Bilde: AI/S&P
En alliansebasert tilnærming
I løpet av noen få måneder har USA lansert det som fremstår som landets mest ambisiøse industristrategi noensinne. Bak initiativene ligger erkjennelsen av at tilgang til kritiske mineraler ikke bare er et handelsspørsmål – det er grunnlaget for nasjonal sikkerhet og teknologisk makt. Gjennom disse tiltakene samler USA vestlige allierte på politisk nivå til et felles løft innen KI-infrastruktur og avansert teknologiindustri, ved siden av et bindende rammeverk av avtaler der allierte forplikter seg til mineralprosjekter innenfor alliansen for å sikre vestlig råvareforsyning og beredskap.
Hvorfor nå
Strategien er et direkte svar på en posisjon Kina bygde over flere tiår. Siden 1960-tallet har Beijing ført en bevisst mineralpolitikk – proteksjonisme, prisdumping og kontroll over foredlingsteknologi – som gjorde landet til den dominerende aktøren i den globale mineralforsyningen og en ledende handelsnasjon. Ved å holde tilbake mineraler, innføre eksportkontroll og presse prisene under nivået der vestlige gruver kan overleve, fikk Kina et pressmiddel som kan kvele vestlig industri og våpenproduksjon. Tidligere amerikanske presidenter forsøkte å bryte dette monopolet og mislyktes.
For Trump-administrasjonen handler kampen om to ting på én gang: å bryte Kinas strategiske monopol og å snu handelsunderskuddene som har tæret på amerikansk industri i flere tiår. Det avgjørende skiftet er begrepsmessig – ved å definere tilgang til kritiske mineraler som et spørsmål om nasjonal sikkerhet snarere enn alminnelig handel, har Washington flyttet hele saken ut av frihandelens rammeverk og inn i et der man kan handle med sikkerhetslovgivningens fulle tyngde.
Den første storskalatesten av denne tilnærmingen kom i Ukraina. 30. april 2025 undertegnet USA og Ukraina en avtale som opprettet et felleseid og felles forvaltet gjenoppbyggingsinvesteringsfond, finansiert med halvparten av inntektene fra nye naturressursprosjekter, som ga Washington fortrinnsrett til ukrainske forekomster av litium, titan, grafitt og sjeldne jordartselementer – ressurser midt på det europeiske kontinentet. Ukraina beholdt eierskapet til sine ressurser og retten til å bestemme hva som skulle utvinnes, men avtalen omfattet ikke sikkerhetsgarantien på NATO-nivå som Kyiv hadde ønsket seg. For Washington tjente ordningen et dobbelt formål: å sikre mineraltilgang for egen industri samtidig som man trakk ressurser rett utenfor EUs dør inn i et USA-ledet rammeverk.
Pax Silica
Pax Silica er et USA-ledet multilateralt initiativ lansert i desember 2025 for å sikre vestlig teknologisk lederskap i konkurransen med Kina. Koordinert av det amerikanske utenriksdepartementet samler det allierte nasjoner rundt KI-infrastruktur, halvledere, kritiske mineraler, energi og avansert produksjon. Målet er å bygge den industrielle og teknologiske kapasiteten – forsyningskjedene – som kreves for å lede utviklingen av kunstig intelligens og annen avansert teknologi. Pax Silica er en politisk erklæring snarere enn et bindende handels- eller investeringsrammeverk, men det fremmer og legger til rette for investeringer og avtaler mellom selskaper langs forsyningskjeden.
Ved avslutningen av det andre Pax Silica-toppmøtet i juni 2026 talte initiativet 23 medlemmer: Australia, Finland, Hellas, India, Israel, Japan, Norge, Filippinene, Qatar, Sør-Korea, Singapore, Sverige, De forente arabiske emirater, Storbritannia, USA, EU, Tyskland, Nederland, Kasakhstan, Argentina, Chile, Costa Rica, Panama og EU.
EU, som først vegret seg fordi initiativet utfordrer unionens egen mineral-strategi, har nå sluttet seg til erklæringen som altså ikke er juridisk bindende.
FORGE
Forum on Resource Geostrategic Engagement (FORGE) ble lansert under det hittil største ministermøtet om kritiske mineraler i Washington 4. februar 2026, ledet av utenriksminister Marco Rubio med visepresident JD Vance som hovedtaler. FORGE er ikke-bindende rammeverk for kritiske mineraler, det er i prasis et politisk samarbeid. 54 land deltok, deriblant Europakommisjonen. Med utgangspunkt i Minerals Security Partnership fra 2022 er FORGE et vestlig politisk tilsvar på Kinas dominerende posisjon innen kritiske mineraler: et strategisk rammeverk for retningslinjer mellom USA og landets allierte om mineralutvinning, investeringer og forsyningsforpliktelser.
Målet for dem amerikanske administrasjon er å innføre garanterte minstepriser på mineraler. Ved å fastsette et prisgulv kombinert med justerbare tollsatser vil det skjerme alliertes mineralutvinnings-prosjekter mot kinesisk priskonkurranse og reduserer konkursrisikoen som ellers står i veien for nye investeringer. Allierte som vil delta i det vestlige skjermede markedet på forplikte seg til mineralhandel innen alliansen fremfor import fra Kina. Kostnaden ved å opprettholde prisgulvet skal fordeles på det vestlige markedet, det gjør mekanismen bærekraftig. Investering og eierskap i vestlig mineralindustri kan være offentlig eller privat og tilrettelegges gjennom FORGE.
Land som ønsker å delta i det vestlige mineralmarkedet må inngå en plurilateral mineralavtale ved navn Agreement on Trade and Critical Minerals (ATCM). Står man utenfor kan man forvente toll på kritiske mineraler og produkter derav til USA uavhengig om man deltar i FORGE.
Sør-Korea hadde lederskapet for Minerals Security Partnership (MSP) da USA lanserte FORGE 4. februar 2026, Korea viderførte lederskapet i FORGE til USA overtok 1. juli i år. I følge en pressemelding fra den Koreanske Ambassaden i Washington hadde da følgende land slutte seg til FORGE; Sør-Korea, USA, Japan, Australia, Storbritannia, Frankrike, Canada, Tyskland, Italia, Belgia, India, New Zealand, Sverige, Norge, Finland, Estland og EU-kommisjonen.
Når det gjelder fremdrift til bindende avtaleverk (ATCM) har USA undertegnet intensjonsavtaler, rammeverk og/eller handlingsplaner med 29 økonomier. I 2025; Ukraina, Australia, Malaysia, Thailand, Japan, Kasakhstan, Saudi-Arabia, DR Kongo og i 2026; Bahrain, Argentina, Cookøyene, Ecuador, Guinea, Marokko, Paraguay, Peru, Filippinene, Mexico, Storbritannia, Usbekistan, De forente arabiske emirater, Chile, Bolivia, New Zealand, Polen, Armenia, India, Aserbajdsjan, EU.
EU signerte en intensjonsavtale samt en Aksjonplan for i inngå en plurilateral avtale (ATCM) den 24. april. Forhandlingene er vanskelige fordi FORGE og ATCM er en direkte motpart til EUs eget mineralregelverk, Critical Raw Materials Act (CRMA).
Med New Zealand og Pakistan foreligger det foreløpig bare utkast, ikke signerte avtaler. I tillegg kan flere land ha mineralbestemmelser inkludert i ordinære handelsavtaler med USA, blant andre Kambodsja, Malaysia, El Salvador, Argentina, Taiwan, Bangladesh, Indonesia, Ecuador og Jordan.
Project Vault
Project Vault, lansert 2. februar 2026, to dager før FORGE-møtet, er et omfattende program for strategiske mineralreserver. USA har definert 60 råvarer som kritiske mineraler og sjeldne jordartselementer og erklært tilgang til dem som et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Det rettslige grunnlaget ble etablert gjennom Proclamation 11001, undertegnet av Donald Trump 14. januar 2026, som utløser presidentens fullmakt til å kontrollere mineralimport ved å kreve bilaterale avtaler med eksportland, og til å innføre toll eller utestenge land fra det amerikanske markedet der slike avtaler mangler.
Som følge av denne presidentordren kom det en ny ordre 2. februar 2026 som opprettet Project Vault, et offentlig-privat partnerskap verdt 12 milliarder dollar, finansiert gjennom Export-Import Bank og privat kapital. Det drives av VaultCo LLC, en uavhengig enhet med eget styre og egen ledelse, der EXIM har en observatørrolle uten stemmerett.
Project Vault skal bygge opp strategiske lagre av de 60 definerte mineralene for sivil industri, mens forsvarssektoren dekkes gjennom National Defense Stockpile. Samlet vil dette gi Washington betydelig større strategisk handlefrihet i eventuelle konflikter relatert til kritiske mineraler, handel eller forsvarssikkerhet.
Forsvarsdepartementet har tatt direkte eierandeler i gruveselskaper som MP Materials, Lithium Americas og Trilogy Metals, noe som markerer en ny fase der det amerikanske forsvaret investerer direkte i kommersiell mineralutvinning som del av en nasjonal sikkerhetsstrategi.
Det juridiske arsenalet
Det som gjør strategien håndhevbar, er den amerikanske handels- og sikkerhetslovgivningen som står bak. Proclamation 11001 gir presidenten myndighet over all import av kritiske mineraler. Section 232 i Trade Expansion Act – permanent og forankret i nasjonal sikkerhet – er allerede brukt til å innføre toll på kobber og metallavledede produkter, og har ingen utløpsdato. Da Høyesterett 20. februar 2026 slo fast at presidenten ikke kunne bruke krisefullmakter (IEEPA) som grunnlag for toll, gikk administrasjonen samme dag over til Section 122 i Trade Act fra 1974, en midlertidig importavgift satt til 10 prosent – med trussel om økning til 15 prosent – og med utløp 24. juli 2026. For å sikre kontinuitet utover denne fristen aktiverte den Section 301, som gir myndighet til å utpeke et utenlandsk regelverk – inkludert EUs Critical Raw Materials Act – som en diskriminerende handelshindring.
Den 24. juli 2026 innførte USA generell og permanent toll under Section 301 for tvangsarbeid, det er ventet at det i høst kommer en ny toll under samme seksjon knyttet til overkapasitet. Den 6. august ble det besluttet å innføre toll på polysilisium og produkter derav. Den 13. august ble det besluttet å innføre toll på droner og komponenter. Hjemmelen for de to siste er Section 232 som gir presidenten adgang til å justere importen når den truer nasjonal sikkerhet.
Et samlet ramme- og avtaleverk for kritiske mineraler
Til sammen representerer Pax Silica, FORGE, og Project Vault tre ulike nivåer i én og samme strategi.
Pax Silica forener vestlige allierte rundt en felles forpliktelse til teknologisk lederskap innen KI, halvledere og avansert industri. FORGE er et politisk rammeverket for handel, investeringer og tilgang til kritiske mineraler mellom allierte. Project Vault er rent nasjonalt, et amerikansk lagerprogram som skal sikre egen industri mot forsyningsbrudd. Tollregimet Trump-administrasjonen har etablert underbygger alle tre.
Den plurilateral avtalen og prisgulvet (Agreement on Trade and Critical Minerals-ATCM) er en juridisk bindende forlengelse av rammeverket FORGE som har skapt forvirring.
Styrken ved utformingen i den amerikanske mineralstrategien ligger i sammenhengen: politisk rammeverk mellom allierte, et vestlig mineralmarked, en nasjonal mineralreserve som sikkerhetsnett og tollavgifter som regulerer markedet.
Av stor betydning for Norge
Norge rår over noen av verdens største mineralressurser, blant annet Europas største forekomst av sjeldne jordartselementer, og har en unik finansiell evne gjennom Oljefondet til å utvinne dem uten ekstern kapital. Den kombinasjonen plasserer Norge i sentrum av konflikten mellom USA og EU, USA har uttrykkelig pekt på Norges ressurser og statlige formue som avgjørende for vestlig mineralsamarbeid, mens EU søker kontroll over de samme prosjektene gjennom Critical Raw Materials Act.
Norge sluttet seg til FORGE i juli 2026 etter fem måneder og mindre endringer i retningslinjene.
En detaljert redegjørelse for hvordan denne utviklingen påvirker Norge finnes i Mineraloppropet.
Andre kritiske mineralstrategier
Kritiske mineraler infografikk
KILDER
I – USA strategi og initiativer
.S. Department of State – 2026 Critical Minerals Ministerial
U.S. Department of State – Norway Joins Pax Silica Initiative
Office of the United States Trade Representative – Ambassador Greer Issues Statement on Launch of Critical Minerals Negotiations
Office of the United States Trade Representative – Ambassador Jamieson Greer Announces Critical Minerals Cooperation with the European Union and Japan
European Commission, United States, Japan – Joint Press Statement, 4 February 2026
U.S. Department of the Treasury – Secretary Bessent Convenes Finance Ministerial on Securing Critical Minerals Supply Chains
II – Project Vault og strategiske reserver
Export-Import Bank of the United States – Project Vault and the U.S. Strategic Critical Mineral Reserve
III – Juridisk grunnlag: Proclamation 11001 og handelsmyndigheter
The White House – Proclamation 11001: Adjusting Imports of Processed Critical Minerals and Their Derivative Products, 14 January 2026
The White House – Fact Sheet: Proclamation 11001
US Federal Register - Adjusting Imports of Processed Critical Minerals and Their Derivative Products Into The United States
U.S. GovInfo – Proclamation 11001 (DCPD-202600025)
U.S. Federal Register – Final 2025 List of Critical Minerals
Council on Foreign Relations – A Guide to Trump's Section 232 Tariffs
EveryCRSReport – Section 232 Investigations: Overview and Issues for Congress
Brownstein – Supreme Court Restricts Presidential Tariff Authority Under IEEPA
White & Case – President Trump Orders Critical Minerals Trade Negotiations in Section 232 Action
IV – Kinas mineralposisjon
The Oxford Institute for Energy Studies – China's Rare Earth Dominance and Policy Responses
The New York Times – China Halts Critical Exports as Trade War Intensifies
V – Ukaina-avtalen
Reuters – US and Ukraine Sign Minerals Deal
CSIS – What to Know About the Signed U.S.–Ukraine Minerals Deal
VI – Norge
Regjeringen (Norwegian Government) – Prime Minister Støre's Congratulatory Letter to Donald Trump
U.S. Department of State (Secretary Rubio on X) – Partnership with Norway
utforsk kategorierInnhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv på aktuelle saker. Les mer om S&P her >