EU varsler om toll på ferrolegeringer

Toll som argument for EU-medlemskap

Toll er et av virkemidlene som sikrer EU fordeler av norske råvarer. Et annet er lovgivning, som vi kjenner fra strøm­direktivet. Videre jobbes det i det stille iherdig med å få EØS innlemmet i mineralforordningen (CRMA), slik at EU i fremtiden kan få råderett over norske mineraler uten at norske myndigheter kan beskytte mineralressurser og dertil hørende næringsliv. En forordning er den strengeste EU-lovgivningen; et direktiv er den nest strengeste, les mer om mineralforordningen her.

Den sittende regjeringen hevder de verner om EØS-avtalen og gjør samtidig sitt ytterste for å holde EU-debatt utenfor valgkampen – dette til tross for at 34 % av norske borgere ikke har hatt anledning til å stemme over EU-medlemskap. Dersom Arbeiderpartiet, og for den saks skyld Høyre, gjennom regjeringsmakt hadde vernet om artikkel 10 og forbudet mot toll, ville det vært plausibelt at de verner om norske interesser. Mangel på sådan vitner om at den egentlige intensjonen er fullt EU-medlemskap – noe som ville vært helt greit om det skjer på åpent og demokratisk vis, slik at befolkningen får anledning til å stemme. Nå tar de fra borgerne den demokratiske retten til både innsyn og innflytelse.

Med ovennevnte i bakhodet ser EUs varsel om toll på ferrolegeringer ut som en brikke i spillet om å få Norge og naturressursene inn i EU. Når vi i tillegg vet at varselet ikke er offentlig, men lekket til pressen, blir det naturlig å stille spørsmål. Støre, Stoltenberg og Eide har gjentatte ganger meldt at Norge kan havne i «trippelskvis» med EU etter at Trump varslet toll. De har blitt omtalt som «redningsmenn» av norsk presse, med bakgrunn i sine gode relasjoner med EU-ledere. I dag svarer Eide, ikke overraskende, at regjeringen vil motsette seg toll på ferrolegeringer – ergo er redningsmennene under utrykning for å pleie sine gode relasjoner med EU-ledere.