USA utøver den sterkestes rett
Europa står handlingslammet i en ny verdensorden hvor USA etablerer nye regler for vesten. Protester og motstand fra EU har komplisert relasjonen og setter Europa i fare.
8. januar 2026 | UTENRIKSPOLITIKK
Bilde: KI/S&P
Opprør mot Trump’s nye verdensorden
En hel verden har vært i opprør etter at Donald Trump inntok det amerikanske presidentembete for andre gang 20. januar 2025. Donald Trump etablerte en administrasjon av lojale og risikovillige ministre som deler hans proteksjonistisk syn på Amerika og visjonene for den vestlige halvkule.
Etter 2. verdenskrig og den kalde krigen, som endte med Berlinmurens fall i 1989, ble verdensfreden opprettholdt av verdensorganisasjoner som la til grunn et diplomatisk rammeverk for sameksistens, med United Nations og World Trade Organization som de fremste. Rammeverket, lover og regler, som medlemstatene forpliktet seg til å følge var basert på etiske og juridiske prinsipper om rettferdighet. Et rammeverk som skal hindre at de sterke nasjonene på urettmessig vis skal ta for seg av ressursene; både gjennom handel, men også gjennom maktutøvelse.
Dette fungerte relativt greit mellom de tre store verdensmaktene Kina, Russland og USA. Den Europeiske Unionen vil gjerne definere seg selv som en av verdensmaktene, men Europa har verken naturressurser eller militær evne til å hevde seg i verdensmakten, ergo er NATO avgjørende for EU.
Gjennom handelspolitikken har EU gjort seg svært avhengig av Kina, et uføre som gir Kina makt over EU fordi Kina sanksjonerer råvareleveranser etter eget befinnende og kan avskjære leveransene helt dersom Russland går til krig mot ett eller flere EU-land. Det er naivt å tro at Kina vil sitte stille i båten og la USA ta tilbake verdensmakten, Kina vil trolig benytte Russland til å oppnå politiske mål.
Europeiske ledere har ikke verdensmakt
Europeiske ledere predikerer og utøver politikk som om de har verdensmakt, de kan kanskje lure den europeiske befolkningen, men ikke Trump, Putin eller Jinping. Derfor er Europa bare en brikke i spillet om verdensmakten. Dette har vist seg svært vanskelig for Europeiske ledere, som har hatt stor diplomatisk innflytelse i ulike verdensorganisasjoner, å ta inn. De fortsetter det diplomatiske arbeidet og den politiske retorikken som om ingenting har skjedd, men når ikke frem.
Individet protesterer mot den sterkestes rett
Dette er en ny tid hvor den sterkestes rett råder. Det ligger i menneskets natur at vi vil protestere og motarbeide maktbruk, befolkningen ønsker å forholde seg til etiske og juridiske lover, ikke rå makt. Mange opplever situasjonen som en trussel mot både deres identitet og eksistens. Det er neppe en trussel mot eksistensen, men det er en stor trussel mot individets identitet.
Mange av Europas borgere opplever nå å være i en situasjon som mange andre utsatte verdensborgere står i, at de kan miste både individuell og kollektiv selvråderett til et regime. Det er svært vanskelig å forholde seg til den sterkestes rett ettersom den demokratiske eksistensen er basert på prinsipper om rett til å utøve politiske, filosofiske, juridiske, økonomiske eller religiøse trossystemer, les mer her.
Europa trenger realisme
Det som kan redde Europa er realisme. For mange vil denne realismen innebære å innse at Europa ikke har militær makt til å stå alene. De europeisk statsledere svikter når de gir befolkningen inntrykk av at Europa har reell forsvarsmakt. Protester fører ingen steder, det har derimot gjort forholdet mellom USA og EU veldig anspent og kan ha ført til at vinduet til å inngå fordelaktige avtaler er over. De 27 statslederne, og tusenvis at diplomater EU består av, kan ikke utmanøvrere verdensmaktene. Saken er at Europa må velge mellom to sider; diktaturene Russland og Kina på den ene siden, eller den autoritære administrasjonen til Donald Trump på den andre.
Europa trenger statsledere som bringer Europa trygt gjennom denne perioden i verdenshistorien, ikke ledere som fører oss inn i en krig som ikke kan vinnes. Jo lenger det går før EU begynner å samarbeide med USA, jo mindre demokrati og selvråderett vil Europa sitte igjen med.
Kort om den geopolitiske situasjonen
Donald Trump vil ta verdensmakten tilbake fra Kina. Russland er en nær alliert av Kina og en trussel mot Europa, men ikke alene mot USA. Kina tok verdensmakten gjennom handel, for å illustrere Kinas enorme vekst finner du en animert fremstilling her.
Til tross for både uvilje og protester mot USAs politiske metoder, har Donalt Trump gjort store fremskritt for Amerika som verdenmakt det siste året. Dette har han gjort ved å skaffe USA tollinntekter som han har benyttet til å investere i naturressurser USA trenger for å ta makten tilbake fra Kina. Kritiske mineraler og jordmetaler står sentralt da Kina har tilnærmet monopol på de nevnte. Mineraler er helt avgjørende for teknologisk utvikling og produksjon av militære våpen og utstyr. USA har sikret seg tilgang til betydelige mineralressurser gjennom avtaler og investeringer i gruveselskap over hele verden.
Gjennom det nylige angrepet på Maduro/Venezuela har Trump avskåret Russland fra olje og ervervet disse oljeressursene til USA. Trump ser dette som sikkerhetspolitikk fordi naturressurser og handelsmakt gir verdensmakt. Av samme årsak mener han at USA må ha Grønland.
KILDER
Britannica
Survival of the fittestStanford University
The Natural Law Tradition in EthicsEssential Scholars
Essential Natural LawImperial War Museum
Berlin-murenUnited Nations
About the United NationsWorld Trade Organization
About the WTO
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >