Bilde: AI/S&P
En regulatorisk tilnærming
Der USA har møtt mineralkampen med en allianse, et handelsrammeverk og et nasjonalt beredskapslager, har EU valgt en grunnleggende annerledes vei. EUs strategi er regulatorisk snarere enn alliansebasert: den søker å sikre tilgang til kritiske mineraler gjennom bindende lovgivning, sentralisert beslutningsmyndighet og betinget finansiering, samtidig som den bevarer sin frihet til å fortsette å handle med Kina. Målet er ikke å slutte seg til et beskyttet vestlig mineralmarked under amerikansk ledelse, men å beholde europeisk kontroll over europeiske forsyningskjeder – inkludert ressurser som ligger i land utenfor unionen, som Norge og Grønland.
Bakteppet er en strukturell svakhet. EU har svært få mineralforekomster av eget, og for enkelte materialer er unionen nesten fullstendig avhengig av Kina: Kina raffinerer det overveldende flertallet av verdens sjeldne jordartselementer, står for omtrent 98 prosent av den globale raffineringskapasiteten for gallium og leverer nær 97 prosent av EUs magnesium. De europeiske lagrene er så lave at de faktiske tallene er gradert, og Den europeiske revisjonsretten har advart om at innsatsen for å diversifisere forsyningen så langt har gitt begrensede resultater.
Hvorfor nå
EU vedtok CRMA i 2023, og forordningen trådte i kraft i mai 2024, men i mer enn et år forble den i stor grad et rammeverk på papiret: tillatelser tok tid, finansieringen var tynn, og den innenlandske kapasiteten beveget seg knapt. Det som gjorde kritiske mineraler om fra et langsiktig politisk mål til et presserende ett, var ikke selve regelverket, men hendelser utenfor det. Da USA inngikk sin mineralavtale med Ukraina våren 2025 – og sikret seg fortrinnsrett til forekomster midt på det europeiske kontinentet – og deretter trappet opp presset på Grønland, som rår over noen av Europas største uutnyttede mineralreserver, så EU at to av sine få realistiske alternativer til kinesisk forsyning ble trukket inn i et USA-ledet rammeverk. Kinas stadig strammere eksportkontroll på sjeldne jordarter, gallium og germanium gjennom 2025 skjerpet presset ytterligere. EUs svar, RESourceEU, var i praksis en innrømmelse av at CRMA alene ikke leverte, og at unionen var i ferd med å gå tom for tid og alternativer.
Critical Raw Materials Act (CRMA)
CRMA er kjernen i EUs strategi. Politisk vedtatt sent i 2023 og i kraft siden mai 2024 er den en bindende forordning – den strengeste formen for EU-lovgivning, som må innlemmes i nasjonal rett nøyaktig slik den er skrevet, og som går foran motstridende nasjonal lovgivning. Den fastsetter fire mål for 2030: EU skal utvinne 10 prosent, foredle 40 prosent og resirkulere 25 prosent av sitt eget mineralbehov, og ikke være avhengig av ett enkelt tredjeland for mer enn 65 prosent av noen strategisk råvare. Forordningen styrer en liste over kritiske råvarer på 34 kritiske og 17 strategiske mineraler, oppdatert med jevne mellomrom.
CRMA forplikter medlemsstatene til å lete etter mineraler, identifisere utvinningsområder og legge til rette for foredlingskapasitet for å nå EUs produksjonsmål – uten en øvre grense for omfanget. Den er både strategiens politiske virkemiddel og dens juridiske maskineri i én og samme rettsakt.
Beslutninger i Brussel
CRMAs operative mekanisme er utpekingen av strategiske prosjekter, som ikke avgjøres av medlemsstatene, men sentralt av EUs Critical Raw Materials Board i Brussel. Et hvilket som helst selskap – uten krav om at det skal være innenlandsk – kan søke direkte til EU om strategisk status. Godkjenning gir prioriterte beslutninger på hurtigspor og tilgang til finansiering, i bytte mot bindende forpliktelser om å levere mineraler til EU-markedet.
Omfanget er allerede synlig. Den første runden ga 60 godkjente prosjekter – 47 innenfor EU og 13 i tredjeland – og en andre runde ble avsluttet i januar 2026 med mer enn 160 søknader. Gjennom denne mekanismen overføres beslutningen om et tredjelands mineralproduksjon i praksis fra nasjonale myndigheter til Brussel.
RESourceEU: kontroll gjennom finansiering
EUs mest særegne verktøy er finansielt snarere enn juridisk. Gjennom handlingsplanen RESourceEU, vedtatt 3. desember 2025, forpliktet Kommisjonen seg til å mobilisere rundt 3 milliarder euro i EU-midler til verdikjeden for kritiske råvarer i løpet av tolv måneder. Dette omfatter minst 700 millioner euro fra Innovasjonsfondets utlysning i 2026, Den europeiske investeringsbankens forpliktelse på inntil 2 milliarder euro per år til CRM-relaterte prosjekter, og koordinerte instrumenter som InvestEU, Battery Booster og IPCEI – alt samlet under et nytt finansieringsnav for kritiske råvarer.
Avgjørende nok har Kommisjonen knyttet disse pengene til leveranse. Fra 2026 lanserer den en ny tilnærming til prosjektfinansiering bygget på å sikre avtak i EU, og har uttalt at den vil samarbeide med EIB og EBRD om å sette strenge vilkår som sikrer at EU-finansierte prosjekter leverer til de tiltenkte markedene. Dette er kjernen i strategien – kontroll uten eierskap. EU trenger ikke å eie et mineralprosjekt for å styre det; unionen sikrer ressursen ved å gjøre prosjektet finansielt avhengig og knytte den avhengigheten til leveringsforpliktelser, til innlemmelse i listen over strategiske prosjekter, og til underkastelse under EUs beslutningsprosess.
Det regulatoriske økosystemet
CRMA står ikke alene. Et omkringliggende regelverk forsterker den. Net-Zero Industry Act innfører kriterier for motstandsdyktighet og bærekraft i offentlige anskaffelser og auksjoner for nullutslippsteknologi; direktivet om aktsomhetsvurderinger for bærekraft i selskaper (direktiv (EU) 2024/1760) pålegger store selskaper å identifisere og håndtere negative virkninger på tvers av sine aktivitetskjeder; forordningen om utenlandske subsidier gir Kommisjonen myndighet til å undersøke og begrense selskaper som nyter godt av konkurransevridende subsidier fra tredjeland; og forsvarsinstrumentene EDIP og SAFE retter anskaffelser og finansiering mot leverandører etablert i EU og tilknyttede stater.
Noen av disse preferansene er nå uttrykkelige. Under RESourceEU har Kommisjonen bekreftet at arbeidsprogrammet for Horisont Europa for 2026–2027 vil begrense deltakelsen til kinesiske enheter og kinesisk-kontrollerte EU-baserte enheter i alle forsknings- og innovasjonstiltak knyttet til kritiske råvarer, og at den har til hensikt å gjenta denne tilnærmingen på tvers av andre EU-finansieringsinstrumenter. Der slik direkte utestenging ikke brukes, nås det samme målet gjennom innramming snarere enn forbud: gjentakende begreper som motstandsdyktighet, strategisk autonomi, risikoreduksjon og pålitelige partnere fungerer som et strukturelt filter mot ikke-europeiske forsyningskjeder, og unngår den uttrykkelige «kjøp europeisk»-klausulen som ville vært juridisk utsatt etter WTO- og EØS-reglene.
Et forsinket beredskapslager
Til tross for all sin regulatoriske ambisjon erkjente EU først nylig at 2030-målene ikke håndterer forsyningsrisikoen som finnes i dag. 20. mai 2026 ble det kjent at EU hadde satt opp en kortliste – wolfram, sjeldne jordartselementer og gallium, med magnesium, germanium og grafitt som sannsynlig neste skritt – for sin første koordinerte mineralreserve, og var i samtaler med store havner som Rotterdam om lagring. Det er det europeiske svaret på det amerikanske Project Vault, men det kommer sent og beskjedent: der USA bygger reserver tilsvarende ett års forbruk, anslås de europeiske reservene å vare bare uker i en krise.
En strategi for inndemming, ikke ekspansjon
Sett under ett danner elementene en sammenhengende logikk. CRMA gir den bindende juridiske rammen; Critical Raw Materials Board konsentrerer beslutningen; RESourceEU leverer det finansielle pressmiddelet; det omkringliggende regelverket vrir markedet; og beredskapslageret er sikkerhetsnettet. EUs strategi sikrer mineraler ikke ved å bygge en ekstern allianse eller garantere priser, slik USA gjør, men ved å trekke europeiske og tilstøtende ressurser innover inn i ett enkelt regulert marked under sentral kontroll.
Den store svakheten i EUs mineralstrategi
EUs indre marked er mindre enn det vestlige markedet USA setter sammen og mangler et instrument for prisgarantier som kan gjøre nye mineralprosjekter levedyktige, det binder EU til fortsatt frihandel med Kina. Mens unionen strammet inn sanksjonene mot kinesiske leverandører, gikk EU samtidig inn for unntak for forbudte kinesiske brikker for å skjerme bilindustrien – en påminnelse om at europeisk industri ikke kan fungere uten kinesiske råvarer. Strategien ber dermed potensielle investorer i mineralutvinnings-industrien om å akseptere europeisk kontroll uten å kunne garantere minstepris.
I juli 2026 publiserte EU en studie som blant annet bekrefter at USA invester 46 mill EUR mot EUs 5-6 mill EUR, at den amerikanske modellen er markedsbasert mens EUs modell baseres på statsstøtte og lån. Videre at EU har et mangelfullt beredskapslager og ikke minst at EU ikke tilbyr investorer prisgaranti.
At denne studien først foreligger i juli 2026 understreker hvor langt EU ligger. Funnene i studien burde vært identifisert allerede da Trump ga presidentordre om prisgulv i januar.
Av avgjørende betydning for Norge
EU har svært få realistiske alternativer til kinesisk forsyning på det europeiske kontinentet, og Norge er fremst av dem med de tredje største forekomstene av sjeldne jordarter i verden. I tillegg er Norge i en unik posisjon som gjør at mineralutvinning kan finansieres gjennom oljefondet. Ap-regjeringen vil innlemme CRMA i EØS-avtalen, det vil i tilfelle bety at Norge ikke kan investere fra oljefondet, samt at EU for råderett over de norske mineralforekomstene.
En grundig redegjørelse for hva dette betyr for Norge er presentert i Mineraloppropet.
Andre kritiske mineralstrategier
Kritiske mineraler infografikk
KILDER
I – EU Minerallovgivning – CRMA
European Commission – Critical Raw Materials Act
European Union EUR-Lex – Critical Raw Materials Regulation (EU) 2024/1252
European Union – List of Critical Raw Materials
II – Strategiske Prosjekter og beslutningsmakt
European Commission – Selected Strategic Projects under CRMA – 60 Total (47 EU, 13 Third Countries)
European Commission – Strategic Projects Gain Momentum in Second Selection Round
European Commission – Second Call for Strategic Projects Launched – Deadline 15 January 2026
III – EUs finansieringsmekanismer
European Commission – RESourceEU Action Plan, COM(2025) 945 final
European Investment Bank – EIB Steps Up Financing for Critical Raw Materials – Up to €2 Billion
Jacques Delors Centre – The EU's Critical Raw Materials Predicament: ReSourceEU to the Rescue?
EU Parliament - US critical minerals policy and its implications for the EU’s strategic autonomy
IV – Avhengigheter og diversifisering
European Court of Auditors – Special Report 04/2026: Critical Raw Materials for the Energy Transition
Bloomberg – EU to Seek Carve-Out for Banned China Chips
V – Det regulatoriske økosystemet
European Commission – Net-Zero Industry Act
European Commission – Corporate Sustainability Due Diligence
European Union EUR-Lex – Corporate Sustainability Due Diligence Directive (EU) 2024/1760
European Commission – Foreign Subsidies Regulation
European Commission – European Defence Industry Programme (EDIP)
European Commission – Security Action for Europe (SAFE)
VI – EUs mineralreserver
Reuters (via Mining Weekly) – EU Shortlists Tungsten, Rare Earths for First Stockpile to Curb China Reliance
South China Morning Post – EU Picks Tungsten, Rare Earths, Gallium for First Critical Mineral Stockpile
The Deep Dive – EU Mineral Reserve Shows 2030 Targets Do Not Cover 2026 Risk
VII – Eksternt press på Ukraina og Grønland
Reuters – US and Ukraine Sign Minerals Deal
European Commission / Government of Greenland – Memorandum of Understanding on Cooperation in the Raw Materials Value Chain
VIII – Norge og EU
European Commission – Norway and EU Strategic Partnership on Raw Materials
utforsk kategorierInnhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv på aktuelle saker. Les mer om S&P her >