Verdien av norske naturressurser

Grafen viser hvor stor andel av Norges verdiskapning som kommer direkte fra verdien på naturressursen, altså uten at andre forhold som sysselsetting, investeringer eller teknologikostnader påvirker resultatet. Den gir dermed et mål på hvor mye verdien av selve ressursen bidrar til norsk økonomi.

Svingningene skyldes først og fremst pris og etterspørsel på verdensmarkedet. Olje og gass står for den største delen av overskuddet, når oljeprisen stiger eller etterspørselen øker, øker også den totale naturressursrenten betydelig, mens prisfall og lav etterspørsel gir tilsvarende nedgang.

Fisk er ikke medregnet i naturressursene over, men det kan nevnes at “rents” på fisk tilsvarer under 0,6%. Det er overraskende lavt og skyldes antagelig at råvaren er dårlig forvaltet på norske vegne. Det kan nevnes at Sintef har kalkulert at Norge mister 20 000 arbeidsplasser i fiskeforedelingsindustrien som følge av at EU legger toll på foredlet fisk.

36% av statsbudsjettet

Tallene over viser tydelig at Norges andel av verdiskapning fra naturressurser er betydelig høyere enn gjennomsnittet i den Europeisk Union. Dette reflekterer at Norge har store, kommersielt verdifulle naturressurser som olje, gass og fisk, mens de fleste europeiske land har begrenset tilgang på slike ressurser. Det viser at EU i stor grad er avhengig av import for å dekke energibehov og råvarer, og at Norges naturressurser har en strategisk betydning for Europa, både som kilde til energi og som leverandør av viktige råvarer. 

Det er ikke mulig for Norge å opprettholde dagens velferdsnivå dersom vi gir fra oss fordelen vi har med “gratis” naturressurser. I henhold til tallene for 2021 utgjorde naturressursene hele 448 milliarder kroner, det utgjorde 36% av statsbudsjettet dette året. Kan du se for deg at statsbudsjettet reduseres tilsvarende?

Norsk eierskap

Norsk eierskap til naturressurser har stor betydning for statens inntekter og økonomiske handlingsrom. Når staten eier ressurser direkte eller har eierandeler i selskaper som utvinner dem, tilfaller overskuddet fellesskapet i stedet for private aktører. Et tydelig eksempel er Equinor, hvor anslag på statens kontantutbytte i 2026 er om lag 25,8 milliarder kroner. Slike inntekter gir staten betydelige midler til offentlige tjenester, investeringer og sparing i Statens pensjonsfond utland, og illustrerer hvordan eierskap gjør at verdien av naturressursene kan komme hele samfunnet til gode.

Utenlandsk eierskap kan påvirke hvordan naturressurser utnyttes og hvem som får inntektene fra dem. Når et selskap som eies av utenlandske aktører driver gruvedrift, vindkraft, vannkraft eller annen ressursutvinning på norsk grunn, tilfaller overskuddet i stor grad eierne, og ikke nødvendigvis det norske fellesskapet. Staten kan likevel hente inntekter gjennom skatter, avgifter og konsesjoner, men den direkte kontrollen over ressursen er redusert. Dette gjør at politiske og økonomiske rammevilkår blir viktige for å sikre at utnyttelsen skjer på en måte som ivaretar nasjonale interesser og verdien for samfunnet.

Norsk råderett redusert gjennom EØS-avtalen

EU-direktiver og forordninger har redusert Norges handlingsrom når det gjelder konsesjoner, lisenser og regulering av naturressurser. Selv om Norge eier ressursene dikterer EUs lovgivning i stadig større grad hvordan tildeling og utnyttelse skal skje. Dette svekker i praksis statens råderett og kan begrense muligheten til å prioritere nasjonale interesser, sikre statlige inntekter eller stille krav til miljø og lokal verdiskaping.

Norske mineralressurser

Mineraler kommer i stor grad til å erstatte olje og gass som energikilde i fremtiden. Norge har store mineralressurser som kan erstatte oljevirksomheten. Nylig ble det klart at mineralforekomstene på Fensfeltet i Telemark er nær dobbelt så store som først antatt. For å sette forekomstene i perspektiv, de utgjør minst 70x mer energi enn det som samlet er hentet opp av Nordsjøen i form av olje og gass gjennom tidene. Forekomstene på Fensfeltet er trolig det tredje største i verden etter felt i Kina og Brasil.

Dersom Norge skal opprettholde dagens velferdsnivå for fremtidige generasjoner er det ingen vei utenom, mineralene må forbli under norsk suverenitet og råderett.

Ap-regjeringen kunngjorde i mars i fjor at de vil implementere EUs mineral-forordning CMRA i EØS-avtalen, det vil i praksis si at EU får råderett over norske mineraler gjennom verdikjeden, verdien av naturressursene vil som resultat bli vesentlig avkortet. Les mer her; Råderett over norske mineraler.