hadde blitt parkert av et spektakulært politisk spill vi ikke har sett i dette århundret. Og det i et valgår. For nå som Arbeiderpartiet ikke lenger befinner seg på opprørt hav må de politiske konkurrentene finne en annen bølge enn mistillit til regjeringen å ri i denne valgkampen.

Venstre, som frykter sperregrensen, kom først på banen og erklærte EU-kamp. De gikk rett på den saken som mest garantert vil skape debatt i Norge. Ikke bare debatt, EU-saken har skapt polarisering de to gangene det har vært folkeavstemning. Erna prøvde å mane Høyre til måtehold, men ble nedstemt på Høyres landsmøte i helgen. Valgkampkåte Høyre-politikere vil surfe samme bølge som Venstre i håp om å skape en EU-tsunami.

For Senterpartiet er det en nesten spirituell gavepakke, en reinkarnasjon fra tidligere storhetstid er innen rekkevidde. Ingen kan ri EU-bølgen som dem. Vi snakker valget i 93 da de fikk tidenes beste resultat med 16,9 % av stemmene i oppløpet mot EU-avstemningen i 1994. Det var det samme året som Arbeiderpartiet fikk de berømte 36,9 % av stemmene som senere skapte trøbbel for Thorbjørn Jagland.

Selv om dette er presentert som et skråblikk bør vi diskutere om dette er rett tid for EU-kamp. Er det riktig av politikerne å utsette oss for polariserende EU-debatt i en tid som denne? Og er det en fare for at Arbeiderpartiets tredje ess i ermet er å snike oss enda mer inn i EU uten at vi merker det, slik som Venstre-leder Guri Melby hevder? Burde vi forvente av alle partiene at de setter både EU-tilpasning og EU-kamp på pause til verden er et roligere sted slik at vi både kan holde folket samlet i en vanskelig tid, og gjøre et kvalifisert og ikke fryktbasert valg om EU-medlemskap?

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >