Vil regjeringens tiltak bedre helsetjenestene?
Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding og kommer med 13 tiltak for å styrke fastlegeordningen og den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Ambisjonen er å gjøre tjenestene mer bærekraftige i møte med flere pasienter med sammensatte behov. Vil tiltakene faktisk kan øke kapasiteten og avlaste helsepersonell i kommunene?
10. april 2025 | INNENRIKSPOLITIKK
Helseminister Jan Christian Vester, bilde: Regjeringen.no
Fornye, forsterke, forbedre
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre la i går frem Stortingsmeldingen «Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus».
I innledningen fra helseministeren heter det: «Vi må sørge for at den offentlige allmennlegetjenesten er bærekraftig, også for en fremtid med færre fagfolk per pasient og flere med sammensatte behov.»
Regjeringens foreslåtte tiltak
For å nå målene om en framtidsrettet allmennlegetjeneste og akuttmedisinsk kjede, foreslår regjeringen 13 hovedgrep:
Ny finansieringsmodell for fastlegeordningen
Tverrfaglige fastlegekontorer
Høring om modernisert fastlegeforskrift
Krav til bruk og utprøving av nye digitale løsninger; timebestilling og digitale konsultasjoner
Utvikle og innføre flere digitale tilganger fra allmennlege til journaldokumenter fra sykehus, prøvesvar og radiologi
Forsterke samarbeidet mellom helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren
Utarbeide ny strategi for helsekompetanse i befolkningen
Innbyggerne skal få økt tilgang til digitale verktøy som Helsenorge
Prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
Senke noen kompetansekrav for leger, samt øke aldersgrensen for leger
Styrke pasientsikkerhet og kvalitet gjennom å utvikle verktøy for kommunene
Styrke den lokale akuttberedskapen ved bruk av teknologi og personell på nye måter
Endre finansieringsmodellen for legevakt
Som helseministeren skriver i sin innledning er målet at:
«Fagfolk i fremtiden skal behandle flere pasienter med flere sammensatte behov.»
I forhold til denne uttalelsen er det verd å nevne at stadig flere lever lenger med sykdom, den enkeltes behov for helsehjelp vil øke i fremtiden.
Øker neppe produktivitet i helsesektoren
Det er vanskelig å se at noen av de nevnte punktene direkte vil bidra til å oppnå helseministerens mål om høyere produktivitet i sektoren. Først og fremst fordi fastlege- og legevaktordningen allerede er på etterskudd. Det er mye å ta igjen før fastlegeordningen fungerer slik at man kan forvente å behandle flere pasienter.
At folketrygden vil betale for tjenester utført av sykepleiere kan kanskje bedre økonomien, men ikke produktiviteten per helsearbeider. Punkter i listen som fører til at byråkratiet blir enklere påvirker ikke fagfolkets evne til å behandle flere pasienter, men kanskje rekruttering og kommuneøkonomi.
Videre er det svært ressurskrevende både for lokal administrasjon og økonomi å implementere de digitale løsningene som blir nevnt. Det vil ta tid før disse tiltakene kan ha effekt på antall pasienter som kan behandles per fagperson – om det i det hele tatt er mulig når hver enkeltes behov for helsetjenester øker.
Det er også grunn til å stille spørsmål om hvorfor kommunene selv skal måtte kartlegge, planlegge, utarbeide prosedyrer, administrere, drifte og implementere digitale løsninger. Rammeverket, eller standarden som det også heter, burde ligge klar fra staten før kommunene blir pålagt å innføre disse ressurskrevende oppgavene. Først da vil den økonomiske effekten av digitale løsninger kunne bidra til bedre kommuneøkonomi. Utviklingen går fort, nå utrulles nye digitale løsninger før kommunene rekker å innhente gevinsten fra den forrige.
Tiltakene fra regjeringen synes å legge stor byrde på helsearbeiderne som stadig må lære seg ny teknologi samtidig som de i tillegg forventes å forbedre produktiviteten.
RELATERTE ARTIKLER
KILDER
Regjeringen
Regjeringens helsestrategi
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >