Inngått handelsavtale mellom USA og EU påvirker Norge
Den amerikanske presidenten har forhandlet frem 15% ensidig toll på varer fra EU. La oss se nærmere på hvorfor EU måtte akseptere dette og hvordan dette påvirker norsk sikkerhet.
28. juli 2025 | KILDER | INNENRIKSPOLITIKK
Ursula von der Leyen and Donald Trump, Photo: EU, 2025 / EC – Audiovisual Service (CC BY 4.0)
Bakgrunn og rammer for avtalen
Allerede før Donald Trump ble innsatt som president for andre gang i januar i år, kom det signaler om at han ville føre en mer proteksjonistisk politikk til fordel for amerikanske interesser. På det Trump kalte «Frigjøringsdagen» 2. april, presenterte administrasjonen globale tollsatser. EU ble varslet en tollsats på 20 %, mens Norge fikk 15 %. USA begrunner tollsatsene med handelsunderskudd. Det er riktig at USA har et betydelig handelsunderskudd overfor EU, mens det for Norge er omstridt hvorvidt dette faktisk er tilfelle, avhengig av beregningsmetode. Underveis i forhandlingene med EU truet Trump med tollsatser på opptil 30 %
I går inngikk Donald Trump og EU president Ursula von der Leyen en handelsavtale i Turnberry i Skottland. Avtalen er overordnet og politisk i sin karakter, detaljene må fortsatt forhandles. I hovedsak vil europeiske varer bli tillagt et tak på 15% toll, enkelte varer er unntatt fra toll, mens stål og aluminium vil bli møtt med høyere satser.
Selv om von der Leyen på pressekonferansen uttalte at halvledere («semiconductors») omfattes av 15 %-satsen, uttalte USAs handelsminister Howard Lutnick at spørsmålet ville bli avklart senere. Dette er verdt å merke seg. Halvledere er komponenter som brukes i elektronikk og databrikker, men produksjonen av dem er avhengig av en rekke kritiske mineraler og sjeldne jordarter. Dette er et sentralt, men lite kjent, tema i konflikten mellom USA, EU og Kina.
Kritiske mineraler er sentrale for transatlantisk handel og forsvarssikkerhet
Kritiske mineraler er essensielle, ikke bare for produksjon av teknologiske produkter, men også for industri, energi og forsvar. De brukes blant annet i produksjonen av halvledere («semiconductors»), databrikker («computer chips»), magneter og batterier. Disse komponentene er nødvendige i biler, mobiltelefoner, datateknologi, forsvarsmateriell og fornybar energi. Å sikre tilgang til kritiske mineraler er derfor blitt et sentralt spørsmål for både økonomisk konkurranseevne og nasjonal sikkerhet.
Tilbake i februar i år ble Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy kastet ut av Det ovale kontor etter at han nektet å inngå en mineralavtale med Trump-administrasjonen. Etter betydelig press og redusert militær støtte fra USA inngikk Ukraina avtalen den 30. april.
Avtalen ga USA omfattende tilgang til ukrainske mineralforekomster, noe som samtidig har lagt press på EU. Bakgrunnen er at Europa er 98 % avhengig av import av sjeldne jordarter til teknologi, energiomstilling og forsvarsindustri. Det er ikke nok mineralforekomster på EUs landområder til at EU kan bli selvforsynt med kritiske mineraler, hvilket i praksis betyr at EU ikke er i stand til å forsvare seg selv i en langvarig krig uten en partner utenfra.
Denne siden av de transatlantiske forhandlingene med USA har ikke blitt kommunisert, men den forklarer at USA har sterkere kort enn handelsunderskudd i forhandlingene, det er årsaken til at EU må bøye seg.
Det er samtidig verdt å merke seg at det fortsatt er uklart om halvledere («semiconductors») er inkludert i avtalen eller ikke, det kan vise seg å bli viktig.
Gjennom avtalen har USA uansett demonstrert sin posisjon som den dominerende makten i NATO. NATO er sterkere som følge av avtalen som er inngått, dermed er også Norge tryggere.
Norske mineralforekomster og tollforhandlinger
USA ønsker også tilgang til norske mineraler. Finansminister Jens Stoltenberg har bekreftet at det forhandles om både forsvarsmateriell fra USA og mineraler fra Norge, det siste noe unnvikende. Det sentrale spørsmålet i forhandlingene er i hvilken grad Trump legger press på Norge for å sikre USA førsterett til mineralene. I så fall vil det kunne sette EU og mineralforordningen CRMA som skal implementeres i EØS-avtalen på sidelinjen, les i detalj om EUs minerallovgivning her.
Forhandlingsfristen med USA går ut om et par dager. Lite har kommet frem både fra forhandlingene som nå pågår og møtet som fant sted i april mellom statsminister Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Donald Trump i Det hvite hus. Det norske folket har i liten grad blitt involvert i problemstillingen.
Spørsmålet er om Norge på sikt bør knytte sin forsvars- og sikkerhetspolitikk tettere til EU eller til USA. Det er en avgjørende beslutning for Norges fremtidige sikkerhet, særlig ettersom EU ikke vil være i stand til å forsvare verken seg selv eller Norge uten støtte utenfra i overskuelig fremtid.
Norske mineraler vil antagelig avgjøre tollsatsen Norge blir sittende igjen med. Dersom regjeringen fastholder sin beslutning om å gi EU råderett over norske mineraler gjennom den nevnte CRMA-forordningen, må Norge ta den økonomiske konsekvensen. Når EU i tillegg har varslet Norge om toll på stål, bør det skape debatt om regjeringens intensjoner. Vil EU i fremtiden både få råderett over mineralene og samtidig legge toll på dem slik at vi ikke kan foredle dem i Norge?
Det kan virke som regjeringens eneste vurdering og strategi er å følge EU uten hensyn til norsk suverenitet og sikkerhet. USA kan gi oss forsvarssikkerhet uavhengig av NATO, med Russland som nabo i øst er det naturlig at alle muligheter blir utredet.
Nå gjenstår det å se hvor de norske tollforhandlingen med USA lander.
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >