Nordmenn mistet 3,7 gode helseår på 8 år
Til tross for at Norge bruker mest midler på helse per innbygger enn andre EU-land, er det bare middelmådig forbruk i forhold til BNP. Dette gjenspeiler seg i nordmenns helse, antall gode helseår ble redusert med nesten fire på åtte år.
7. april 2025 | INNENRIKSPOLITIKK
Bilde: KI/S&P
Europas dyreste helsevesen
Det er verdens helsedag i dag, en fin anledning til å se nærmere på det norske helsevesenet. Her følger en oversikt hentet fra Eurostat, som er EU sitt eget statistiske sentralbyrå. De siste tallene som fremkommer er fra 2022.
Norge brukte mer offentlige midler per innbygger på helse enn noe annet land i EU/EØS dette året, allikevel var vi bare på 17. plass (av 33) i forbruk av bruttonasjonalprodukt. Det betyr at helsevesenet i Norge koster mer per hode enn i de andre landene. Dette betyr likevel ikke at Norge dekker en større andel av innbyggernes helseutgifter, vi ligger omtrent på gjennomsnittet når det gjelder egenandeler.
Middelmådige helsetjenester
Av de europeiske landene...
bruker Norge gjennomsnittlig av midlene på helsebehandling og rehabilitering, mer på langtidsplasser, men oppsiktsvekkende lite på medisinsk utstyr.
utføres det i Norge totalt færre operasjoner per innbygger enn gjennomsnittet, videre er antall kikkhullsoperasjoner det tredje laveste per innbygger i Europa.
har Norge litt færre døgn på sykehus enn gjennomsnittet, liggetiden har gått ned de siste årene. Noen flere menn enn kvinner blir behandlet.
har Norge gjennomsnittlig antall leger og litt over gjennomsnittet antall jordmødre. Vi har det suverent høyeste antallet sykepleiere, hele 78,5 per 100 000 innbyggere, Finland er neste land med 67,5.
Befolkningens "gode helseår", altså antall år en person har god helse, ble redusert fra 71,1 til 67,4 fra 2014 til 2022, nesten fire år. Kvinner er hardest rammet av denne nedgangen. Det kan ikke relateres til pandemien ettersom halvparten kom før pandemien og land som var hardt rammet kom bedre ut enn oss – som Spania og Italia.
Tyder på systemsvikt
Fra 2020 til nå har Norsk pasientskadeerstatning mottatt over 37 000 saker. Pasient- og brukerombudet mottok 17 723 henvendelser i fjor.
Med bakgrunn i ovenstående kan det konkluderes at det norske helsevesenet er ved dårlig helse. Dette har ingenting med de personene som jobber i helsevesenet å gjøre. Det er antagelig et høyt antall sykepleiere i Norge fordi vi har flere langtidsplasser og er dårligere utstyrt. Slik sett virker det som sykepleierne bærer det norske helsevesenet på sine skuldre.
Det er mye som tyder på, ikke bare i denne sektoren, at det gjenspeiler en systemsvikt i det norske byråkratiet. Det er betent å nevne, men både staten og norske kommuner trenger standardisering og effektivisering.
Departementene er ledet av statsråder som setter føringer. Systemsvikten kan komme av mangel på både innsikt og kompetanse blant statsrådene, men det kan også være fordi det er så betent at de politiske partiene ikke tør å ta tak i det.
KILDER
EU Eurostat
Gode helseårEU Eurostat
Finansiering av helsetjenesterEU Eurostat
Utskrivning og lengde på oppholdEU Eurostat
OperasjonerNorsk Pasientskadeerstatning
Helsepersonell statistikkPasient- og brukerombudet
Årsrapport
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >