Dette fikk partene i Grønlandsavtalen

Ny avtale supplerer tidligere avtaler

Avtalen som ble undertegnet i New York 22. september endrer og supplerer forsvarsavtalen fra 1951. Under signeringen fremhevet Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, at avtalen anerkjenner Kongerikets suverenitet og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse. Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen uttalte at den ivaretar folkets rettigheter, levebrød og utviklingen av landet. Den amerikanske presidenten, Donald Trump, uttalte at avtalen er fantastisk for partene og og at den vil beskytte Europa. Da Trump på fredag meldte at det forelå en avtale på Truth Social, skrev han at den vi gi USA permanent kontroll over sikkerheten og alle andre behov på Grønland.

Avtalen dekker ni nye forhold

Avtalen bygger på forsvarsavtalen fra 1951, noteveksling fra 1968, forståelsesmemorandumet fra 1991, Dundas-memorandumet fra 2003, Igaliku-avtalen fra 2004 og notevekslingen fra 2020. Ni forhold har kommet til i den nye avtalen.

1. Avtalen kan ikke avvikles

   Artikkel XI slår fast at avtalen ikke har noen sluttdato, den bare kan endres ved gjensidig samtykke. 1951-avtalen var knyttet til Atlanterhavspaktens varighet og ville falt bort med den. Den nye avtalen har ingen slik kobling.

2. Et selvstendig Grønland arver forpliktelsene

   Artikkel X1 forplikter Danmark og Grønland til i fellesskap å sørge for at en eventuell uavhengig grønlandsk stat blir i NATO, om nødvendig ved å søke medlemskap, og uttrykkelig påtar seg alle rettigheter og forpliktelser i avtalen fra uavhengighetsdagen.

   Forordet anerkjenner at Grønlands folk har rett til selvbestemmelse etter folkeretten, og viser til § 21 i selvstyreloven. Artikkel XI legger likevel føringer på hva et ja til uavhengighet vil bety. Grønland kan velge å bli selvstendig, men ikke velge bort NATO-medlemskapet eller det amerikanske forsvarsnærværet.

3. To nye forsvarsområder

   Artikkel IV gir USA adgang til å modernisere og utvide Pituffik, og til å etablere forsvarsområder ved Narsarsuaq og Mestersvig. Etter 2004 var Pituffik det eneste aktive forsvarsområdet. Narsarsuaq var en amerikansk base under og etter andre verdenskrig, Mestersvig er i dag en dansk militær utpost.

   Narsarsuaq ligger i Sør-Grønland, om lag 40 kilometer fra Kvanefjeld og like ved Tanbreez hvor de to største kjente forekomstene av sjeldne jordarter på øya er lokalisert. Mestersvig i nordøst er et gammelt gruvested, hvor bly- og sinkgruven Blyklippen var i drift fra 1956 til 1963.

4. Begrenset behandlingstid for nye forsvarsområder

   Artikkel IV (iii) åpner for at USA kan etablere ytterligere forsvarsområder enn de to som er nevt over. Dersom partene ikke blir enige i den permanente komiteen hvor dette skal behandles innen 90 dager, heves saken til viseministernivå og deretter til ministernivå.

   Tidligere hadde forhandlinger ingen frist, nå kan en uenighet eskaleres oppover i systemet. Fristen flytter en tvist fra embetsverket til politisk nivå innen tre måneder.

5. Ubemannede installasjoner utenfor forsvarsområdene

   Artikkel V pålegger Danmark og Grønland å behandle anmodninger om ubemannede militære installasjoner utenfor forsvarsområdene etter fremskyndede godkjenningsprosedyrer. Dette fantes ikke i tidligere avtaler. Sensorer og ubemannede anlegg kan dermed settes opp uten at noe må omdefineres som base.

6. Rett til forflytning på Grønland

   Artikkel VI gir USA rett til fri adgang og bevegelse mellom forsvarsområdene gjennom Grønland, inkludert territorialfarvannet, til lands, i luften og til sjøs. Amerikanske luftfartøyer kan fly over og lande på ethvert territorium, videre kan amerikanske fartøyer ha undersjøisk adgang til territorialfarvannet uten begrensninger med mindre partene avtaler noe annet.

   To punkt er nye sammenlignet med 1951-avtalen. Amerikanske statsfartøyer får undersjøisk adgang til og bevegelse innenfor territorialfarvannet. Forbeholdet som lå i 1951-avtalen om at adgangen skulle utøves i samsvar med generelle regler avtalt og utstedt av vedkommende danske myndighet i Grønland, er ikke videreført.

7. Investeringskontroll som traktatforpliktelse

   Artikkel X forbyr stater og investorer fra land utenfor NATO, NATO-partnere og EU å ha kontroll, betydelig innflytelse eller tilgang til ikke-offentlig informasjon i særlig sensitive sektorer på Grønland. Unntak forutsetter enighet mellom partene, altså amerikansk samtykke.

   Definisjonen av særlig sensitive sektorer omfatter blant annet kritisk infrastruktur og ressursutvinning, uten uttømmende liste. Danske myndigheter pålegges dessuten konsultasjon med amerikanske myndigheter i slike saker, med modaliteter myndighetene selv fastsetter.

   Dette fantes ikke i noen tidligere avtale. Siden ethvert unntak krever amerikansk samtykke, vil bestemmelsen i praksis fungere som en vetorett over ikke-vestlig kapital i grønlandske mineraler og infrastruktur.

8. Sikkerhet rundt basene, uavhengig av eierskap

   Artikkel VII fastslår at territoriet i nærheten av et forsvarsområde ikke skal brukes på en måte som truer sikkerheten i området. Den gir USA rett til å ta opp bekymringer om enhver bygning, ethvert anlegg eller enhver installasjon i nærheten. Partene skal deretter i fellesskap fastslå nødvendige tiltak.

   Ingen tidligere avtale har hatt en tilsvarende bestemmelse om bruken av områdene utenfor forsvarsområdene.

   Bestemmelsen er stedbasert, ikke investorbasert. Den gjelder uansett hvem som eier bygningen, anlegget eller installasjonen det gjelder - unntaket for EU-investorer i artikkel X gjelder ikke her. Hvor de faktiske fysiske grensene går for forsvarsområdene og «i nærheten av» er ikke definer i teksten.

9. Golden Dome og spionasjebekjempelse

   Forordet nevner uttrykkelig etablering av et Golden Dome-forsvarssystem som en del av formålet med amerikansk militær adgang. Artikkel VII pålegger dessuten danske myndigheter å samarbeide med amerikanske om å motvirke spionasje på Grønland. Ingen av delene lå i tidligere tekster.