Kronprinsesse Mette-Marit, avbildet før lungesykdommen. Foto: Fjellnisse, CC BY-SA 3.0
Satt på transplantasjonslisten
Fredag 5. juni 2026 meldte Kongehuset at kronprinsesse Mette-Marit er satt på venteliste for lungetransplantasjon, med henvisning til hennes livstruende kroniske lungesykdom. Ifølge hennes lege ved Rikshospitalet har en omfattende medisinsk vurdering plassert henne blant dem som skal transplanteres så snart som mulig, noe som betyr at operasjonen nå kan komme når som helst. Mens Mette-Marit venter vil hun ikke kunne arbeide eller utføre offisielle oppdrag.
Fredag ettermiddag holdt kronprinsessens lege, Are Holm, og hjerte- og lungekirurg Arnt Fiane pressekonferanse på Rikshospitalet for å redegjøre for hva avgjørelsen innebærer. Meldingen kom dagen etter at kronprinsessen torsdag besøkte Rikshospitalet.
Familien har samlet seg rundt Mette-Marit. Prinsesse Ingrid Alexandra har vendt hjem fra studiene i Australia for å være nærmere familien og vil fortsette som utvekslingsstudent i Oslo, mens kronprinsen justerer sitt eget program for å tilbringe mer tid med henne. S
Samtidig har kronprinsessens eldste sønn, Marius Borg Høiby, begjært seg løslatt fra varetekt med henvisning til morens alvorlige sykdom. Dette i forkant av dommen som faller 15. juni i straffesaken mot ham. Politiet har allerede avvist Høibys begjæring.
Kronprinsessen skal ikke prioriteres foran andre
Å bli satt på venteliste betyr ikke å komme inn i en fast, nummerert kø. Kronprinsessen har ikke forrang fremfor andre. Hvem som blir transplantert handler ikke om hvem som har stått på ventelisten lengst. Når en donorlunge blir tilgjengelig har den en bestemt størrelse og blodtype, det medisinske teamet ser etter den på listen organet passer best til. Passer den til flere faller valget på den sykeste pasienten, den som har minst kapasitet til å vente videre.
Dette gjør ventetiden uforutsigbar. Et passende organ kan dukke opp i løpet av et døgn eller det kan aldri komme. Pasienter på listen må være tilgjengelige døgnet rundt og beredt til å møte opp på svært kort varsel.
Alle lungetransplantasjoner i Norge utføres ved Rikshospitalet som gjennomfører rundt 30 i året. Etter at det i desember ble meldt at Mette-Marit trengte en lungetransplantasjon har ventelisten vært historisk kort, noe som har skapt spekulasjoner om en eventuell prioritering.
Donorlungene må ikke komme fra Norge. Gjennom det nordiske samarbeidet Scandiatransplant, som knytter sammen Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Estland, kan donororganer deles på tvers av landegrensene. I 2025 mottok Norge fire lunger fra utlandet, alle fra Sverige. Det er derfor mulig at kronprinsessen kan få lunger fra et annet land.
Dette venter Kronprinsessen
Det finnes ikke et eksakt svar på hvor lang ventetiden kan bli. Den varierer sterkt, et godt tilpasset organ kan dukke opp raskt, eller ventetiden kan trekke ut. Den typiske ventetiden ligger et sted mellom rundt fem måneder og et år. Når det er en match vil det går fort: en donorlunge kan ikke være utenfor en kropp lenge, en operasjonen må skje innen få timer.
Tidspunktet for å gjennomføre en transplantasjon må rett. Pasienten må være syk nok til å trenge den, men ha begrenset forventet levetid før det i det hele tatt blir aktuelt. Samtidig må pasienten være frisk nok til å overleve et stort inngrep. Settes man på listen for sent, kan pasienten kanskje ikke tåle operasjonen.
Lungefibrose er i seg selv en farlig sykdom som til slutt kan være dødelig, selv om det det symptomene varier. I hvile kan pusten virke fin, men ved anstrengelse klarer lungene ikke å følge med. En transplantasjon regnes som den siste tilgjengelige behandlingen, noe man bare gjør når det virkelig er nødvendig for å redde liv.
Det er også et krevende utsikter. En lungetransplantasjon er blant de mest krevende operasjonene som utføres, med betydelig risiko for komplikasjoner som blødning, infeksjon og avstøtning. Ifølge tall fra Oslo universitetssykehus er rundt 85 til 90 prosent av pasientene i live ett år etter operasjonen, 70 til 75 prosent etter fem år, og om lag 50 prosent etter ti år.
Opptreningen er langsom og krevende. Pasienten må passe nøye på å unngå infeksjoner ettersom kroppen blir mer sårbar og må ta immundempende medisiner resten av livet. En transplantert lunge forblir et fremmedlegeme som krever konstant og ofte intensiv medisinsk oppfølging. Likevel gjenvinner mange pasienter normal lungefunksjon etter en vellykket transplantasjon og kommer tilbake i jobb og til en vanlig hverdag — i det ligger et reelt håp understreker legene.
Legene ved Rikshospitalet henvendte seg til pressen under pressekonferansen og minnet om at det er ulovlig å identifisere organdonor og ba om stor respekt for situasjonen. Bak enhver donasjon ligger et dødsfall og en familie i sorg.