Trumps fredsråd kan bli avgjørende for Europa
Trumps nye fredsråd kan skape ytterligere splittelse. Mens Europa står overfor krevende og avgjørende beslutninger, kan løsningen ligge i en bilateral avtale om mineraler og forsvar. Dette kan være en muligheten for Norge til å lede Europa gjennom krisen.
20. januar 2026 | UTENRIKSPOLITIKK
Official photos of Donald Trump and Jonas Gahr Støre
National Committee for the Administration of Gaza
Den amerikanske presidenten har stiftet National Committee for the Administration of Gaza (NCAG). I henhold til informasjon fra The White House skal komiteen iverksette fase to i fredsplanen for Gaza og varig fred, stabilitet, oppbygging og velstand i regionen («lasting peace, stability, reconstruction, and prosperity in the region»).
Noen medier omtaler komiteen som et fredsråd, «Board of Peace».
Komiteen ledes av Donald Trump og har følgende komiteemedlemmer: Secretary Marco Rubio, Steve Witkoff, Jared Kushner, Sir Tony Blair, Marc Rowan, Ajay Banga og Robert Gabriel.
Ifølge Al Jazeera skal komiteen ha en tredje linje bestående av statsledere fra inviterte land. Ulike medier melder at blant de inviterte landene er Egypt, Tyrkia, Jordan, Argentina, Canada, Marokko, Frankrike, Russland, Slovenia, Thailand, Vietnam, Ungarn, Kasakhstan, Hviterussland og den Europeiske kommisjon.
Andre medier skriver at inngangsbilletten til deltakelse er 1 billion dollar.
Fredsrådet til Donald Trump kan vise seg å bli organisasjonen som formaliserer den nye verdensorden slik vi har sett den utvikle seg etter at han ble gjeninnsatt som president på denne dag for ett år siden. Det vil bli diplomatisk intrikat å takke nei til et fredsinitiativ fra den mektigste statslederen på den vestlige halvkule. Et avslag vil bli tolket som en avvisning. Dermed vil flere land av strategiske hensyn velge å delta.
Avventende statsledere
Det kan bli diplomatisk intrikat å takke nei til et fredsinitiativ fra den mektigste statslederen på den vestlige halvkule. Et avslag vil bli tolket som en avvisning. Dermed vil flere land av strategiske hensyn velge å delta.
Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus kontor skal, ifølge BBC, ha uttalt at komiteen ikke er koordinert med Israel og arbeider imot deres politikk.
Europeiske ledere står i en svært vanskelig situasjon ettersom Trump ønsker å splitte EU. En av taktikkene Trump bruker er å forhandle individuelt med EU-land; noen av dem kan komme til å forlate EU, les mer om dette her. Dannelsen av fredsrådet kan bli den avgjørende brikken i spillet om makten. Det kan være fire mulige utfall av dette:
EU sprekker og enkelte land inngår bilaterale forsvars- og handelsavtaler med Trump for å sikre seg mot Russland. De landene som da gjenstår i den Europeiske Union vil kunne stå overfor en krig med Russland som de ikke har militær styrke til å vinne, les mer her. Russland har Kina på sin side.
Dersom EU klarer å holde sammen står de foran en stor utfordring. USA kommer mest sannsynlig til å ta kontroll over Grønland og Norge som fører til at EU mister kontrollen over mineral-ressurser. EUs eneste mulighet blir da å vende seg til Kina for tettere samarbeid ettersom EU er helt avhengig av mineralleveranser utenfra, les mer her. Og selv da, om EU har en solid og pålitelig avtale om mineralleveranser til våpenproduksjon, kan disse leveransene bli avskåret av USA eller deres allierte. EU kan ikke vinne en krig; å tro det er den største og farligste misoppfatningen som eksisterer i den europeiske sfære i dag, les mer her. Resultatet kan være at Europa blir delt mellom USA eller Russland.
EU snur og slutter seg til Trumps visjoner for den vestlige halvkule og inngår en bilateral mineral- og våpenavtale, les mer om USAs strategi her.
Kongressen i USA og det amerikanske folket kommer sammen og feller Trump. I dag er det varslet aksjoner over hele USA. Det er mulig å felle Trump.
Norge har en sentral, men ukjent rolle
Ifølge flere norske medier har også Norges statsminister Jonas Gahr Støre mottatt en invitasjon, men ikke tatt stilling til deltakelse.
I anledning den pågående Grønland-krisen sendte Støre og den finske presidenten Alexander Stubb søndag en melding til Trump for å roe situasjonen. Trump svarte Støre med følgende melding; “Siden landet ditt besluttet å ikke gi meg Nobels fredspris for å ha stoppet 8 kriger pluss, føler jeg ikke lenger noen forpliktelse til å tenke utelukkende på fred.”
President Trump har antagelig en lang rekke uavklarte temaer med statsminister Støre. USA har definert 60 kritiske mineraler som nasjonalt sikkerhetsanliggende og norske mineraler utgjør en sentral rolle. Tilbake i november 2024 ga Støre en forpliktelse (commitment) til Trump i gratulasjonsbrevet etter at sistnevnte vant presidentvalget. Her skriver Støre blant annet:
«Som en av de største leverandørene av kritiske mineraler til USA, og med Europas største påviste forekomst av sjeldne jordartsmetaller, er Norge forpliktet til å levere bærekraftige og sikre verdikjeder for avansert amerikansk produksjon.»
Men i mars 2025 publiserte regjeringen en pressemelding om at de jobber for å implementere EUs mineralforordning CRMA i norsk lov. Videre ble løftet fra gratulasjonsbrevet ikke fulgt via en handelsavtale med USA; Norge er et av få land som fortsatt ikke har inngått en avtale etter at USA påla tollavgifter i april 2025.
Donald Trump er antagelig ikke fornøyd med den norske statsministeren og hvordan han har håndtert sin relasjon med USA. Les om flere situasjoner, inkludert Nobel fredspris-disputten, her.
Jonas Gahr Støre kan lede Norge og Europa inn i trygghet
Norge er ikke EU-medlem og står friere enn EU-landene. Ettersom USA ikke har pålagt noen av sine forsvars- og handelsallierte å endre styreform (bort fra demokrati), burde Norge inngå en forsvars- og handelsavtale med Trump for å trygge landet fra Russland. En slik avtale burde vært inngått innen fristen for tollforhandlingene som gikk ut 31. july i fjor, men det er fortsatt mulig.
For få dager siden, den 16. januar, skrev underskrev Trump en presidentordre (Proclamation 11001) som beordrer administrasjonen til å forhandle om mineralavtaler og prisgulv for mineralindustrien med allierte land.
Det ville også vært strategisk i forhold til EU å ha et mineralrikt land på kontinentet som ikke er okkupert av Russland. Ukraina er som kjent mineralrikt, men mye av ressursene ligger i Russland-okkuperte områder og USA har gjennom avtale sikret seg halvparten av ressursene.
En mer langsiktig strategisk tilnærming til situasjonen, fra både EU og Norges side, vil føre lenger enn den kortsiktige strategien som hittil har vært ført. Nye valg vil komme i USA, og selv om konservatismen i USA vil bestå og Europa dreier i samme retning, vil situasjonen kunne normalisere seg igjen. Jonas Gahr Støre har antagelig sin siste mulighet til å endre strategi; forutsatt at han utviser nødvendig statsmannskaliber, kan han potensielt lede både Norge og Europa inn i trygghet.
Hva burde USA og Trump gjøre?
Sørge for at Venezuela blir demokratisk. Ikke gå lenger med Grønland enn å frigjøre dem fra Danmark, la demokratiet bestå og inngå en mineral- og forsvarsavtale med dem. Tilby EU en bilateral mineral- og forsvarsavtale.
Dette innlegget er skrevet som informasjon til samtiden og dokumentasjon for ettertiden.
KILDER
BBC
Israel pushes back on Trump’s picks for executives on the Peace BoardThe White House
Comprehensive plan to end the Gaza conflictAP News
Trump’s Board of Peace includes several invited leadersThe Hill
Trump puts a $1 billion price tag on permanent seats on the Gaza Peace BoardTime
Trump says there is no need “to think purely of peace” in letter to NorwayRegjeringen
The government will incorporate the EU’s rules on critical raw materials into the EEA Agreement
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >