Norge inngår i det USA-initierte mineralsamarbeidet FORGE
Fem måneder etter at Trump-administrasjonen lanserte FORGE som erstatter av Biden-administrasjonens MSP, ble retningslinjene oppdatert og Norge er tilsluttet.
16. august 2026
Marte Gerhardsen taler under Arendalsauka 26, foto: S&P
FORGE - Forum on Resource Geostrategic Engagement
FORGE ble lansert 4. februar 2026, under det som ble omtalt som det største diplomatiske møtet om kritiske mineraler i historien. Den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio var vert og representanter for 54 land og EU deltok, deriblant 43 statsråder. Norge deltok kun med diplomater som observatører.
FORGE ble lansert som erstatning for Biden-administrasjonens Minerals Security Partnership (MSP).
FORGE skal samordne vestlig politikk for å akselerere investeringer, omforme den globale prismodellen og redusere avhengigheten av kinesisk forsyningskjeder. Samarbeidet skal gi retningslinjer, politisk støtte og geopolitisk tilpasning for å skaffe kapital og etablere en bærekraftig vestlig mineralindustri.
EU, Japan og USA skrev en felles erklæring om mineralsamarbeid på FORGE-møtet. Norge var avventende, men ti dager senere under Sikkerhetskonferansen i Munchen, uttalte Jonas Gahr Støre til TV2 at Norge vurderte et mineralsamarbeid med USA. Senere på dagen, etter et møte med den amerikanske utenrikministeren Marco Rubio, stilte Støre opp på et bilde med Rubio hvor sistnevnte skrev at han så frem til å inngå mineralsamarbeid med Norge. S&P har tidligere rapportert at imøtekommelse fra EU og Norge på mineralspørsmålet avverget den pågående NATO og Grønland-krisen.
ATCM og prisgulv som mekanisme
USA har som mål å danne en vestlig mineralallianse gjennom en plurilateral handelsavtale ved navn Agreement on Trade in Critical Minerals - ATCM. Dette er en bindende avtale mellom USA og vestlige allierte land hvor kjernen er å etablere garanterte minstepriser for hvert ledd i verdikjeden. Dette vil finaniseres av sluttkunde og håndheves via tollavgifter fra land som ikke inngår i ATCM. Hensikten er å gjøre vestlige mineralprosjekter finansierbare. Uten en garantert bunnpris kan Kina når som helst presse prisene ned og gjøre prosjektene ulønnsomme før de kommer i drift.
24. april gikk EU et steg videre fra erklæringen gitt 4. februar ved å signere en intensjonsavtale og en aksjonsplan med sikte på å inngå en ATCM. Norge var fortsatt avventende og hadde ikke fulgt opp uttalelsene fra Sikkerhetskonferansen ved å inngå noe skriftlig.
EU og Norge vegrer seg for prisgulv
Til tross for at EU har inngått både intensjonsavtale om mineralsamarbeid og en aksjonsplan for å inngå en bindende mineralavtale (ATCM), har EU gitt USA betydelig motstand på området. Dette fordi USAs målestninger for mineralindustrien er i konflikt med EUs minerallovgivning Critical Raw Materials Act - særlig gjelder dette mekanismen for prisgulv.
Den norske regjeringen besluttet allerede i mars 2025 at CRMA skal implementeres i EØS-avtalen, imidlertid ba Stortinget i juni i år om en utredning av et norsk statlig mineralselskap, samt en redegjørelse for implementering av CRMA.
I juli i år publiserte EU en studie som bekrefter at EU ikke har tilsvarende konkursvern som prisgulv gir, videre peker studien på statlige subsidier som løsning. Dette er i direkte konflikt med den amerikanske modellen som er markedsfinansiert, ikke statstøttet. Dette relaterer direkte til Morrow-konkursen og milliarder av tapt statstøtte fordi batterifabrikken ikke kunne konkurrere med Kina på pris.
Norge og Grønland er ressurseiere
Både Norge og Grønland er sentrale i mineralkonflikten mellom EU og USA i kraft av landenes mineralforekomster. USA er selv ressurseier, noe deres mineralpolitikk gjenspeiler. EU, som har svært begrensede mineralressurser i egne landområder, fører en politikk som gjenspeiler at de er importører.
Avvikling av vestens mineralavhengighet til Kina
USA vil avvikle vestens mineralavhengighet til Kina og erstatte markedet med en vestlig mineralallianse. EU ønsker å fortsette frihandel med Kina, men USA har i løpet av 2026 etablert nye tollhjemler som gradvis vil ramme både EU og Norge mineralavtaler ikke inngåes.
Den 6. august signerte president Donald Trump en ny proklamasjon som innfører toll på polysilisium og produkter derav. En uke senere, 13. august, signerte han en tilsvarende proklamasjon om droner og dronekomponenter. Hjemmelen er i begge tilfeller Section 232 som gir presidenten adgang til å justere importen når den truer nasjonal sikkerhet.
Fra 1. januar 2027 kan det amerikanske forsvaret ikke lenger importere forsvarsmateriell som inneholder kinesiske sjeldne jordartsmagneter, wolfram, tantal og molybden. Flere lignende forbud vil komme.
USA innfører prisgulv
Pax Silica er USAs initiativ for å avvikle vestlig avhengighet av kinesisk silisiumproduksjon. Norge sluttet seg til Pax Silicia i mai i år.
USA følger opp Pax Silica ved å innføre prisgulv på polysilisium fra 4. desember i år. Da kan det ikke lenger omsettes polysilisum i USA under en fastsatt minstepris på 21 dollar kiloet, importører som ligger under minstepris må betale differansen i toll. I tillegg kommer 15 prosent toll på de fleste solcelleprodukter i verdikjeden. Norsk waferproduksjon vil rammes ved eksport til USA.
Ettersom Norge ikke har handelsavtale som gir tolltak, vil tollavgifter som kommer som følge av manglende mineralavtale (ATCM) komme i tillegg til ordinær toll (MFN).
Som følge av at G7, EU og Norge motsetter seg ATCM innfører USA prisgulvene ensidig, mineral for mineral, med toll som håndhevingsmiddel — slik det nå skjer med polysilisium. Dette er en tyngre vei for USA å gå enn en felles avtale, men resultatet kan bli det samme, proklamasjonen åpner for at land som innfører tilsvarende tiltak, kan få justert sine vilkår. Det vestlige mineralmarkedet bygges dermed ut sektor for sektor, uavhengig av om avtalen kommer på plass.
Prisgulv er også benyttet i enkeltavtaler mellom USA og private selskaper. Det amerikanske forsvarsdepartementet garanterer MP Materials en minstepris på 110 dollar kiloet for sjeldne jordarter i ti år, mot at staten går inn på eierskapssiden. Japan gjorde det samme med australske Lynas i mars i år, med leveranser frem til 2038.
Norge har sluttet seg til FORGE
Norge har nå sluttet seg til FORGE etter en kronglete vei. Norge hadde sluttet seg til Biden-regjeringes mineralsamarbeid Minerals Security Partnership (MSP) i september 2023. Da FORGE ble lansert som erstatning for MSP i februar skapte dette motstand, antagelig fordi prisgulv (ATCM) ble lansert samtidig og skapte forvirring.
Det har pågått forhandlinger om retningslinjene til FORGE, den opprinnelige teksten som ble lansert 4. februar er nå endret slik at forpliktelsen fremkommer som en bekreftelse av tidligere forpliktelse gitt til MSP, ikke som en ny forpliktelse til FORGE. De nye retningslinjene ble publisert 10. juli, samtidig fremkommer det for første gang at Norge har forpliktet seg til FORGE. Dette i forbindelse med at Sør-Korea overleverte lederskapet av FORGE til USA samme dag som de nye retningslinjene ble offentligjort.
Norske myndigheter har ikke formelt offentliggjort at NORGE har «reforpliktet» seg til FORGE, men statsekretær Marte Gerhardsen i Forsvardepartementet uttalte under et seminar ved Arendalsuken den 10. august at Norge er tilsluttet FORGE.
S&P har funnet et offisielt dokument som viser til at innlemmelse i FORGE sto på dagsorden i Nærings- og fiskeridepartementet den 22. mai i år. S&P har søkt om innsyn i dokumenter knyttet til FORGE og følger saken videre. (Oppdatert 24.08.36: S&P fikk ikke innsyn i saken).
Kommentar fra Samfunn og Politikk
Gjennom en rekke artikler siden mars 2025 har S&P fulgt kampen om mineralene. S&P er kritisk til den norske regjeringens mineralpolitikk og mener den er et uttrykk for en strategi om å føre Norge inn i EU. Regjeringens målsetning om å implementere EUs minerallovgivning CRMA i EØS-avtalen vil redusere norsk suverenitet og føre norske naturressurser inn i overnasjonal forvaltning styrt fra Brussel, les mer i Mineraloppropet.
Regjeringen har ikke inngått en handelsavtale med USA som ville gitt tolltak, intensjon om å føre Norge inn i EU blir dermed ytterligere bekreftet. Regjeringen konstruerer med dette et finansielt motiv for EU-medlemskap hvor argumentet blir at Norge må inn i EU for å oppnå tilsvarende tollavgifter.
KILDER
U.S. Department of State
U.S. Embassy & Consulates in China
Clark Hill
European Commission
Regjeringen
Næringsministeren foreslår Fensfelt-prosjekt som MSP-prosjekt
U.S. Department of State
The Minerals Security Partnership Continues to Expand with Norway, Italy, and India
Regjeringen
Regjeringen
Regjeringen vil innlemme EUs regelverk for kritiske råvarer i EØS-avtalen
U.S. Department of State
Regjeringen
Regjeringen
Koreansk ambassade i Washington
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >