Island sa nei til å gjenoppta EU-forhandlinger

Islendingene viser styrke og selvtillit ved å avvise EU-medlemskap. Landet er uten eget forsvar, men forstår verdien av fisk og mineraler. De har fastslått at EU er for ressursforbrukere, ikke ressurseiere.

30. august 2026

Islandsk flagg

Islands flagg

Har fisk og mineraler, men ingen hær

Island gikk inn i denne avstemningen med to sårbarheter som peker i hver sin retning. Økonomisk hviler landet på ressurser: fisk og kraftkrevende metallindustri. Militært hviler de på støtte utenfra ettersom landet ikke har egen hær. De har NATO og en bilateral avtale med USA fra 1951. Dette gjør Island eksponert for økonomisk tvang fra begge sider av Atlanteren, uten evne til å forsvare seg mot noen av dem.

Press fra EU

EU har investert tid og prestisje i folkeavstemmingen på Island. EU trenger Island på grunn av den strategiske beliggenheten i Arktisk og naturressursene. Brussel taler om Europeisk samhold og vil styrke seg i Arktisk med Canada på vestre flanke og Norge på østre flanke.

Imidlertid gikk EU i sin egen proteksjonistiske felle. I november 2025 vedtok EU beskyttelsestoll på ferrolegeringer og inkluderte for første gang EØS-landene Norge og Island. Islands utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir slo fast at tiltaket bryter med ånden i EØS-avtalen og holdt tilbake signaturen på en forsvarserklæring med EU.

Dobbeltmoralen i Brussel hadde blitt avslørt. EU beskytter industrien i de store sentral-europeiske landene, men behandler allierte ressurseiere som en trussel til tross for at de er avhengige av dem i EUs eget ubegrensede ressursbehov.

Løftene fra Brussel om fleksibilitet for fiskerinæringen i en fremtidig forhandling falt dermed til jorden på Island, velgerne lot seg ikke overbevise.

Press fra USA

Trumps krav om kontroll over Grønland preget valgkampen. Island ligger 290 kilometer unna, og spørsmålet var åpenlyst; står Island for tur? Islands statsminister Kristrún Mjöll Frostadóttir har kalt det et massivt problem at ledere i den frie verden bruker aggressiv og truende retorikk.

USA, som EU, ønsker kontroll over både Arktisk og naturressursene. Mens presset fra EU er proteksjonistisk basert er presset fra USA både proteksjonistisk og maktbasert.

Som Erlingur Erlingsson i Just Security påpeker, kan Danmark ikke påberope seg NATOs artikkel 4 i Grønland-konflikten når aggressoren er alliansens sterkeste medlem USA. Det samme gjelder Island som i tillegg har en forsvarsavtale med USA.

Ja-siden mente EU kunne gi den beskyttelsen NATO ikke lenger garanterer, men faktum er at EU ikke har tilstrekkelig mineralressurser på egen jord til å produsere nok våpen til å forsvare noe EU-land på mange år.

Nei-siden poengterte at EU-medlemskap ikke gir forsvarsevne, bare tapt kontroll over det Island faktisk eier.

Valgresultatet

RÚV meldte søndag at nei-siden vant med 52,5 mot 47,5 prosent. Ja-siden ledet lenge på stemmer fra hovedstaden Reykjavík før distriktene snudde resultatet. Valgdeltakelsen lå på nivå med stortingsvalget i 2024.

Avstemningen er rådgivende, men regjeringen har forpliktet seg til å følge den og hadde på forhånd slått fast at et nei avslutter saken.

Veien videre for Island

Island var delt på midten om EU-medlemskap. Skillet følger geografi og næring, hovedstad mot distriktene.

Problemene som drev ja-siden består. Styringsrenten står på 8 prosent mot EUs 2,25, kronen er volatil og boliglånene dyre.

Nå må Island samle folket i et felles mål om å verne naturressursene, styrke industrien og sikre militær sikkerhet for fremtiden.

EU er for ressursforbrukere, ikke ressurseiere

EUs handelspolitikk er for ressursforbukere, ikke ressurseiere. Verken Island eller Norge har lykkes med å drive priser og styringssrente ned til EU-nivå under EØS-avtalen. Årsaken er at verdien av naturressursene ikke kan materialiseres til fulle under EU-lovgivningen. Situasjonen vil bli enda verre under fullt EU-medlemskap da råderetten over ressursene vil svekkes ytterligere.

Ferrolegerings-saken burde ha endret den norske Ap-regjeringen kurs mot EU-medlemskap. I motsetning til protestene fra Island talte reaksjonen fra regjeringen at de vil bruke tollavgiften som et argument for EU-medlemskap fremfor å avvise den i henhold til artikkel 10 i EØS-avtalen; forbud om toll mellom partene.

Islendingene har besvart spørsmålet Norge har unngått i tretti år: skal et land som eier fisk, vannkraft, olje, gass og mineraler binde seg til en union som først og fremst representerer kjøperne? Svaret fra Island var nei, det styrker den norske nei-siden.

For Storbritannia peker signalet i samme retning: det finnes en levedyktig posisjon utenfor EU, nå planlegges ny oljeproduksjon der EUs regelverk ville lagt begrensninger.

Dette er signaler som tilsier at de nord-atlantiske landene Storbritannia, Grønland, Island og Norge bør samles om en handelspolitikk som tjener ressurseiere.

Les om norske mineraler og Ap-regjeringens plan om å gi råderetten over dem til EU i Mineraloppropet.

RELATERTE ARTIKLER

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >