Norsk sikkerhet i fare etter mislykkede USA-forhandlinger
Regjeringen har ikke inngått ny handelsavtale med USA innen fristen. Dette har større konsekvenser for Norge enn regjeringen gir inntrykk av og setter Norges sikkerhet i fare.
2. august 2025 | KILDER | INNENRIKSPOLITIKK
Næringsminister Cecilie Myrseth. Foto: NFD / David Berg Tvetene
Handelsforhandlinger og demokrati
Fristen for å inngå en handelsavtale med Trump-administrasjonen gikk ut 31. july. Norge ble opprinnelig pålagt en tollsats på 15% som skal gjelde fra 7. august. 15% referer til et tolltak for summen av ny generell toll og eksiterende ordinær toll (MFN). Den generelle tollsatsen er på 10%. The Labour Party government has not succeeded in concluding an agreement; Minister of Trade and Industry Cecilie Myrseth states that the negotiations are continuing.
Både næringsministeren og statsminister Jonas Gahr Støre avdramatiserer konsekvensene det har for Norge at regjeringen ikke har lykkes med en avtale. I tillegg til den alvorlige situasjonen dette setter Norge i, er regjeringens manglende kommunikasjonen en trussel mot demokratiets prinsipper om innsyn og innflytelse. Det er stortingsvalg 8. september og den viktigste saken for norsk velferd og suverenitet blir skjermet fra offentlig debatt.
Konsekvenser for økonomi og forsvarssikkerhet
Tollavgiften har konsekvenser for norsk industri. Selv om handelen med USA bare utgjør rundt 3.7% rammer den enkelte næringer hardt. Men mer alvorlig for Norge er at regjeringen med dette ikke legger til rette for vekst i handelen med USA. Det har to negative virkninger; Norge viser USA at de ikke er interessante som handelspartner og norsk næringsliv låses enda tettere til EU.
Å låse en så stor andel (87%) av norsk handel opp mot én handelspartner som regjeringen gjør her med EU, utgjør en risiko i seg selv. I tillegg har regjeringen advart om at Norge kan komme i en tollkonflikt med EU, noe de omtaler som trippel-skvis. For bare få dager siden varslet EU Norge om toll på ferrolegeringer, til tross for at dette er i strid med EØS-avtalen. Det kan synes som regjeringen ønsker å skape et trippel-skvis scenario for å få konstruere argumenter for et EU-medlemskap.
Mens Norge først hadde en fordel overfor EU ettersom den pålagte tollen til USA var 15%, mot EUs 20%, er situasjonen nå at EU har forhandlet seg ned til et tolltak på 15% mens Norge står i en verre situasjon etter å ha mislykkes i forhandlingene - Norge har ikke tolltak.
Militær sikkerhet
Norge er sterkt økonomisk og strategisk involvert i krigen i Ukraina, Russland anser at alle som bidrar på Ukrainas side er part i krigen. NATO er i en skjør tilstand, den amerikanske presidenten har gjort det klart at handelsavtaler og bilaterale relasjoner er avgjørende for forsvarssamarbeid. Det er derfor svært bekymringsfullt at den norske regjeringen nedprioriterer relasjonen til den eneste allierte som har tilstrekkelig militær styrke til å komme Norge til unnsetning dersom Russland angriper.
Kritiske mineraler er stridens kjerne
Stabil tilgang til kritiske mineraler er avgjørende for industrien, men enda viktigere er at de er essensielle for våpenindustrien. Det er ikke nok mineralressurser på det europeiske kontinentet til at EU kan forsvare verken seg selv, Ukraina, Norge eller Barentshavet uten en alliert partner. Det finnes forekomster, men de blir ikke utvunnet og det tar mange år å etablere gruvedrift.
Russland har tilstrekkelig tilgang på mineraler gjennom sin allianse med Kina. USA inngår mineralsamarbeid over hele verden og investerer i gruveprosjekt på eget kontinent. Mest kjent er avtalen med Ukraina som ble inngått etter vesentlig press fra den amerikanske presidenten Donald Trump mot den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj. Presset besto blant annet i at Trump pleiet relasjonen til den russiske presidenten Vladimir Putin, blant annet tilbød sistnevnte mineraler til USA fra både Russland og de okkuperte områdene av Ukraina.
Da USA sikret seg førsteretten på ukrainske mineraler gjennom mineralavtalen ble situasjonen ytterligere tilspisset for EUs forsvarsevne. Dette forklarer at EU aksepterte et tolltak 15% toll og samtidig inngikk en stor våpenavtale med USA, avtalen ble inngått i Turnberry i Skottland tidligere denne uken før fristen løp ut, les mer her. Samtidig er det uavklart om tolltaket på 15% også gjelder halvledere (semiconductors) som inneholder kritiske mineraler fra Kina.
Mineraler er sentrale i tollforhandlinger mellom Norge og USA
Norge har den største forekomsten av kritiske mineraler på det europeiske kontinentet, funnet på Fensfeltet i Telemark ble kjent i fjor. Det er viktig å påpeke at norske ressurser ikke er tilstrekkelig til å dekke opp for den prekære europeiske mineralmangelen og at det vil ta mange år før en gruve er i drift. EU vil sikre seg retten til norske mineraler og regjeringen planlegger å implementere EU-forordningen CRMA, dette ble publisert i en pressemelding 28. mars i år. CRMA har mekanismer som gir EU råderett over norske mineraler. Strøm-direktivet ACER blir til sammenligning en dråpe i havet.
Trump ønsker norske mineraler for å styrke USAs posisjon i Arktis, samme årsak som han ønsker Grønland. Videre har trolig Trump en intensjon om å blokkere EUs tilgang på mineral-ressurser slik at NATOs medlemsland blir avhengig av USA direkte. Presidenten kan virke både utilsiktet og uforutsigbar, men Trump har en strategisk plan og er i ferd med å utmanøvrere statsleder etter statsleder. Å tro at Støre, Stoltenberg og Myrseth kan matche Trump er i beste fall naivt, noe som bekreftes av at de ikke lykkes med tollavtalen innen fristen.
Den siste uken har situasjonen tilspisset seg og Trump har flyttet atomubåter nærmere Russland som følge av uttalelser fra Dmitry Medvedev. Det er svært sannsynlig at Norge kan bli Putins neste mål.
Ved å inngå en handels- og mineralavtale med USA vil Norge ha forsvarssikkerhet uavhengig av både EU og NATO. Det betyr i tilfelle at Norge ikke kan implementere EUs mineral-forordning CRMA slik regjeringen har planlagt. Vi står foran et Stortingsvalg og Norge trenger en ny regjeringen som enten vil legger ned veto mot mineral-forordningen, eller avgjøre beslutningen gjennom folkeavstemning.
Få mer informasjon i Mineraloppropet.
KILDER
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >