Formuesskatten bidrar til EU-utjevning
Formuesskatten blir presentert som god sosialistisk fordelingspolitikk, men stadig flere bedriftseiere flytter utenlands som følge av skatten og tar med seg både norsk kapital og skattebidrag ut av landet – er dette virkelig god fordelingspolitikk?
27. july 2025 | KILDER | INNENRIKSPOLITIKK
Bilde: KI/S&P
Norsk næringsliv
Det norske næringslivet går særdeles bra sammenlignet med andre europeiske land. Lav arbeidsledighet blir knyttet til en sunn økonomi, men det er ikke dermed sagt at lav arbeidsledighet er ensbetydende med velferd for arbeidstakeren slik regjeringen liker å fremstille det. Den reelle situasjonen er at arbeidstakere i lavtlønte yrker ikke lenger kan opprettholde en levestandard over fattigdomsgrensen. Denne situasjonen kommer som følge av at Norge er utsatt for sosial dumping som følge av EØS-avtalen som trådde i kraft i 1994.
Sosial dumping
Sosial dumping er et uttrykk som brukes om at arbeidstakere, ofte utenlandske, har lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn det som er normalt for samme type arbeid (Store Norske Leksikon).
EØS-avtalen ga Norge tilgang til EUs indre marked, men også retten til fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer som nå dekker EUs 27 medlemsland og tre EØS-land. Konsekvensen av de fire frihetene opp mot verdien av tilgang på EUs indre marked er aldri utredet fordi Arbeiderpartiet og Høyre har vekslet om regjeringsmakten siden EØS-avtalen trådte i kraft, begge partiene er EU-tilhengere og ønsker fullt medlemskap.
For å være konkurransedyktige i EUs indre marked har norske produkter og tjenester hatt en kontinuerlig utfordring som ligger i at Norge er et høykostland. Tilgang på billig arbeidskraft er så viktig for konkurransen at fagforeningene ganske raskt ga opp kampen i frykt for å miste arbeidsplasser, dermed klarte de ikke å opprettholde minstelønninger på nivået det tidligere var. De norske regjeringene har hatt en kontinuerlig utfordring med å holde norsk lønnsvekst på et nivå som ikke overgår EUs lønnsvekst.
Grafen viser utviklingen i lønnsnivå i Norge og EU målt som indeks (1995 = 100). En indeks betyr at startåret (1995) settes lik 100, og at alle senere verdier viser prosentvis endring relativt til dette året. For eksempel betyr en verdi på 105 at lønnsnivået har økt med 5 %. Finn tallgrunnlag i kilder nederst.
Norsk eierskap
Utenlandske arbeidere er ofte ansatt i europeiske bedrifter, det betyr at utbytte (kapitalen) bedriften eller selskapet har ervervet seg gjennom norske arbeidsplasser i Norge blir tatt ut av landet. Dermed har utenlandske eierskap direkte negativ påvirkning på norsk verdiskapning. I neste omgang fører det at det blir færre norske eiere og færre norske investeringer.
Norsk eierskap er viktig for å sikre at potensialet som ligger i norsk næringsliv kommer Norge til gode. EU-tilpasning betyr i praksis at norsk næringsliv blir holdt tilbake, noe som ikke bare påvirker den norske evnen til verdiskapning, men også evnen til velferd, til sikkerhet og til suverenitet.
Formuesskatten
Arbeiderpartiet hevder at formuesskatt er god fordelingspolitikk og dette appellerer naturlig nok til sosialistiske velgere. Men med bakgrunn i overstående er det grunn til å vurdere dette med et mer kritisk blikk.
Stadig flere norske bedriftseiere tar med seg sin kapital og flytter ut av Norge. Én ting er at formuesskatten regjeringen vil ta inn uansett blir borte ved flytting, en langt mer alvorlig konsekvens er at norsk eierskap blir redusert og andelen utenlandske eiere større.
Som om ikke dette er nok blir Norge gjennom stadig nye EU-lover forpliktet til å benytte leverandører i EU-land. Et rykende ferskt eksempel på dette er EUs mineral-forordning CRMA, les mer her. Norge kan i stadig mindre grad prioritere eller verne om norske bedrifter, dermed innebærer norsk eierskap en direkte utfordring for EU-tilnærmingen. Det er faktisk slik at det er i Arbeiderpartiets interesse at norsk eierskap reduseres ettersom deres mål er EU-medlemskap, dermed stiller Arbeiderpartiets engasjement for formuesskatten seg i et annet og sløret lys.
Dessverre blir norske velgere ikke tilstrekkelig informert når formuesskatten diskuteres, med bakgrunn i ovenstående er det grunn til å være skeptisk selv om man støtter fordelingspolitikk.
KILDER
Store norske leksikon
Sosial dumpingStore norske leksikon
EUs indre markedTallgrunnlag hentet fra Eurostat
Purchasing power parities
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >