Trump gjentar Grønland-trusler ladet med nye lovhjemler
Under NATO-møtet i Tyrkia uttaler den amerikanske presidenten på nytt at Grønland må kontrolleres av USA, samtidig som han uttrykker misnøye med NATO og gjentar at USA kommer til å trekke tilbake styrker. USA er bedre rustet til å aksjonere mot EU nå enn de var i januar.
8. juli 2026
NATO Summit Ankara 2026, photo by NATO
Bakgrunnen for Grønland-truslene gjør det alvorlig
De nye truslene fra Trump mot Grønland burde ikke komme som en overraskelse, de kommer som følge av langvarig strategisk tilrettelegging fra USA. Det er grunn til å ta den amerikanske presidenten på alvor.
Samfunn og Politikk (S&P) har varslet om situasjonen som nå utspiller seg i flere tidligere artikler. Det europeiske mediefokuset på konflikten mellom USA og EU har vært rettet mot tollavgifter og handelsavtalen mellom partene. Handelsavtalen mellom partene ble inngått i Turnberry i juli fjor, men EU har vegret seg for å implementere avtalen som omsider ble godkjent på forsommeren i år, les mer.
Flere medier hevder at EU stoppet implementeringen av Turnberry-avtalen på nyåret som følge av Trump's trusler mot Grønland, men S&P har rapportert det motsatte - at Trump trakk truslene om Grønland (midlertidig) fordi EU bøyde av ved å inngå forpliktelse om en intensjonsavtale om kritiske mineraler den 4. februar i år. Imidlertid har EU fortsatt ikke fulgt opp med en bindende mineralavtale, dette til tross for at de også inngikk en Aksjonsplan for avtaleinngåelse i april, les mer.
Mineralenes sikkerhetspolitiske betydning
Når Trump-administrasjonen fremhever sikkerhet i Arktisk inkluderer dette mineralressursene. USA har definert 60 kritiske mineraler som nasjonal sikkerhetsanliggende. USA og EU har besluttet mineralstrategier som ikke lar seg forene, EU vil ikke vike til tross for at EU har svært begrensede mineralressurser i egne landområder. Tilgang til kritiske mineraler er sentral i den geopolitiske maktkampen ettersom Kina har kontrollert mineralmarkedet i flere tiår. Lær mer om den geopolitiske situasjonen ved å lese mineralstrategiene til Kina, USA og EU.
Norge er sentral i konflikten
Det er mindre kjent at Norge også er sentral i konflikten. Norge, som ikke er EU-medlem, men EØS-medlem, har verdens tredje største forekomst av sjeldne jordarter etter Kina og Brasil. USA og EU konkurrerer om disse.
Den norske Ap-regjeringen meldte allerede i mars i fjor, noen uker før statsminster Støre og finansminister Stoltenberg møtte Donald Trump i Washington, at de vil implementere EUs minerallovgivning CRMA i EØS-avtalen. Meldingen kom gjennom en prematur pressemelding som kan oppfattes som strategisk for å sende et budskap til Trump-administrasjonen. Statsminister Støre hadde bare måneder før, i et gratulasjonsbrev til Trump da han vant presidentvalget for andre gang, skrevet det motsatte - at Norge vil forsyne USA med kritiske mineraler, les mer.
Norge inngikk ikke handelsavtale med Trump-administrasjonen før fristen utløp 31. juli i fjor. Norge har fortsatt ikke inngått handelsavtale med USA som følge av mineralkonflikten og er pålagt toll under det som USA først hjemlet som IEEPA, men som ble endret til Section 122 i februar etter at USAs høyesterett erklærte IEEPA som ugyldig.
Tollhjemmelen under Section 122 er midlertidig og går ut 24. juli, den blir da erstattet med Section 301 som gir varig tollhjemmel. Høringen knyttet til 301 startet i Washington i går og forsetter til torsdag.
Tollhjemlene til USA må sees i sammenheng med Trumps presidentordre fra januar, Proclamation 11001. Undersøkelsene og mineral-forhandlinger med andre land knyttet til denne ordren skal ferdigstilles innen 13. juli. Ordren innebærer at USA deretter kan pålegge toll, importrestriksjoner og minstepriser på kritiske mineraler.
Tollavgiftene fra USA legges oppå ordinær toll (MFN), land og EU som har handelsavtale, har et øvre tak for samlet generell toll; for EU 15%. Norge har altså ikke tolltak ettersom det ikke foreligger en avtale. Det ligger derfor i kortene at Norge blir rammet av høyere tollavgifter enn EU, les mer.
Men også EU kan forvente nye tollavgifter dersom de ikke inngår en mineralavtale. Samtidig presser EU Norge til å implementere minerallovgivningen CRMA. Om få dager, 10. juli er det møte i EØS-komiteen. Norge skal da implementere 63 nye rettsakter, men CMRA er ikke blant disse. Agendaen før møtet er ikke offentligjort, hvorvidt implementering skal diskuteres er derfor ikke kjent. For øvrig stemte det norske Stortinget for utredning av et statlig mineralselskap 2. juni og utredning av konsekvensene av CRMA, men Stortinget har ikke stemt over CRMA. Les i detalj om situasjonen her.
USAs intensjoner og en mulig konfrontasjon
Gjennom flere uttalelser fra Trump-administrasjonen, har USA invitert EU og Grønland til mineralsamarbeid, til tross for intensjonsavtaler er det ikke inngått bindende avtaler. Vi vet vesentlig mindre om forhandlingene mellom USA og Norge, situasjonens fremstår fastlåst ettersom Norge ikke har lykkes med å inngå en handelsavtale med Trump-administrasjonen. En mineralavtale fremstår uaktuell ettersom regjeringen har gjort det klart at de vil implementere EUs minerallovgivning og dermed forholder seg til EUs mineralforhandlinger med USA. Statsminister Støre har i dag uttalt til TV2 at Norge støtter Grønland og Danmark fullt ut etter de nye truslene fra Trump. For øvrig har den norske regjeringen tatt en særdeles passiv rolle i konflikten som kan bli katastrofal for Norges fremtid, les mer.
Trump-administrasjonen står sterkere på hjemmebane enn de gjorde under Grønlandskonflikten i starten av året, dette fordi de nå har hjemler til å implementere toll, importrestriksjoner og minstepriser på kritiske mineraler. USA har markert sin juridiske styrke ved at de i mai varslet en mulig konfrontasjon med EU, les mer.
Det er mange signaler fra USA som tyder på at en slik konfrontasjon kan komme i sommer. Hvorvidt EU lar seg presse til en mineralavtale med USA gjenstår å se, det gjenstår også å se hva Trump mener når han hevder "kontroll" over Grønland. Betyr det en overtagelse av Grønland, eller er en mineralavtale nok? Dette er av stor betydning også for Norge.
Grønland og Norge i posisjon til å inngå mineralavtaler med USA
Både Grønland og Norge, som ikke er EU-medlemmer, kan inngå bilaterale mineralavtaler med USA. Det er lite sannsynlig at dette vil bety et brudd med EU ettersom EU er helt avhengig av Norge for olje og gass, samt mineralleveranser i fremtiden. Et annet element som er verd å nevne er at Island som ikke er EU-medlem, og som ligger plassert mellom Norge og Grønland i Nord-Atlanteren, skal stemme over EU-forhandlinger i august. Island har allerede en bilateral forsvarsavtale med USA i tillegg til å være NATO-medlem.
USA posisjonerer seg militært
USA har gjentakende varslet at de vil trekke seg fra NATO. De trekker 5000 personell ut av Tyskland og har meldt flere tilbaketrekninger uten at det er kjent hvilke land det gjelder, men Spania og Italia kan bli aktuelle. USA har gjennom Iran-krigen sikret seg kontroll over transportveier til Europa i Midtøsten.
Trump-administrasjonen har flere ganger uttalt at Norge og Polen er strategisk viktige militært, det siste året har USA økt tilstedeværelsen i både Norge og Polen. Trump har under NATO-møtet i Tyrkia denne uken inngått tettere samarbeid med sistnevnte.
Det er sannsynlig at USA veldig snart vil involvere seg militært i å kontrollere skyggeflåten fra Russland via Svartehavet og Nord-Atlanteren, videre i å overvåke infrastruktur og russisk aktivitet i Nordsjøen. En større militær tilstedeværelse vil legge ytterligere press på EU.
RELATERTE ARTIKLER
KILDER
Denne artikkelen er basert på en rekke kilder som er listet nederst i artiklene som er lenket i artikkelteksten over. Nye lenker til denne eksakte artikkelen:
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >