Iran-krigen utløser energikrise i historisk skala
Krigen i Iran har utløst en global energikrise som kan måle seg med oljesjokkene på 1970-tallet, ifølge IEA. Erfaringene fra 1973 viser hvor store konsekvenser slike kriser kan få.
23. mars 2026 | UTENRIKSPOLITIKK
Escort operation in the Strait of Hormuz, photo: U.S. Navy / Wikimedia Commons
Global energikrise
Fatih Birol, administrerende direktør i Det internasjonale energibyrået (IEA), advarer om at krigen i Iran har utløst en global energikrise på nivå med både oljesjokkene på 1970-tallet og ettervirkningene av Ukraina-krigen. Ifølge Birol ble konsekvensene av bombingen av Iran og stengingen av Hormuzstredet i starten undervurdert av verdens ledere.
Han opplyser at krisen allerede har ført til bortfall av rundt 11 millioner fat olje per dag og 140 milliarder kubikkmeter gass—mer enn tidligere store energikriser. I tillegg peker Birol på at forstyrrelser i sentrale råvarer som petrokjemikalier og gjødsel kan forsterke de økonomiske konsekvensene.
Birol fremhever også at angrep i Hormuzstredet, som står for rundt 20 % av verdens oljetransport, har snudd et overskudd i markedet til mangel og økende global uro. Som respons har IEA frigitt 400 millioner fat olje fra strategiske reserver.
Samtidig har USA gitt Iran frist til i dag med å gjenåpne Hormuzstredet, og varslet alvorlige konsekvenser dersom dette ikke skjer.
Oljekrisen 1973–1974
Oljekrisen i 1973–1974 var en forsyningskrise i vestlige land, utløst av at arabiske oljeproduserende stater reduserte produksjonen og innførte boikott mot land som støttet Israel under Yom Kippur-krigen. Dette førte til akutt mangel på olje og kraftige prisøkninger, samtidig som olje ble brukt som et politisk pressmiddel.
Krisen fikk både politiske og økonomiske konsekvenser: Arabiske land styrket sin økonomiske og politiske posisjon, mens vestlige land måtte endre energipolitikken og redusere avhengigheten av importert olje. Samtidig ble maktbalansen i energimarkedet forskjøvet fra internasjonale oljeselskaper til produsentlandene.
På kort sikt førte krisen til rasjonering og restriksjoner. I Norge ble det blant annet innført kjøreforbud på søndager, samt andre begrensninger i biltrafikken. På lengre sikt bidro krisen til økt samarbeid mellom industriland, etableringen av Det internasjonale energibyrået (IEA), og større satsing på alternative energikilder.
RELATERTE ARTIKLER
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >