Mette-Marit har fått nye lunger
Slottet melder at kronprinsesse Mette-Marit har gjennomgått en vellykket lungetransplantasjon ved Rikshospitalet. Hun vil være innlagt i flere uker fremover.
17. juni 2026 | KILDER
Kronprinsesse Mette-Marit. Foto: Dusan Reljin / Det kongelige hoff
Vellykket operasjon
Onsdag 17. juni om morgenen meldte Slottet at kronprinsesse Mette-Marit har gjennomgått en vellykket lungetransplantasjon ved Rikshospitalet, Norges nasjonale sykehus, i Oslo. Kronprinsparet takket for de varme hilsenene den siste tiden og uttalte at omtanken har betydd mye i den krevende situasjonen de står i.
«Lungetransplantasjonen har så langt vært vellykket», uttaler Arnt Fiane, avdelingsleder ved Thoraxkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, som benyttet anledningen til å takke alle i teamet som var involvert i planleggingen og gjennomføringen. I likhet med alle andre nytransplanterte vil kronprinsessen være innlagt i flere uker. Ifølge Are Holm, avdelingsleder ved Lungeavdelingen, er dette fast rutine: medisiner skal justeres, eventuelle komplikasjoner håndteres og opptrening påbegynnes.
Kronprins Haakon vil gjøre tilpasninger i sitt eget program for å være sammen med kronprinsessen i denne perioden. Slottet opplyser at den neste oppdateringen om helsetilstanden er planlagt ved utskriving fra Rikshospitalet, hvoretter det vil følge en lengre periode med rehabilitering og opptrening. I den perioden vil det i utgangspunktet ikke komme flere oppdateringer.
Fra venteliste til operasjonsbord
Meldingen kommer under to uker etter at kronprinsessen ble satt på liste for lungetransplantasjon 5. juni, da den kroniske lungesykdommen hennes ble beskrevet som livstruende. Mette-Marit fikk diagnosen lungefibrose i 2018 – en tilstand der friskt lungevev gradvis erstattes av arrvev, slik at lungene blir stivere og det blir stadig vanskeligere å puste. Helsen hennes forverret seg kraftig det siste året, og siste offentlige opptreden før operasjonen var på slottsbalkongen 17. mai, der hun var avhengig av ekstra oksygentilførsel.
Norge har en offentlig finansiert helsetjeneste, og kandidater til lungetransplantasjon prioriteres etter medisinske kriterier alene, uavhengig av sosial status – en plass på listen ga derfor ingen forrang for kronprinsessen. Når en donorlunge blir tilgjengelig, matches den på blodtype, vevstype og størrelse, og tilbys den sykeste pasienten den passer til. Til enhver tid står bare rundt åtte pasienter på den nasjonale ventelisten, og alle slike operasjoner utføres ved Rikshospitalet, som gjennomfører om lag 30 i året. Donororganer kan også komme fra utlandet gjennom det nordiske samarbeidet Scandiatransplant.
Søkelys på ventelisten
Selve ventelisten har vært gjenstand for Samfunn og Politikks egen dekning. Undersøkelser dokumenterte at den omtrentlige øvre aldersgrensen for lungetransplantasjon ble senket fra 65 til 60 år i oktober i fjor, samtidig som antallet pasienter på listen falt kraftig – en endring som aldri ble kunngjort offentlig gjennom andre kanaler enn sykehusets interne håndbok. Slike beslutninger avgjør hvem som i det hele tatt slipper inn på listen, og for alvorlig syke pasienter som holdes utenfor, kan de være et spørsmål om liv og død.
En ekstraordinær tid for familien
Transplantasjonen avslutter en turbulent periode for kongefamilien. Bare to dager før operasjonen ble kunngjort, ble kronprinsessens eldste sønn, Marius Borg Høiby, dømt til fire års fengsel av Oslo tingrett for to voldtekter og en rekke andre forhold. Han hadde tidligere bedt om å bli løslatt fra varetekt med henvisning til morens alvorlige sykdom, men lagmannsretten holdt ham fortsatt fengslet. Veien videre er fortsatt krevende. Legene ved Rikshospitalet har vært tydelige på at tiden etter en lungetransplantasjon innebærer reell risiko: om lag én av åtte pasienter overlever ikke det første året, og rundt halvparten er i live etter ti år. Mottakere må ta immundempende medisiner resten av livet og være nøye med å unngå infeksjoner, fordi den nye lungen forblir et fremmedlegeme. Likevel gjenvinner mange normal lungefunksjon i løpet av seks til tolv måneder og kan vende tilbake til et vanlig dagligliv – og i det, understreker legene, ligger det ekte håp.
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >