Jens Stoltenberg er ikke den samme politikeren som dro

Allerede få måneder etter at Stoltenberg vendte tilbake til Arbeiderparti- regjeringen som Finansminister, fremstår han som en udemokratisk politiker.

26. mai 2025 | INNENRIKSPOLITIKK

Foto av Jens Stolenberg

Foto: Regjeringen.no, Torgeir Haugaard / Forsvaret  


Stoltenberg var populær og respektert

Da Stoltenberg gikk av som statsminister i 2013 var han en populær og respektert politiker. Etter ti år som en av verdens mektigste ledere i NATO var denne oppfattelsen forsterket. Jens Stoltenberg ble tatt i mot med begeistring da han ble finansminister i februar. I disse anstrengte tider har mange vanskelig for å se Jonas, Erna eller Sylvi som statsledere med pondus - uavhengig av hvor man står politisk.

Tilbake i 2013 ble Stoltenberg oppfattet som folkets representant og hadde bred støtte som statsminister. Han ble ansett som en politiker som respekterte og vernet om det demokratiske prinsippet om folkets innflytelse. Populariteten var antagelig farget av hans imponerende politiske karriere og håndteringen av terror-angrepet mot Arbeiderpartiet i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011.

Strategisk spill om mineraler

Det glapp fort for Stoltenberg, etter en knapp måned begynte han å predikere at Norge kunne havne utenfor EUs tollmur som følge av handelskrigen, noe han kaller «Trippelskvis». Vi ble også advart om at Norge kom til å stå bakerst i køen om å forhandle med USA, noe som var usannsynlig ettersom Donald Trump ønsker mineraler-leveranser fra Norge. Og riktig nok, statsminister Støre og finansminister Jens Stoltenberg fikk møte den amerikanske presidenten i Washington allerede 24. april.

Etter det mye omtalte møtet hevdes det ikke lenger at vi står bakerst i køen, nå heter det at videre tollforhandlinger avventes. Det vil egentlig si at regjeringen ikke ønsker å inngå en handelsavtale med USA fordi Ap’s politikk er å følge EUs politikk. Det sentrale punktet er at Ap ønsker å gi råderett over norske mineraler til EU i en forordning ved navn CRMA, dette offentliggjorde regjeringen i en pressemelding 28. mars bare dager før møtet med Trump, betydningen av dette gikk norsk presse hus forbi.

For å avlede fra ulogiske handlinger som er en følge av regjeringens ikke kommuniserte strategi, benyttes trippelskvis-scenariet. I virkeligheten er trippelskvis umulig fordi det står svart på hvitt i EØS-avtalens artikkel 10 at det er forbudt med toll mellom EU og EØS-landene. EU kan ikke holde Norge utenfor en tollmur, så hvorfor bløffer Stoltenberg for det norske folket? Og enda mer interessant, hvorfor slipper han unna med det?

Udemokratisk og autoritær

La oss se på situasjonen om oljefondet og Palestina. FN viser i brev til Stoltenberg at 6,9% av oljefondet er involvert i selskaper som støtter eller muliggjør grove brudd på folkeretten i Palestina. Den siste måneden har 50 organisasjoner krevd at oljefondet trekker investeringer i ulovlig okkupasjon av Palestina, videre la SV, Rødt og MDG press på Stoltenberg i spørretimen på Stortinget forrige onsdag. Bak seg har de 58% av Norges befolkning som anerkjenner Palestina som egen stat. Allikevel uttalte en tilsynelatende uberørt Stoltenberg til Morgenbladet sist fredag at dagens etiske regelverk for oljefondet er godt nok. Hvorfor ignorerer Stoltenberg folkevalgte og organisasjoner som representerer folket?

Stoltenberg anno 2025 opptrer som om han i kraft av seg selv vet bedre enn folk flest og dermed ikke er forpliktet til å lytte til folket, han fremstår som autoritær (definisjonen av autoritær er å bestemme over andre uten en saklig grunn eller begrunnelse).

Endringen i Stoltenberg bekreftes av forskning

Endringen i Stoltenberg er ikke så oppsiktsvekkende som man skulle tro, det bekreftes av forskning om hvordan makt kan endre en persons karakter (se lenker til relevant forskning under). Det blir interessant å følge hvor lenge Stoltenberg kan skjule seg bak tidligere meritter før presse og velgere avslører Stoltenbergs nye politiske adferd.

RELATERTE ARTIKLER

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >