Trumps USA-strategi og forholdet til Europa

USAs nasjonale sikkerhetsstrategi

Innledningsvis blir det beskrevet at strategien ikke er forankret i tradisjonell politisk ideologi. Den er først og fremst motivert av hva som fungerer for USA; «America First».

Strategien bærer preg av amerikansk organisasjonspsykologi når den presenterer målene. Amerikanerne skal være dyktige, arbeidsomme og stolte. Strategien vektlegger demokrati og frihet – ikke minst økonomisk frihet. USA skal lykkes ved at Amerika kommer først på alle områder, for statsborgerne, for industrien og for verdenshandelen. Landets interesser og grenser skal voktes av militæret som i større grad skal operere nært eget land, fremfor å delta i andre lands konflikter. USA skal innovere næringslivet og gi arbeid til egne borgere. Verdenshandelen skal skje etter prinsippet om selvforsyning og rettferdighet, hvorav toll er et av virkemidlene. Strategien henviser til Alexander Hamilton, en av USAs grunnleggere, som fremholdt at det var avgjørende for den nyetablerte staten at de ble selvforsynt med råvarer. USA skal sikre tilgang til kritiske mineraler og materialer gjennom egenproduksjon og allianser, dette innebærer også at verdensmarkedet vil bli overvåket av etterretningstjenesten. Videre skal USA gjenerobre energidominans; olje, gass, kull og kjernekraft.

Det som har skapt mest oppmerksomhet fra strategien er det som omtales som The Western Hemisphere, den vestlige halvkule. Etter det strategien beskriver som årelange forsømmelser, skal Monroe-doktrinen bli relansert for å gjenopprette USAs overlegenhet på den vestlige halvkule. James Monroe var president og kunngjorde doktrinen i 1823. Kort fortalt ga den retningslinjer om at USA 1) ikke skulle blande seg inn i europeiske anliggender 2) skulle anerkjenne, men ikke gripe inn i andre kolonier på det amerikanske kontinentet 3) skulle stenge den vestlige halvkule for nye kolonier 4) skulle anse europeisk inngripen i stater på det amerikanske kontinentet som en fiendtlig handling mot USA.

Trump har gjort tilføyelser til doktrinen som kalles The Trump Coronary, den skal sikre USA tilgang til viktige geografiske områder på hele det amerikanske kontinentet. Videre skal tilføyelsen hindre konkurrenter utenfor den vestlige halvkule i å plassere styrker, eie eller kontrollere strategisk viktige aktiva på det amerikanske kontinentet som kan true USAs makt, prioriteringer eller sikkerhetsinteresser.

USAs mål for den vestlige halvkule oppsummeres som «Engasjere og Utvide». USA skal engasjere etablerte venner i halvkulen for å kontrollere migrasjon, stoppe narkotikaflyt og styrke stabilitet og sikkerhet på land og til havs. USA vil utvide ved å dyrke og styrke nye partnere, samtidig som de styrker eget lands attraktivitet som den foretrukne økonomiske og sikkerhetspolitiske partneren på halvkulen.

Strategien beskriver også hva USA ønsker i og fra verden. USA vil sikre at den vestlige halvkule er stabil og velstyrt for å forebygge migrasjon til USA. USA ønsker å støtte sine allierte i å bevare Europas frihet og sikkerhet, samtidig som Europas sivilisatoriske selvtillit og vestlige identitet skal gjenopprettes.

Det erklæres i strategien at tiden for massemigrasjon er over og at President Trump har befestet sin arv som "Fredens President".

USA vil være beredt til å hjelpe, potensielt gjennom mer gunstig behandling i handelsspørsmål, teknologideling og anskaffelse av forsvarsmateriell - de landene som frivillig tar større ansvar for sikkerheten i sine nærområder og tilpasser sine eksportkontroller til USAs.

USA skal styrke kritiske forsyningskjeder på den vestlige halvkule og redusere avhengigheter og øke USAs økonomiske motstandskraft. Koblinger skal skapes mellom USA og partnere på en måte som vil gagne begge sider, samtidig som det blir vanskeligere for aktører utenfor den vestlige halvkule å øke sin innflytelse.

USA vil belønne og oppmuntre regionens regjeringer, politiske partier og bevegelser som i hovedsak er i tråd med USAs prinsipper og strategi. Men skal ikke overse regjeringer med et annet syn, som USA likevel deler interesser med, og som ønsker å samarbeide med USA.

Vilkårene for USAs samarbeidspartnere, og vilkårene for enhver form for bistand USA gir, må være betinget av å redusere fiendtlig utenlandsk innflytelse, fra kontroll over militære installasjoner, havner og nøkkelinfrastruktur til kjøp av strategiske eiendeler i vid forstand.

I et eget kapittel ved navn "Fremme Europas storhet" omtales USAs forhold til Europa. Det påpekes at kontinental-Europas bruttonasjonalprodukt har sunket fra 25 prosent i 1990 til 14 prosent i 2025 – delvis på grunn av nasjonale og overnasjonale reguleringer som undergraver kreativitet og arbeidsomhet.

Her følger gjengivelser fra kapittelet om Europa

Den økonomiske tilbakegangen i Europa overskygges av de reelle og langt mer alvorlige utsiktene til sivilisatorisk utslettelse. Europa står overfor omfattende aktiviteter fra EU og andre overnasjonale organer som undergraver politisk frihet og suverenitet, migrasjonspolitikk som forandrer kontinentet og skaper konflikt, sensur av ytringsfrihet og undertrykkelse av politisk opposisjon, fallende fødselstall og tap av nasjonale identiteter og selvtillit.

Denne mangelen på selvtillit er mest tydelig i Europas forhold til Russland. Europeiske allierte har en betydelig hard maktfordel over Russland etter nesten alle målestokker, bortsett fra kjernefysiske våpen. Som følge av Russlands krig i Ukraina er europeiske relasjoner med Russland nå sterkt svekket, og mange europeere anser Russland som en eksistensiell trussel. Trump-administrasjonen befinner seg i konflikt med europeiske tjenestemenn som har urealistiske forventninger til krigen og sitter i ustabile mindretallsregjeringer, hvor mange tramper på grunnleggende demokratiske prinsipper for å undertrykke opposisjonen. Dette er strategisk viktig for USA nettopp fordi europeiske stater ikke kan reformere seg selv dersom de er fastlåst i politisk krise.

Likevel forblir Europa strategisk og kulturelt avgjørende for USA. Det transatlantiske handelsforholdet er fortsatt en av pilarene i den globale økonomien og for amerikansk velstand. USA har ikke råd til å avskrive Europa – det ville være selvmotsigende med tanke på hva strategien søker å oppnå. Amerikansk diplomati bør fortsatt forsvare genuint demokrati, ytringsfrihet og uforbeholdne feiringer av de europeiske nasjonenes individuelle karakter og historie. Målet vårt bør være å hjelpe Europa med å rette opp sin nåværende kurs. USA vil trenge et sterkt Europa for å kunne konkurrere med suksess, og for å arbeide sammen med USA for å forhindre at noen motstander dominerer Europa.

På lang sikt er det mer enn sannsynlig at enkelte NATO-medlemmer innen noen tiår vil bli majoritetsbefolkninger som ikke er av europeisk opprinnelse. Det er derfor et åpent spørsmål om Europa vil se sin plass i verden, eller sin allianse med USA, på samme måte som dem som undertegnet NATO-pakten.