Bilde: AI/S&P
DENNE ARTIKKELEN ER DEL AV EN SERIE
Artikkel 1 | Artikkel 2 | Artikkel 3 | Artikkel 4
Nye funn og sviktende forklaringer
Samfunn og Politikk har tidligere publisert to artikler om avvik i kommunikasjon og dokumentasjon fra Rikshospitalet, dette relatert til ventelister og prioritering for lungetransplantasjon.
Den første artikkelen omhandlet markante avvik i ventelistene som inntraff i siste kvartal i fjor. Avvikene vedvarte inn i første kvartal i år, blant annet er 11 pasienter borte fra listen de siste månedene. Les artikkelen her.
Den andre artikkelen omhandlet at prioriteringsprosessen for lungetransplantasjon ble oppdatert i eHåndboken 17. oktober i fjor, dette skjedde i det stille uten offentlig kommunikasjon. Prioriteringsprosessen ble oppdatert i samme tidsrom som antall pasienter på ventelisten avtok. Les artikkelen her.
Denne artikkelen avdekker at den overnevnte eHåndboken angir at alder over 60 er en relativ kontraindikasjon, som tilsvarer det som omtales som omtrentlig øvrig aldersgrense – mens dokumentasjon fra Oslo Universitetssykehus oppgir den til 65 år i 2024.
Videre blir det i denne artikkelen undersøkt om årsakene Rikshospitalet har gitt omkring brå fall i ventelistene faktisk kan dokumenteres.
Øvre aldersgrensen er senket fra 65 til 60 år, internasjonalt er den 70 år
Metadata fra OUS/Rikshospitalet viser at dokumentet «Indikasjoner og prioritering for lungetransplantasjon» i eHåndboken ble oppdatert til versjon 4 den 17. oktober 2025. Du finner kildene i den andre artikkelen i serien.
I 2024 var den omtrentlige øvre aldersgrensen (relativ kontraindikasjon) oppgitt til 65 år. I Rikshospitalets oppdaterte eHåndbok er den oppgitt til 60 år. Dette er en endring som ikke er kommunisert på noen annen måte enn gjennom eHåndboken.
Nedjustering av alder fremstår påfallende i kontrast til den anbefalte internasjonale aldersgrensen på 70 år. Det blir ekstra oppsiktsvekkende når Mette-Marits lungelege Are Martin Holm, som står bak endringen i eHåndboken, er medforfatter av de internasjonale retningslinjene som definerer 70 år som relativ kontraindikasjon (som tilsvarer omtrentlig øvre aldersgrense).
Det er imidlertid ikke mulig å fastslå om dette var den eneste endringen som ble gjort i prioriteringsprosessen i oktober. Endringer i medisinske terskelverdier eller prioriteringskriterier har betydning for hvilke pasienter som vurderes som aktuelle for venteliste.
Tidligere versjoner av dokumentet er ikke offentlig tilgjengelige, det finnes derfor ingen dokumentasjon som kan benyttes til å sammenligne eventuelle andre endringer. Selv om tidligere versjoner skulle bli offentliggjort i ettertid, vil det ikke være mulig for offentligheten å verifisere endringen, dette fordi versjonene ikke var offentlig tilgjengelige da S&P avdekket forholdet.
Kan ventelisten ha falt brått fordi flere ble transplantert?
Den 19. desember i fjor ble det annonsert at Mette-Marits lungesykdom, fibrose, hadde utviklet seg og at det ville bli aktuelt med en lungetransplantasjon.
Det ble avholdt pressekonferanse på Rikshospitalet samme dag, hvor overlege Are Martin Holm blant annet omtalte at ventelisten for tiden er kort. Han forklarte at ventelisten var blitt redusert fordi det ble gjennomført mange lungetransplantasjoner i 2025.
Imidlertid viser tall fra Scandiatransplant, som for øvrig er innmeldt av Rikshospitalet selv, at det ble gjennomført 37 lungetransplantasjoner i 2023, 31 i 2024 og 36 i 2025. Tall fra tidligere år blir uvesentlige ettersom man ikke blir satt på venteliste før man har en antatt levetid på ett til to år.
Begrunnelsen som ble gitt i desember samsvarer ikke med at ventelisten ble redusert med 46 %, samt at 34 % av pasientene har blitt borte fra ventelisten. Reduksjonen kom brått i siste kvartal i fjor og vedvarte inn i første kvartal i år. Detaljene og kildene relatert til den brå reduksjonen i ventelisten finner du i den første artikkelen i serien.
Kan ventelisten ha falt brått på grunn av naturlige svingninger?
Fredag (5. juni) ble det avholdt en ny pressekonferanse på Rikshospitalet i forbindelse med at kronprinsesse Mette-Marit samme dag ble satt på venteliste for lungetransplantasjon. I tillegg til å opplyse om prioritering og kriterier for lungetransplantasjon, viser overlege Are Martin Holm til eHåndboken og det aktuelle dokumentet som ble oppdatert 17. oktober i fjor.
Videre oppgir Holm at det nå er åtte på liste. Samtidig gir han to nye årsaker til at ventelisten brått ble redusert.
Den første årsaken Holm oppgir er at det skyldes naturlige svingninger. Denne begrunnelsen er grundig ettergått av S&P i den første artikkelen i denne serien. Verken den norske historiske statistikken eller statistikken fra andre nordiske land svingninger i denne størrelsesorden, det finnes heller ingen andre offentlige statistikker som tilsier at antall lungesyke har gått ned tilsvarende i den aktuelle perioden.
Kan ventelisten ha falt brått på grunn av nye medisiner for cystisk fibrose?
Den andre årsaken Holm oppgir er at nye medisiner for cystisk fibrose har redusert køen. Dette har S&P nå ettergått.
En ny generasjon legemidler, kjent som CFTR-modulatorer, har redusert behovet for lungetransplantasjon blant pasienter med cystisk fibrose. Kaftrio ble tilgjengelig for norske pasienter 1. juni 2022. Erfaringer fra Danmark og Sverige, samt andre norske kilder, viser at effekten av CFTR-modulatorene kom kort tid etter at behandlingen ble tatt i bruk.
Historisk utgjorde cystisk fibrose 10,8 prosent av lungetransplantasjonene i Norge, tilsvarende et gjennomsnitt på 3,3 transplantasjoner årlig. Ifølge kilder S&P har funnet frem til, og som er oppgitt i et eget dokument nederst, må dette tallet ha falt umiddelbart i 2022, 2023 og 2024 etter innføringen av CFTR-modulatorer.
Interessant nok uttalte Holm til Stiftelsen Organdonasjon i januar i år at behovet for nye lunger i denne pasientgruppen nesten hadde forsvunnet etter innføringen av Kaftrio, videre at ingen pasienter med cystisk fibrose ble lungetransplantert i Norge i 2025.
S&P kan derfor ikke se sammenhengen mellom cystisk fibrose og den brå reduksjonen i ventelisten som oppsto i siste kvartal i fjor og første kvartal i år.
Kan en nedjustert omtrentlig aldersgrense fra 65 til 60 forklare den brå reduksjonen?
Det er naturlig å vurdere om de tre forklaringene fra Rikshospitalet samlet kan ha bidratt til reduksjonen i ventelisten. S&P kan ikke utelukke at det har bidratt, men med bakgrunn i omfattende gjennomgangen av offentlig tilgjengelige kilder, kan S&P konkludere at antallet pasienter ville vært for få i det aktuell tidspunktet til å dekke for nedgangen.
Norsk forskning på lungetransplantasjon viser at medianalderen blant de transplanterte er 55 år. Det betyr at halvparten av pasientene er yngre enn 55 år, mens den andre halvparten er eldre. Forskningen viser også at pasienter opp til 67 år har blitt lungetransplantert.
Det finnes imidlertid ingen offentlig tilgjengelig statistikk som viser aldersfordelingen, eller hvor mange pasienter som har vært mellom 60 og 65 år. S&P kan derfor ikke fastslå i tall hvilken betydning den nedjusterte aldersgrensen har hatt. I tillegg må vi ha i bakhodet at også andre prioriteringskriterier kan ha blitt strengere i oktober i fjor.
S&P finner det sannsynlig at pasienter over 60 år kan ha stått på ventelisten, samt at reduksjon i aldersgrensen kan ha påvirket antall på ventelisten.
Få pasienter på venteliste øker overlevelsessjansene
På fredagens pressekonferanse fortalte overlege Holm at ventetiden på transplantasjon blir kortere som følge av at færre pasienter står på ventelisten. Tidligere ble omlag 20 prosent av pasientene på ventelisten ikke transplantert, dette omfattet både pasienter som døde mens de ventet og pasienter som ble tatt av ventelisten fordi de ble for syke før et egnet donororgan ble tilgjengelig.
Få på venteliste øker overlevelsessjansene vesentlig for dem som står på venteliste, mens sjansene reduseres tilsvarende for alvorlig syke pasienter som av ulike årsaker ikke får stå på venteliste.
Det er nettopp derfor spørsmål om ventelister, prioriteringskriterier og endringer i disse har stor offentlig interesse. For pasienter som står utenfor ventelisten kan slike beslutninger få betydning for liv eller død.
Har du opplysninger eller erfaringer knyttet til denne saken? Samfunn og Politikk tar imot tips. Ta kontakt via kontaktskjema du finner her, eller send en e-post til post@samfunnogpolitikk.no. Henvendelser behandles fortrolig.
DENNE ARTIKKELEN ER DEL AV EN SERIE
Rikshospitalet senket øvre aldersgrensen for lunge-transplantasjon fra 65 til 60 år samtidig med brått fall i antall pasienter på liste
RELATERTE ARTIKLER
KILDER
OUS eHåndbok
Indikasjoner og prioritering for lungetransplantasjonOslo universitetssykehus
LungetransplantasjonTidsskrift for Den norske legeforening
Lungetransplantasjon i Norge 1999–2020Scandiatransplant
TransplantasjonsstatistikkStiftelsen Organdonasjon
Intervju med Are Martin Holm, januar 2026Samfunn og Politikk
Kildedokument cystisk fibroseNational Library of Medicine
Indications for Lung Transplantation
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >