To tanker i hodet - Mislike Trumps metoder, bidra til positivt resultat
FN fordømmer den militære konflikten mellom USA, Israel og Iran. Likevel gir konflikten mulighet til frigjøring for det iranske folket – en mulighet mange borgere, myndigheter og politikere i den vestlige verden ikke vil anerkjenne.
1. mars 2026 | UTENRIKSPOLITIKK
Photo: U.S. Navy/Wikimedia Commons (Public Domain)
USA og Israels angrep på Iran
USA og Israel angrep Iran fredag. Generalsekretæren i Forente Nasjoner (FN), Antonio Guterres, kunngjorde i går følgende:
"Jeg fordømmer dagens militære eskalering i Midtøsten. Bruken av makt fra USA og Israel mot Iran, og den påfølgende gjengjeldelsen fra Iran i regionen, undergraver internasjonal fred og sikkerhet.
Alle medlemsstater må respektere sine forpliktelser under folkeretten, inkludert FN-pakten. Pakten forbyr tydelig «trussel om eller bruk av makt mot en stats territorielle integritet eller politiske uavhengighet, eller på annen måte som er uforenlig med De forente nasjoners formål."
Se hele uttalelsen i lenke nederst.
Den amerikanske ambassadøren Mike Waltz' redegjørelse til FN i Sikkerhetsrådet lørdag kveld:
"Irans fortsatte satsing på avanserte missilkapasiteter, kombinert med dets avslag på å oppgi sine atomambisjoner til tross for diplomatiske muligheter, utgjør en alvorlig og økende fare. Det internasjonale samfunnet har lenge fastslått et enkelt og nødvendig prinsipp: Iran kan ikke ha et atomvåpen. Dette prinsippet er ikke et spørsmål om politikk; det er et spørsmål om global sikkerhet. Med dette formålet tar USA lovlige tiltak."
Waltz viser deretter til relevante resolusjoner, samt kapitler i FN-pakten som USA mener gir dem juridisk dekning. Se hele redegjørelsen i lenke nederst.
Samfunn og Politikk registrerer at det er delte meninger om lovligheten av angrepet, men diskuterer ikke det juridiske aspektet. Utover fordømmelsen FN har gitt til USA, Israel og Iran, er det opp til FN å granske, avgjøre og eventuelt iverksette politiske tiltak eller sanksjoner mot de nevnte.
Den iranske revolusjonen
Det har gått 47 år siden den iranske revolusjonen i 1979. Revolusjonen førte til at sjah Mohammad Reza Pahlavi ble styrtet etter omfattende protester. Han ble erstattet av et islamsk styre ledet av ayatollah Ruhollah Khomeini. Revolusjonen avsluttet monarkiet og etablerte Den islamske republikk Iran, med et politisk system basert på religiøs autoritet. Dette endret både Irans innenrikspolitikk og forholdet til Vesten.
Det iranske folkets frihetskamp har pågått i flere tiår og omfatter protester mot politisk undertrykkelse, mangel på demokrati og begrensninger på sivile rettigheter. Studenter, arbeidere og kvinner har hatt sentrale roller, særlig under protestene i 1999, 2009 og 2022. Myndighetene har svart med arrestasjoner, vold og drap på demonstranter. Tusenvis av mennesker har blitt drept av regimet i løpet av januar og februar 2026.
Omdiskuterte amerikansk-ledede kriger
Mange sammenligner angrepet fra USA med Gulfkrigen (1990–1991), Irakkrigen (2003–2011) og Afghanistan-krigen (2001–2021). Det går bedre med Kuwait enn Irak og Afghanistan etter krigene: Kuwait har hatt økonomisk fremgang og er politisk stabilt, Irak har hatt økonomisk fremgang og noe politisk fremgang uten å oppnå stabilitet etter Saddam Husseins diktatoriske styre, Afghanistan er tilbake under Taliban-diktatur. USA har hatt allierte da de ledet an nevnte kriger. I dette angrepet mot Iran er Israel alliert, men flere land kan følge. Iran har respondert ved å angripe mål i Bahrain, Irak, Jordan, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater i tillegg til Israel. En oppskalering av krigen synes mulig, likevel må vi ta med oss at USA i denne omgang ikke har invadert med bakkestyrker.
Motivasjon og resultat
Demokrati i seg selv er neppe motivasjon for krigen, men et regimeskifte for å kontrollere at Iran 1) ikke støtter og finansierer terrororganisasjoner, 2) ikke utvikler atomvåpen og 3) ikke kontrollerer energi og transportveier som følge av 1 og 2. Det kan diskuteres hva som kommer først ettersom energi tilsvarer makt, det spiller uansett liten rolle ettersom de tre henger sammen i tilfellet Iran.
Makt gir mulighet til å undertrykke eller frigjøre. Det er et håp der om at angrepet fra USA og Israel kan frigjøre, å avvise dette håpet er ubarmhjertig på vegne av det iranske folket. Det er dessverre slik at borgere, myndigheter og politikere i den vestlige verden tilsidesetter menneskerettighetene til den iranske befolkningen av frykt for at Donald Trump skal lykkes. Dersom resultatet skulle bli at menneskerettighetene blir gjenopprettet i Iran etter 47 år, vil disse menneskene ha tatt feil i sine tolkninger av Trump og undervurdert ham - narrativet de har skapt om Trump som en autoritær og udemokratisk leder vil bli destruert. Det er en mulighet for at demokrater i Amerika og verden forøvrig kan ha tatt feil i sin vurdering av Trump, det gir håp for både befolkningen i Iran og maktbalansen i en ny verdensorden.
Samfunn og Politikk oppfordrer alle vestlige nasjoner til å aktivt bidra til frigjøring av Iran selv om de ikke bifaller Trumps metode. Dette er en mulighet til å gjenopprette menneskerettigheter i Iran etter 47 år, å bidra er en forpliktelse alle demokratier har.
For ordens skyld vil S&P opplyse at artiklene er skrevet fra et liberalistisk, ikke konservativt og ikke sosialistisk standpunkt. S&P etterlyser realisme i tidens politikk og journalistikk.
KILDER
United Nations
Emergency meeting of the Security Council on IranUnited Nations
Statement by the Secretary-General on IranX (Antonio Guterres)
Antonio Guterres condemns military escalation in the Middle EastUnited States Mission to the United Nations
Remarks by Mike Waltz at an emergency UN Security Council briefing on IranYouTube/C-SPAN
US Ambassador Mike Waltz speech to the UN Security Council on Iran attackBritannica
Iranian RevolutionThe Washington Post
Iran's killing of protesters reached levels rarely seenUnited Nations (OHCHR)
UN experts demand transparency and accountability following protests in Iran
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >