Vanskelig arbeidsituasjon for norske jordmødre

Ansatte og tillitsvalgte ved fødeavdelingen på OUS har sendt bekymringvarsel til Statsforvalteren - tre jordmødre har sagt opp, i følge VG i dag. S&P ser nærmer på situasjonen.

13. mai 2025 | INNENRIKSPOLITIKK

Bilde som viser en jordmor som støtter en fødende

Bilde: KI/S&P   

Gjennomsnittlig antall jordmødre

S&P har tidligere skrevet et innlegg med tittelen Nordmenn mistet 3.7 gode helseår på 8 år. Innlegget viser til tall fra EU (2014 til 2022) som blant annet viser hvor mange ansatte det er i helsesektoren i europeiske land i forhold til innbyggertall.

I statistikken fremkommer det at Norge hadde litt over gjennomsnittet antall jordmødre i forhold til øvrige europeiske land. Oppslag i pressen de siste årene kan tyde på at denne situasjonen nå er forverret, la oss derfor ta utgangspunkt i at det nå er gjennomsnittlig antall med jordmødre i Norge.

Selv om det ikke er alment kjent vil både helsedepartementet og helsedirektoratet kjenne godt til hvor Norge ligger i statistikken. Spørsmålet er hvordan helsemyndighetene forventer å levere annet enn middelmådige helsetjenester når bemanningen er middelmådig.

Bemannigsrate og kvalitet

I veldrevne virksomheter og foretak er det vanlig å bemanne etter en rate. Virksomheten finner en bemanningsrate basert på hvor mange ansatte som er nødvendige i forhold til den kvaliteten virksomheten ønsker at tjenesten skal ha. Målet er sjelden at kvaliteten skal være fullkommen, man legger seg på en rate som gir akseptable resultater.

For å beskrive hva kvalitet er for en fødende, eller mangel på sådan, finner du nederst en lenke til en artikkel om hvordan Sofie Frøysaa opplevde fødselen.

Ved bemanningsplanlegging for jordmødre vil man ideelt sett vurdere hvor mange jordmødre man trenger i forhold til det forventede antall fødsler i regionen og hva kvalitetsmålet er, det bør kunne forventes at helseforetakene planlegger etter slike prinsipper. Når situasjonen ikke har blitt bedre, kan det blant annet ha følgende årsaker;

  1. at det eneste kvalitetsmålet det styres etter er «trygt»

  2. at det bevisst bemannes til middelmådig kvalitet

  3. at helseforetaket er så dårlig administrert at det reduserer kvaliteten jordmødrene er i stand til å yte

  4. at kvalitetsmålene er urealistiske

Velgerne bør sette strengere krav

Velgerne bør ta inn over seg at helseforetakene synes å ha en målsetning om at man kun skal bemanne gjennomsnittlig og at helsedepartementet bifaller dette. I forbindelse med Stortingsmeldingen om lokale helsetjenester utenfor sykehus, uttalte Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at færre fagfolk må behandle flere pasienter i fremtiden. Dette gjelder også helseforetakene.

Norge trenger en Helse- og omsorgsminister som forstår at god kvalitet på helsetjenester kun er mulig om man bemanner helseforetaket på et nivå som gjør at fagpersoner er i stand til å yte god kvalitet. Dette gjelder både fagpersoner og administrasjon, samtidig må foretaket være tilstrekkelig utstyrt.

RELATERTE ARTIKLER

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >