Ble Kronprinsesse Mette-Marit prioritert?
Det diskuteres om Mette-Marit ble prioritert for lungetransplantasjon. Svenske medier gir næring til spekulasjonene, mens norske medier omtaler saken ensidig. Debatten er både naturlig og legitim i et demokrati med offentlig helsevesen.
21. juni 2026
Kronprinsesse Mette-Marit, foto: Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoff
Donortransport med militæreskorte
Svenske Expressen hevder å ha fått opplysninger om at en pilot i Sverige fikk oppdrag å hente et organ i et nordisk land for transport til Oslo. Et legeteam skal ha fulgt organtransplantasjonen og flyet skal ha fått militær-eskorte deler av strekningen.
Det er ikke uvanlig at donororganer til norske pasienter kommer fra andre land, Norge er medlem i Scandiatransplant som har seks medlemsland. Hvorvidt det er vanlig at legeteam følger transporten er uklart, ingen opplysninger om transporten har blitt verifisert av myndighetene.
En vellykket lungetransplantasjon
Fredag 5. juni ble det opplyst via pressemelding fra Kongehuset, samt pressekonferanse på Rikshospitalet, at Mette-Marit var satt på venteliste for lungetransplantasjon. Den omtalte organtransporten til Oslo skal ha funnet sted uken etter. Onsdag 17. juni ble det kunngjort at Mette-Marit hadde gjennomført en vellykket lungetransplantasjonen på Rikshospitalet. Av hensyn til donor blir den eksakte operasjonsdatoen ikke oppgitt. Torsdag 18. juni publiserte svensk TV4 et foto av det som skal være Mette-Marit på Rikshospitalet etter operasjonen, sittende i en stol. Det gikk maksimum 12 dager fra Mette-Marit ble satt på venteliste til hun ble operert.
Historisk få på venteliste
I oktober 2025 var kronprinsessen på en måneds rehabilitering på på Cathinka Guldbergs Sykehus på Jessheim. Å gjennomføre lunge-rehabilitering er ett av kriteriene for lungetransplantasjon. I samme tidsrom som Kronprinsessen var på rehabilitering ble ventelisten for lungetransplantasjon kortere. Den 19. desember ble det kommunisert at Mette-Marits helsetilstand var forverret og at hun ville komme til å trenge en lungetransplantasjon i fremtiden. Samtidig ble det opplyst at ventelisten for tiden var historisk kort.
Logiske brist i offisielle forklaringer til kort venteliste
I en pressekonferanse på Rikshospitalet 19. desember kom det frem at ventelisten var historisk kort fordi flere hadde blitt transplantert det siste året, dette ifølge overlege Are Martin Holm. Ved presskonferansen 5. juni, samme dag som Mette-Marit ble satt på ventelisten, ga Holm to nye forklaringer til kort venteliste; naturlige svingninger og nye medisiner for en annen lungesykdom (cystisk fibrose). Disse opplysningene er ettergått av S&P som har funnet flere logiske brist i forklaringene. S&P vurderer det slik at forklaringene ikke dekker for det brå fallet i antall pasienter på listen. Les detaljene og se kildene her.
38% av pasientene forsvant fra ventelisten, inntaket av nye ble redusert med 46%
S&P har analysert tall fra Rikshospitalet tilbake til 2020. Tallene rapporteres hvert kvartal fra Rikshospitalet til Scandiatransplant. I tallene fremkommer antall på venteliste, antall opererte og antall som døde i kø. En kalkyle som S&P har utført av pasientflyt viser at 11 pasienter som har stått på listen ble borte samtidig som inntak av nye pasienter ble redusert med 46%. Dette er historisk store avvik sett i forhold til både Norge, Danmark, Sverige og Finland. Les detaljene og se kildene her.
Oppdaterte kriteriene og senket øvre aldersgrense fra 65 til 60 år
Uten offentlig kommunikasjon oppdaterte Rikshospitalet prioriteringsprosessen for lunge-transplantasjon, dette fremkommer i metadata fra OUS/Rikshospitalets eHåndbok. Les detaljene og se kildene her.
Gjennom ytterligere undersøkelse fant S&P at den øvre omtrentlige aldersgrense for lunge-transplantasjon er senket fra 65 til 60 år. Dette er oppsiktsvekkende ettersom de internasjonale retningslinjene er 70 år. Flere kriterier for prioritering kan ha blitt endret uten at S&P har kunnet identifisere disse. Les detaljene og se kildene her.
Sammenfall mellom få på venteliste og Mette-Marits sykdomsforløp
I 2018 opplyste Kongehuset at Kronprinsesse Mette-Marit var diagnosert med lungefibrose, en uhelbredelig lungesykdom som kan utvikle seg slik at pasienten vil kunne trenge en lungetransplantasjon. Mette-Marit har fått medisinsk oppfølging og behandling på Rikshospitalet. Gjennom 2025 kommuniserte kongehuset ved flere anledninger at Mette-Marits helsetilstand forverret seg.
I oktober 2025 var kronprinsessen på en måneds rehabilitering på Cathinka Guldbergs Sykehus på Jessheim. Å gjennomføre lunge-rehabilitering er ett av kriteriene for lungetransplantasjon. Den 17. oktober, mens Mette-Marit var på rehabilitering, ble prioriteringsprosessen for lunge-transplantasjon oppdatert til en ny versjon av OUS/Rikshospitalets. Oppdateringen ble utført av overlege Are Martin Holm som er Mette-Marits lungelege på Rikshospitalet.
19. desember 2025 ble det offentliggjort at Mette-Marit kom til å trenge en lungetransplantasjon. Mot slutten av 2025 og inn i 2026 falt antall på ventelisten brått.
Har Mette-Marit blitt prioritert?
Redaktørstyrte medier i Norge bruker mye spalteplass på å argumentere for at Mette-Marit ikke har blitt prioritert foran andre på ventelisten, dette argumenteres med at donor må matche pasientens behov. Dette er et godt argument som S&P slutter seg til, imidlertid er spørsmålstillingen om prioritering mer omfattende enn som så.
S&P vurderer at pasientlisten ble vurdert og justert i Mette-Marits favør før Mette-Marit offisielt sto på listen. Få på venteliste fører til bedre overlevelsessjanser for dem som står på listen, mens sjansene reduseres tilsvarende for alvorlig syke pasienter som av ulike årsaker ikke får stå på venteliste. Dette som følge av at det er færre pasienter som konkurrerer om tilgjengelige organer.
Debatten om prioritering er både naturlig og legitim i et demokrati. For pasienter som ikke får plass på ventelisten kan slike beslutninger bety død. Spørsmål om ventelister, prioriteringskriterier, samt endringer i disse, har derfor stor offentlig interesse.
RELATERTE ARTIKLER
KILDER
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >