Den nye femte statsmakten
Uavhengige medier har vokst så mye at de nå omtales som en ny femte statsmakt som utfordrer den tradisjonelle pressen. Mens redaksjonelle medier må forholde seg til eiere, subsidier og populistiske strømninger, vinner uavhengige medier tillit ved å presentere alternative perspektiver og avsløre saker før den etablerte pressen.
23. august 2025 | SAMFUNN
Bilde: KI/S&P
Pressen blir omtalt som den fjerde statsmakt etter regjering, storting og domstoler. Etter at sosiale medier fikk fotfeste, har pressen blitt utfordret av stadig flere uavhengige medier. Dette har ført til at den tradisjonelle pressen nå gjerne omtales som redaksjonelle medier, og de nye som uavhengige medier. Ikke forveksle uavhengige medier som sosiale medier selv om de ofte publiserer der, andre kanaler er strømmetjenester som YouTube, podcast og nettsider. Dette er kanaler som også redaksjonelle medier benytter i dagens mediebilde.
Uavhengige medier har nå så mange lesere at de omtales som den femte statsmakt. Dette ble diskutert under en debatt på Arendalsuka i år.
I mange år avviste politikere og redaksjonelle medier de nye uavhengige mediene som fake news. I denne valgkampen har vi imidlertid sett at både politikere og presse tar uavhengige medier på større alvor – nettopp fordi de har blitt den femte statsmakt.
La oss se litt på pålitelighet i både redaksjonelle og uavhengige medier.
Folk har stort sett tillit til redaksjonelle medier, men mange tenker ikke over at disse må forholde seg til en eier, abonnementstall og pressestøtte.
En eier legger føringer på den politiske tilhørigheten. Konkurranse fra uavhengige medier fører til at redaksjonelle medier i større grad blir styrt av abonnementstall. Folk avslutter abonnementet dersom de er uenige i en fremstilling. Derfor lar mediene seg styre av populistiske meningsstrømninger i folket – dette fører til populistisk journalistikk, hvor klanderverdige forhold ofte blir lagt lokk på. Selv om redaksjonelle medier benytter pålitelige kilder, utelater de ofte å presentere alle sider av en sak slik at den ikke står i kontekst til faktiske forhold. Samfunn og Politikk har tidligere sendt en henvendelse til VG angående det nevnte, men fikk som svar at de ikke har kapasitet til å svare.
At redaksjonelle medier svikter i sin samfunnsrolle kan forklare hvorfor uavhengige medier har fått fotfeste.
NRK, TV 2, mindre og lokale medier får pressestøtte. Dette er også en utfordring for pålitelighet. Stortinget gir pressestøtten, å legge seg ut med den som brødfør deg kan bli problematisk. Samfunn og Politikk har funnet frem til 149 medier som i fjor fikk til sammen 413 millioner kroner i støtte, hvorav Klassekampen alene fikk 45 millioner. Du finner listen i lenke nederst. I tillegg fikk NRK 7,49 milliarder i støtte og TV 2 150 millioner.
En annen utfordring med redaksjonelle medier er at kommunikasjonsbyråer og tankesmier opererer mellom politikere og pressen, og næringsliv og pressen. Disse er betalt av politiske partier, organisasjoner og privat næringsliv, og har blant annet som formål å påvirke folket gjennom medier.
La oss se på uavhengige medier. Noen er kun meningsstyrt – de forholder seg ikke til faktiske forhold eller pålitelige kilder. Andre benytter kilder som ikke er pålitelige, altså det vi kaller fake news. Dette gir grunn til bekymring, vi bør alltid sjekke kilder.
Likevel er det mange uavhengige medier som forholder seg til pålitelige kilder. Felles for dem er at de uttrykker meninger basert på faktiske forhold. Det tilsvarer lederinnlegg eller kommentarer som vi finner i de redaksjonelle mediene. Sett i lys av at de redaksjonelle mediene ikke opplyser de bakenforliggende politiske standpunktene i forhold til eiere, populistiske strømninger og pressestøtte, er faktisk uavhengige medier mer transparente og oppriktige enn redaksjonelle medier.
Samfunn og Politikk er å betrakte som et uavhengig medium, det er ingen bakforliggende aktøtrer som styrer hva som kommer på trykk. Artikler som blir publisert er basert på faktiske forhold og pålitelige kilder, men hevder ikke å være politisk nøytral og er dermed politisk transparent.
Uavhengige medier har omtalt flere store nyhetssaker lenge før de redaksjonelle, som Oljefond-skandalen og den nylige NAV-skandalen. I fremtiden kommer vi til å se mer av dette om ikke de redaksjonelle mediene endrer kurs.
KILDER
Samfunn og Politikk
PDF Pressestøtte medierMedietilsynet
Pressestøtte TV 2Medietilsynet
Pressestøtte NRKArendalsuka-debatt
Program
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >