Misforstått motstand mot effektivisering?
Kommunenes økonomi ble ytterligere svekket i 2024 i henhold til SSB. Det kan ha mange årsaker at trenden fortsetter å peke nedover, men kan en vesentlig årsak være at standardisering av norske kommuner blir bremset av misforstått motstand fra lokaldemokrati og fagforeninger?
17. mars 2025 | INNENRIKSPOLITIKK
Bilde: KI/S&P
Frykt for å miste autonomi
Autonomi (selvråderett) er et viktig prinsipp både for lokaldemokratiet og enkelte fagområder, som pedagogikk. Spørsmålet er om de nevnte har misforstått det slik at standardisering vil begrense deres autonomi. Standardisering er ikke en reform eller en foretaksmodell.
Norske kommuner vil kunne bli betydelig effektivisert ved standardisering, eksempelvis innenfor eldreomsorg og utdanning. Samtidig ville det jevne ut forskjeller i tjenesteytelsene mellom kommunene.
Hva er standardisering?
Standardisering er å løse en oppgave etter en bestemt prosedyre innenfor like enheter eller fagområder. Det er altså prosedyrer for drift av en virksomhet eller enhet. Det kan innbefatte alt fra implementering og bruk av digitale løsninger til noe så enkelt som at sykepleiere vasker hendene.
Standardisering er nok mest kjent i det private næringsliv som en viktig faktor for lønnsomhet. Men det er også vanlig at staten standardiserer, eksempelvis NAV. Nå skal vi ikke diskutere her hvor vellykket eller ikke NAV-reformen har vært, men når det gjelder standardiseringen som skal drifte i henhold til reformen har NAV svært mye å gå på. At det er forskjell på de to kommer sjelden frem i offentlige debatter om NAV.
Hvor vellykket en standardisering er kan blant annet måles i hvor mange avvik virksomheten har og hvordan disse avvikene påvirker driften og økonomien. La oss si at 80% av driften utføres i tråd med prosedyren, men 20% avviker fra prosedyren. Man vil da 1) søke å forbedre driften ved å forbedre prosedyrene for å redusere avvikene og 2) sørge for at man har prosedyrer for å behandle avvik på en tilfredsstillende måte.
Autonomi er uavhengig av standardisering
Ovennevnte har ingenting å si for autonomien til en kommune, de har fortsatt selvråderett over ressursene sine. Det har heller ingen påvirkning for en pedagog i skolen, de kan fortsatt utøve sitt yrke autonomt. De ville derimot ha flere midler til rådighet.
Selv om norske kommuner har prosedyrer, og store kommuner standardiserer sin drift, er selve effektiviseringsprosessen lite effektiv i seg selv. Det har stort sett vært opp til den enkelte kommune å lage egne prosedyrer og standarder for sine enheter, det vil si at hundrevis av kommuneadministrasjoner bruker ressurser på å finne opp hjulet på nytt mens verden rundt utvikler seg stadig hurtigere. I tillegg til unødvendige kostnader dette påfører skattebetalerne, har det ført til at det er forskjeller på tjenesteytelsene i norske kommuner, noe som bryter med velferdsstatens idé om likhet for alle.
Eksempel fra Skien Kommune
En revisjonsrapport fra januar i år viser at Skien kommune har omfattende systemsvikt i bemanningsplanlegging av Helse- og velferdsenheten. Sykefraværet var på hele 11,4% i 2024. Ifølge Halvor Berg-Hanssen, som er bystyrerepresentant for Høyre i den Høyre-styrte kommunen, har det kostet kommunen 140 millioner. Dette beløpet fremkommer ikke i revisjonen, men det er neppe et tall som har kommet frem etter en grundig konsekvensanalyse, den egentlige kostnaden er nok mye høyere.
Rapporten viser at Skien kommune ikke har forståelse for, kompetanse til eller ressurser til å etablere de prosedyrene som er nødvendig for å sikre bemanningen i enheten. Dersom kommunen hadde hatt en overordnet prosedyre for bemanningsplanlegging som tar hensyn til alle elementene som må ligge til grunn for god bemanningsplanlegging, ville man kunne redusere både administrasjonskostnader og sykefraværet vesentlig, ikke bare for denne enheten men for alle enhetene i kommunen.
Gevinst for alle kommuner
Ved standardisering vil metodikken og verktøyene som brukes være like for alle kommuner. Argumentet om ulike behov er ikke relevant ettersom gode standardiseringsprosedyrer er dynamiske og kan skalere opp og ned etter enhetens størrelse.
Også kommunale bemanningsbehov må være en del av statlige prosedyrer. Dette gjelder både hvordan man kartlegger og planlegger ressurbehovet og hvordan man legger til rette for utdanning for å møte behovet. Staten ligger langt på etterskudd – spesielt i yrkesutdanningen. Dette er store oppgaver man ikke har løst i Norge.
Catch 22
Kommunene bruker store beløp hver for seg for å finne svar på problemstillinger som er like i hver kommune – som Skien kommune i det nevnte tilfellet. Det er en Catch 22 som ingen ende vil ta.
Avslutningvis tilbake til spørsmålet: Har både lokaldemokratiet og fagforeninger misforstått hva standardisering er? Hindrer det effektivisering som vil gi kommunene bedre økonomi og flere midler til rådighet?
KILDER
Statistisk sentralbyrå
KommuneøkonomiSkien kommune/Vestfold og Telemark revisjon
Bemanning og sykefravær i Skien kommuneSkien Høyre
Kan vi få sykefraværet under kontroll?
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >