Ap-regjeringen har konstruert en farlig krise for å lykkes med EU-medlemskap

Statsminister Jonas Gahr Støre har ledet Norge inn i en farlig posisjon. Faren er reell, den kunne forutsees - og den støtter EUs interesser fremfor norsk suverenitet og velferd. Trump holder Norges skjebne i sin hånd.

21. september 2026

Jonas Gahr Støre i Det hvite hus

Jonas Gahr Støre i Det hvite hus 24. april 2025, foto; Official White House Photo by Daniel Torok


«Knapt noe land vil rammes hardere enn Norge»

Våren 2025 skapte statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg norsk tollfrykt med uttalelser som at «Norge vil havne bakerst i forhandlingskøen» og «knapt noe land vil rammes hardere enn Norge», les mer her. De lanserte et scenario de kalte «trippelskvis», hvor Norge kunne havne utenfor både USAs og EUs tollmur. Ergo, våre statsledere mente tilsynelatende at EØS-avtalen og artikkel 10 hvor det fremkommer at toll mellom partene er forbudt, ikke beskytter Norge. Hvorfor regjeringen ikke vil holde EU til artikkel 10, har befolkningen aldri fått svar på. Løsningen var, i henhold til Ap-regjeringen, å opprette tettere relasjoner med EU av sikkerhetshensyn.

Det gikk ikke som Støre og Stoltenberg advarte

Andre april 2025 lanserte den amerikanske presidenten nye tollavgifter til USA på det han omtalte som «Frigjøringsdagen», den dagen hvor Amerika skulle innføre tollavgifter for å balansere handelsunderskudd med andre land, les mer her. EU ble tildelt 20 % toll og Norge 15 %. Tollsatsene ble offentliggjort med melding om at de kunne forhandles.

Nå gikk det ikke slik som Støre og Stoltenberg forutså. Norge ble ikke hardt rammet, Norge fikk en bedre tollsats enn EU. Videre sto ikke Norge bakerst i køen, som et av de første landene fikk Norge møte den amerikanske presidenten i Det hvite hus få uker senere, den 24. april. Norsk presse roste Støre og Stoltenberg og mente æren skyldtes deres gode diplomatiske evner. Men S&P rapporterte derimot at Trump er interessert i Norge for strategisk beliggenhet i Arktis og norske mineralressurser, les mer her.

De kritiske mineralene

Den 27. februar 2025 hadde Donald Trump og hans nære menn hatt en direktesendt konfrontasjon med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj i Det ovale kontor. Bakgrunnen var at Zelenskyj ikke ville skrive under en mineralavtale med USA uten å få militære sikkerhetsgarantier i Ukrainas krig mot Russland. Etter betydelig press og tilbakeholdt militær støtte skrev Zelenskyj allikevel under mineralavtalen et par måneder senere, 30. april. Dette var et alvorlig tilbakeslag for EU som er avhengig av import ettersom det finnes få drivverdige mineralforekomster i egne landområder, EUs importandel ligger generelt fra 70 til 90 prosent, med 98 prosent importavhengighet for sjeldne jordarter som benyttes til ny teknologi, det grønne skiftet og avanserte våpen.

Trumps jakt på mineraler kommer som følge av at Kina har hatt tilnærmet monopol på mineraler de siste tiårene. Noen av disse mineralene er definert som kritiske, enten fordi de er sjeldne (som enkelte jordarter) eller fordi produksjonen av dem er teknisk utfordrende eller begrenset. Vesten lot Kina overta mineralutvinning og -prosessering som følge av lønnskostnader og miljøhensyn. Dette har gitt Kina stor makt over verdenssamfunnet ettersom mineraler er essensielle for tradisjonell industri, ny teknologi som AI, det grønne skiftet og ikke minst våpenindustrien. For at USA skal bli «Great Again» kreves det sikker tilgang på store mengder kritiske mineraler – derav behovet for vestlig produksjon, les mer her. For øvrig er hele Vesten i samme situasjon, å være avhengig av Kina for kritiske mineraler er ikke bare en trussel mot industrien, men det er også en stor sikkerhetsrisiko.

Donald Trump hadde vist stor interesse for andre mineralrike land, som Grønland og Canada, og sågar uttalt at de var ønsket som delstater i USA – dette ble oppfattet som truende uttalelser. Trump viste også stor interesse for de nordatlantiske landene av hensyn til sikkerhetssituasjonen i Arktis og trusselen fra Russland og Kina.

Støre og Stoltenberg oppnår ingenting i Det hvite hus

Norge er mineralrikt, både på land og på havbunnen. Sommeren 2024 ble det funnet store forekomster av sjeldne jordarter på Fensfeltet i Telemark, noe som endret Norges status på den geopolitiske arenaen fra å være interessant til å bli betydningsfull. Trump jaktet kritiske mineraler, derav ble Støre og Stoltenberg invitert til Det hvite hus allerede i april 2025.

Støre hadde etablert et dårlig utgangspunkt for møtet. Da Donald Trump vant presidentvalget for andre gang i november 2025, sendte Støre et brev til Trump for å gratulere med seieren, i brevet lovte Støre leveranser av kritiske mineraler til USA. I januar 2026, et par uker før Trump ble innsatt som president, skrev regjeringen en intensjonsavtale om mineralsamarbeid med USA. Men, den 28. mars 2026 sendte regjeringen ut en pressemelding om at regjeringen jobbet for å implementere EUs minerallovgivning Critical Raw Materials Act (CRMA) i EØS-avtalen. Dette er den mest inngripende EU-lovgivningen noensinne og vil i praksis gi EU råderett over norske mineralressurser, les detaljene her. Mineralutvinning var verken utredet, evaluert eller debattert, hvilke alternativer som var i Norges interesse hadde ikke stått på dagsorden i Stortinget. Pressemeldingen var svært prematur og fremstår som en melding ment for Trump-administrasjonen. Invitasjonen til Det hvite hus kan ha blitt utløst av nettopp denne pressemeldingen.

Lite, om noe, kom ut av møtet i Det hvite hus 24. april 2025, Støre og Stoltenberg synes ikke å ha benyttet anledningen til å ivareta verken norske industri- eller sikkerhetsinteresser overfor USA, les mer her. Dermed fremsto dette som en ny brikke i strategien Ap-regjeringen hadde lagt for å knytte seg tettere til EU, uten at de informerte befolkningen om konsekvensene for norsk råderett ved å innføre EUs mineralforordning eller om at EU ikke har tilstrekkelig autonom forsvarsevne i overskuelig fremtid - nettopp på grunn av mineralmangel. Mineralimport vil bli avskåret av fienden i krig. Det tar ti til 15 år fra et mineralfunn til mineralene er i produksjon og det er ikke slik at fienden venter til Europa kan forsvare seg.

USA-toll får lite betydning for Norge, men EU innfører tollavgift

I juni 2025 ble styringsrenten satt ned med 0,2 prosent og sentralbanksjef Ida Wolden Bache knuste regjeringens spådommer da hun uttalte at Norge ikke var hardt rammet av tollavgifter og handelskrig, les mer her.

Den 25. juni 2025 ble det kjent at EU varslet Norge om toll på ferrolegeringer (stål- og jernlegeringer) gjennom EØS-avtalen. Dette var overraskende av flere årsaker, USA hadde ikke innført høyere enn generell tollavgift på ferrolegeringer og i henhold til artikkel 10 i EØS-avtalen er det forbudt med toll mellom partene. EU påberopte seg retten til å innføre toll i henhold til artikkel 113 i EØS-avtalen, les mer her. Tollavgiften ble innført 17. november 2025 etter to utsettelser. Island reagerte sterkt på tollavgiften, mens den norske regjeringen aksepterte tollen. Først etter betydelig press fra opposisjonen, uttrykte regjeringen kritikk mot EU, men har ikke innført mottiltak som EØS-avtalen åpner for, les mer her.

Tollavgiften fra EU faller perfekt inn i regjeringens trusselbilde om et trippelskvis-scenario og gir dem et argument for EU-medlemskap, tollavgiften kan derfor være en strategisk skapt situasjon.

Regjeringen avstår fra handelsavtale med USA

EU inngikk handelsavtale (kalt Turnberry-avtalen) med USA bare dager før forhandlingsfristen Trump hadde satt til 31. juli 2025 gikk ut, les mer her. De forhandlet seg ned fra en generell tollavgift på 20 % til 15 %. På dette tidspunktet var den faktiske midlertidige tollavgiften til USA 10 %, generell toll blir lagt oppå ordinær toll (MFN). 15 % refererer til et tolltak som summen av tollavgifter kan gi.

Norge inngikk ikke handelsavtale med USA innen fristen, les mer her. Norge var opprinnelig pålagt et tolltak på 15 %, men uten handelsavtale står Norge nå uten tolltak. Norge, som opprinnelig hadde et bedre utgangspunkt enn EU, var nå i en verre situasjon. Dette bygger ytterligere opp om at regjeringen har skapt en situasjon hvor EU-medlemskap skal fremstå som en god løsning for Norge.

Regjeringen setter Norge i fare

Det ble bekreftet fra regjeringshold at forhandlingen omfattet både forsvarsmateriell og mineraler. Bare noen uker etter at avtalefristen gikk ut ble det kjent at Norge hadde inngått avtale med Storbritannia om kjøp av nye fregatter, ikke USA. Støre uttalte at valget var begrunnet i strategiske og sikkerhetspolitiske hensyn og at spenningen mellom stormaktene over Atlanteren øker, les mer her. Det må bemerkes at dette er en oppsiktsvekkende uttalelse sett i lys av at EU ikke har forsvarsevne til å forsvare verken Norge eller seg selv mot Russland, Kina eller USA. Regjeringen satt med dette Norge i enda større fare ettersom norske naturressurser og den arktiske beliggenheten har større strategisk betydning i den geopolitiske maktkampen enn noe annet europeiske land.

Høsten 2025 får Europa en påminnelse om trusselen fra øst da det aksjoneres mot norske og europeiske knutepunkt med droner og cyberangrep, les mer her. Polen ber NATO om å iverksette artikkel 4, noe USA avviste.

Regjeringen lukker et nytt vindu overfor USA

Under budsjettforhandlingene i begynnelsen av desember 2025 inngår regjeringen et budsjettforlik som hindrer at det kan utlyses konsesjonsrunde for havbunnsmineraler i den gjeldende stortingsperioden, les mer her. Det betyr at en konsesjonsrunde tidligst kan utlyses etter stortingsvalget i 2029. USA har et uttalt ønske om å samarbeide med Norge om å utvikle mineralindustrien for utvinning på havbunnen.

Europas mineralmangel og forsvarsevne

I november 2025 definerte Trump-administrasjonen 60 kritiske mineraler som nasjonalt sikkerhetsanliggende. I desember 2025 skriver seriøse utenlandske medier at EUs minerallagre er så begrenset at de kun er tilstrekkelige til få uker i en krig, les mer her.

NATO-sjef Mark Rutte advarer om at Russland kan angripe i løpet av fem år og at Europa er avhengig av USAs forsvar, les mer her. For øvrig skrev den avgåtte NATO-sjefen Stoltenberg det samme i sin bok «På min vakt» utgitt samme høst: «Vi må ikke skape illusjoner om hva Europa kan utrette på egen hånd», les mer her. Imidlertid uttalte ikke Stoltenberg seg om Europas faktiske forsvarsevne i løpet av 2025, til tross for hva han skrev i boken, og bidro sammen med resten av regjeringen til en falsk opplevelse i befolkningen om at EU kan beskytte Norge.

I løpet av 2025 gjorde Jonas Gahr Støre flere feil som førte til et anstrengt forhold mellom USA og Norge, noe som begrenset fremdriften og tilgangen til investorer for norsk mineralindustri, samt satt eksisterende norsk industri og militær sikkerhet i risiko, les mer her. Det fremstår som feil, men kanskje alle disse var tilsiktet for å få Norge inn i EU.

Støre ble sentral i Grønlandskrisen

I januar 2026 kom Trump med trusler om å overta Grønland og trusler om å gå ut av NATO, men den amerikanske presidenten lot det henge i luften om det var aktuelt med en militær aksjon. Dette førte til NATO-krise, men europeiske ledere og befolkning synes fremdeles å være av den oppfatning at EU kan forsvare både seg selv og Grønland, les mer her. Det eksisterte en kollektiv oppfatning, som kanskje fortsatt eksiterer, om forsvarsevnen i Europa som Trump satt på stadig nye prøver i kraft av å være den sterkeste, les mer her.

Mens Danmark og USA diskuterte Grønlands fremtid i Washington diskuterte Europa en fremtid uten USA i NATO, imidlertid vaer situasjonen mer alvorlig enn europeiske massemedier ga inntrykk av, les mer her. Videre er det få som har fått med seg at EU er mer avhengig av mineralene på Grønland enn USA er, og at USA kan være vel så opptatt av å avskjære EU fra mineralressursene som å utvinne dem selv, les mer her.

I forkant av, og under, møtet i World Economic Forum (WEF) i Davos 19. til 23. januar 2026, er det svært anspent mellom partene. USA har varslet straffetoll til Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Nederland, Danmark og Storbritannia for å ha involvert seg direkte i konflikten om Grønland. Jonas Gahr Støre og den finske statsministeren Alexander Stubb har sendt melding til Trump for å roe ned situasjonen, hvorpå Trump svarte Støre at han ikke føler seg forpliktet til å sette fred foran USA ettersom han ikke mottok Nobels fredspris, les mer her.

Når Trump holder sin tale i Davos 22. januar, har han kvelden før trukket sitt varsel om straffetoll og presenterer at det foreligger en løsning på konflikten. I samarbeid med NATO-sjef Mark Rutte skal han ha dannet et rammeverk for en avtale om Grønland og Arktis. Hva det innebærer er uklart, men det kommer frem i intervjuer under konferansen at avtalen inkluderer militære baser og mineralrettigheter, les mer her.

Gjennombrudd i mineralkonflikten, men ikke allikevel

Den 4. februar 2026 ble det avholdt et historisk ministermøte i Washington, kjent som Inaugural Critical Minerals Ministerial. Møtet ble ledet av Rubio og samlet representanter fra 54 nasjoner, inkludert EU-kommisjonen. Norge deltok som observatør. Under møtet inngikk EU en erklæring om mineralsamarbeid med USA og Japan. Dette er det første formelle tegnet på at det har kommet til enighet om Grønland slik NATO-sjef Mark Rutte og Donald Trump uttalte på World Economic Forum-møtet i Davos i januar.

Den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio møtte således opp på Sikkerhetskonferansen i München ti dager senere med en, i hvert fall midlertidig, løst Grønlandskrise og holdt en forsonende tale 14. februar. Senere på kvelden offentliggjør Rubio, med et bilde av seg selv og Støre på X, at han ser frem til et fremtidig mineralsamarbeid med Norge. Støre har tidligere på dagen uttalt i et intervju med TV 2 at Norge må se på mineralsamarbeid med USA, les mer her. Mineralkonflikten mellom USA og EU angående Grønland og Norge syntes løst, men slik var det ikke helt.

EUs 28. regime og større inngripen i norsk suverenitet

Gjennom 32 år har de sentraleuropeiske landene, som har størst makt i EU, gradvis innført nye direktiver og forordninger hvor de først sikrer seg tilgang til, og deretter råderetten over andre lands ressurser, deriblant de norske. Dette har de oppnådd ved å utvikle et intrikat regel- og lovverk som i praksis fører til at EU sikrer seg råderett. I slutten av februar 2026 innførte EU det 28. regimet som gir EU større makt. EFTA-domstolen slo på samme tid fast at norsk sokkel er inkludert i EØS-avtalen, det vil si at EU i neste omgang kommer til å innføre nye direktiver og forordninger hvor de får råderett over ressursene på havbunnen. Dette betyr ikke bare olje og gass, det vil også bety forekomster av og fremtidig utvinning av mineraler. EU har allerede meldt at de vil legge toll på strøm levert gjennom strømkablene i Nordsjøen (ACER). Fra før har Norge toll på foredlet fisk, noe som ifølge SINTEF har tatt 20 000 arbeidsplasser fra Norge.

Sett i lys av den nye toll på ferrolegeringer danner det seg et bilde av EU i ferd med å stenge Norge ute av det indre markedet, noe som ikke blir motarbeidet av regjeringen. Resultatet er at det sakte men sikkert danner seg en «trippelskvis», dette oppstå fordi regjeringen ikke har ivaretatt norske interesser, verken overfor EU eller USA. De har verken benyttet det enorme forhandlingskortene Norge har i forhold til å levere over 50 prosent av EUs olje- og gassbehov eller Norges mineraressurser, for å nevne noe. Samtidig unnlater regjeringen å inngå en handelsavtale med USA, noe som fører til stadig nye og høyere tollavgifter. På den måten undergraver de USA som marked og gjør Norge mer avhengig av EU.

Alt dette bidrar til regjeringens strategi om å føre Norge inn i EU. Allerede som EØS-medlem tillater regjeringen at EU skaffer seg råderett over norske naturressurser. Som EU-medlem vil Norge miste råderetten helt ettersom EU forvalter naturressurser i medlemsland som en felles ressurs.

EUs politikk er skapt for de store sentraleuropeiske landene som er storforbrukere av naturressurser; til den tette befolkningens forbruk, til den ordinære industrien og til våpenindustrien. De store landene sitter med makten i EU-parlamentet, ressurseierne er for få og har for lite makt til nå frem meg sine interesser. EUs politikk er for ressursimportører, ikke ressurseiere. Les mer om de enorme verdiene av norske naturressurser her.

Arbeiderpartiet polariserer

Polariseringen i Europa blir stadig mer fremtredende, det gjelder også i Norge. Sentrumspartiene mister fotfeste til fordel for partier på høyre- eller venstresiden. Sett fra et sentrumspolitisk syn, som S&P representerer, trekker også politikken innad i partiene mer mot ytterkantene.

I det sosialdemokratiske Europa er motstanden mot USA, konservatismen og Trump svært fremtredende. Den er så sterk at moderate konservative europeiske partiene tar avstand fra Trump i frykt for å miste velgere. Første halvår 2026 nevnes Kina som samarbeidspartner av EUs president Ursula von der Leyen og flere europeiske statsledere, dette til tross for at Kina er et kommunistisk ettpartidiktatur som bryter menneskerettighetene. Canada og Spania gikk lenger og inngikk samarbeidsallianser med Kina.

Tysklands forbundskansler Merz kom i april i konflikt med Trump etter invasjonen av Iran, hvorpå Trump truet med å trekke amerikanske styrker fra landet, les mer her. Den spanske presidenten Pedro Sánchez leder en progressiv sosialistisk bevegelse som motsvar til Trumps proteksjonistiske politikk, les mer her.

Det norske Arbeiderpartiet dreier i samme retning, dette forklarer strategien til regjeringen med statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide i spissen. Spesielt har hjemvendte Stoltenberg preget regjeringens retning. Arbeiderpartiet har en historisk tilknytning til kommunismen, Stoltenbergs Russland-kontakter i forrige århundre er godt kjent. Det er kanskje mindre kjent at Stoltenberg også har beundring for Kina. I sin siste bok, På min vakt, utgitt i fjor, skriver Stoltenberg at Kina klarte det ingen trodde var mulig; at et kommunistisk land kunne innføre markedsøkonomi. Videre viser Stoltenberg gjennom sitt virke at han er tilhenger av overnasjonal myndighet, noe også Støre og Eide gjør med uttalelser og handlinger som undergraver norsk suverenitet.

Stortinget bremset regjeringen og politisk mineralsamarbeid med USA inngås

Den 24. april 2026 fulgte EU omsider opp erklæringen om mineralsamarbeid med USA fra 4. februar. De inngikk i FORGE og signerte en intensjonsavtale om mineralsamarbeid, samt en handlingsplan for å inngå en bindende mineralavtale, les mer her.

Den 1. mai melder Trump at USA trekker styrker fra Tyskland, flere ting tyder på at USA legger til rette for en konfrontasjon med EU, les mer her.

Den 6. mai inngår Norge i det amerikanske mineralsamarbeidet Pax Silica som skal legge det politiske grunnlaget for mineraltilgang av silisium til utvikling og produksjon av ny teknologi som AI, men dette er ikke en juridisk bindende avtale. Det er allikevel det første tegnet på at Norge inngår mineralsamarbeid etter muntlige meldinger under sikkerhetskonferansen i München i februar.

EU har fortsatt ikke vedtatt Turnberry-avtalen som ble inngått i juli 2025, den blir først vedtatt i EU-rådet 20. mai etter at Trump-administrasjonen har varslet konfrontasjon to dager før. Men vedtak i EU-parlamentet gjensto fortsatt og en mineralavtale ble ikke inngått, les mer her.

Den 2. juni vedtok Stortinget at regjeringen må utrede og fremme forslag om statlig mineralselskap, hvordan norsk mineralindustri skal utvikles og hvordan betingelsene i EUs mineralforordning CRMA skal oppfylles. Dermed blir Ap-regjeringens plan om å innføre CRMA med høyt tempo betydelig bremset. Vedtaket kom som følge av et representatforslag fra Senterpartiet 4. mars.

Før G7-møtet i Evian i midten av juni truet Trump von der Leyen med å innføre 26 prosent toll på biler dersom Turnberry-avtalen ikke er iverksatt innen 4. juli. Denne tolltrusselen kommer som et resultat av at det er kinesiske mineraler i bilbatterier. Trump vil konkurransen fra Kina til livs. Denne problematikken er årsaken til at den norske batterifabrikken Morrow gikk konkurs, det er ikke mulig å konkurrere med Kina på kritiske mineraler og produkter derav, les mer her.

Under G7-møtet i Evian fremkom det at mineralkonflikten var fastlåst, Trump avviste invitasjon til USA om å delta i The Byers Club, en mineralallianse ledet av Canada og Frankrike. Stridstemaet var, og er, at Trump-administrasjonen vil etablere et prisgulv som vil gi mineralindustrien konkursvern i konkurransen med lave priser fra Kina og på den måten bringe investorer til industrien. Imidlertid er det dette konflikten dreier seg og dette punktet de øvrige landene i G7 avviser ved den amerikanske strategien. Trump gikk derfor videre med Proclamation 11001 fra januar for å etablere et vestlig mineralmarked som kan tilby prisgulv, noe som tilsa at det kom til å bli innført tollavgifter for land som ikke inngår en mineralavtale, les mer her. Forøvrig har Proclamation 11011 vært offentlig tilgjengelig fra den ble proklamert 14. januar, noe som også ligger til grunn for S&Ps rapportering av situasjonen. Dette kom altså ikke som en overraskelse for noen av partene.

Den 16. juni blir Turnberry-avtalen omsider godkjent i EU-parlamentet og iverksatt fra 1. juli.

Den 25. juni inngår EU i Pax Silica, men som nevnt over er dette ikke en bindende mineralavtale, kun et politisk samarbeid. Les mer om USAs mineralstrategi her.

Den 10. juli sender den sørkoreanske ambassaden i Washington ut en pressemelding som viser at Norge har sluttet seg til FORGE i det stille. S&P har bedt om innsyn i dokumentene, men har ikke fått innsyn. Imidlertid ble FORGE-tilslutningen bekreftet av statssekretær Marte Gerhardsen i Forsvarsdepartementet under et seminar på Arendalsuka den 10. august, les mer her. Innmeldingen i Pax Silica og FORGE burde ført til en offentlig debatt om norske mineralressurser, men verken opposisjonen eller norsk presse har tatt tak i det.

Den midlertidige hjemmelen for amerikansk toll gikk ut 24. juli 2026, da ble det på forhånd forventet nye tollhjemler under en ny permanent hjemmel. Regjeringen benyttet ikke forhandlingsvinduet som var tilgjengelig opp mot datoen til å forhandle frem en handelsavtale med USA, les mer her. Dette sluttet seg inn den etterhvert lange rekken av feil, eller bevisste handlinger, regjeringen har gjort som ikke ivaretar norske interesser.

Nye permanente tollavgifter

Den 24. juli ble nye tollavgifter innført og Norge fikk høyere tollavgift enn før, 12,5 %. Ettersom tollen legges oppå ordinær toll (MFN), og Norge ikke har handelsavtale som gir tolltak, rammes noen produkter ekstra hardt, røkt laks får en samlet toll på 17,5 prosent. EU fikk generell toll på 10 % ettersom de har tollavtale, uansett kan de med MFN ikke komme over tolltaket på 15 % for enkeltprodukter, les mer her.

Den 24. august kan S&P melde at USA har innført to nye tollavgifter som er rettet mot mineralholdige produkter, hvorav den ene er for polysilisium. Dette er den første tollen som direkte rammer et mineral fordi det ikke er inngått en avtale om prisgulv, satsen er knyttet til vekt. Deretter er det innført fra 25 til 100 prosent toll på droner som inneholder kritiske mineraler, les mer her.

USA har også flere prosesser gående for nye tollavgifter, hvorav én kan ramme oljefondet.

Regjeringen har ved å ikke inngå handelsavtale med USA klart å sette Norge i en verre situasjon enn EU. De har på den måten skapt en situasjon hvor deres skremselspropaganda om at Norge blir hardt rammet er blitt en realitet.

USAs målsetning og utsikter til suksess

USAs målsetning er å ta verdensmakten tilbake fra Kina som de etablert gjennom sitt monopol på mineraler som er kritiske for ordinær industri og for våpenindustrien. Trump mener at vesten ikke kommer ut av Kinas grep ved fortsatt frihandel, noe EU og Canada tviholder på. Tidligere amerikanske presidenter har forsøkt å stoppe Kinas mineralgrep uten å lykkes. Den europeisk/kanadiske motstanden mot den amerikanske politikken tolkes av andre enn sosialdemokratene som støtte til det kommunistisk diktaturet Kina og deres partner Russland. Dermed vokser også tilslutningen til konservative partier i Europa. Det er en misoppfatning at det bare er migrasjon som fører velgere over til konservatisme.

USA har etablert mineralallianser med andre land, samt iverksatt nye gruveprosjekter i eget land og på havbunnen. De har etablert ny generell toll og tollhjemler for kritiske mineraler hvorav to er iversatt og flere vil komme. Dette gir USA enorme inntekter.

USA leder også an i den teknologiske utviklingen som er avhengig av kritiske mineraler. Land som velger å stå utenfor det amerikanske mineralmarkedet kan bli hardt rammet på flere nivåer. USA har lagt grunnlaget som kan føre til at de lykkes med sin politikk. Mellomvalget i USA kan bremse fremdriften, men ikke stoppe den.

Forholdet mellom USA og Norge er iskaldt

USA sendte et helt tydelig diplomatisk signal til Norge da høytstående medlemmer av Trump-administrasjonen uteble fra kong Haralds begravelse. Relasjonen mellom Norge og USA er på et historisk lavmål, les mer her.

I forrige uke lanserte EU og Canada en intensjon om å inngå en formell allianse. Canada er i en fastlåst handelskrig med USA og er avhengig av å erstatte markedet som USA utgjør. Men i dette bildet må man ta med at det krever infrastruktur å etablere et samarbeid, spesielt når det kommer til energi. Kritiske mineraler ble også nevnt, dette er det mest utfordrende punktet overfor USA som definerer kritiske mineraler som nasjonal sikkerhet. En allianse mellom de USA og Canada kan føre til at USA trekker seg fra NATO, les mer her.

Fredag ble det kjent at Grønland og Danmark inngår avtale med USA, som gir sistnevnte kontroll over forsvar og kritiske mineraler på øya. Mange medier fremstiller dette som et tap for Trump ettersom USA ikke får suverenitet på øya, men det har neppe vært et mål. Det viktigste er militær kontroll, som de allerede hadde, og kontroll over naturressursene. Ikke nødvendigvis for at USA vil utvinne dem selv, men for å avskjære dem fra europeisk kontroll. I mangel av mineralressurser i egne landområder kan EU ikke oppnå autonom forsvarsevne, dermed blir norske mineralressurser enda viktigere for EU og presset øker, les mer her.

I dag har Jonas Gahr Støre møtt den kanadiske statsministeren Mark Carney i Canada for å diskutere samarbeidet mellom partene. Støre uttalte til pressen at partene vil innføre tettere samarbeid om forsvar, arktiske forhold og kritiske mineraler. Dette samarbeidet vil ha lite verdi dersom USA er fienden ettersom USA kontrollerer Grønland som ligger strategisk plassert mellom Canada og Norge.

Videre uttalte Støre i dag at USA på egen hånd hadde iverksatt politikken med tollsatser mot de allierte. Han sa at dette er negativt og at Norge er i dialog med USA for å hindre at det kommer flere skadelige tollsatser som svekker handelen med USA.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at Norge vil oppnå noe i dialog med USA med mindre det forhandles om handelsavtale og/eller kritiske mineraler. Å gi inntrykk av at Norge kan nå frem med dialog er å forlede befolkningen.

Faktum er at Norge er helt avhengig av USA for forsvar mot Russland, samt at regjeringen samtidig motarbeider USA politisk. Dette er svært bekymringsfullt og kan lede Norge inn i en krig. Det blir vurdert fra flere hold at krigstrusselen fra Russland nå er på sitt høyeste på lang tid. Dersom Norge skulle trenge militær hjelp fra USA er situasjonen så anstrengt at hjelpen vil komme med betingelser som blir langt mer inngripende for Norge enn en forsvarsavtale inngått i fred. Å sette sin lit til at USA stiller opp som følge av artikkel 5 i NATO er svært uansvarlig av landet regjering.

Angrep fra Russland eller ikke, det er lite grunn til å tro at USA lar EU få kontroll over norske mineralressurser via EU-lovgivningen CRMA slik regjeringen har varslet. De politisk uforpliktende mineralsamarbeidene, Pax Silica og FORGE, forandrer ikke på dette.

Dermed har Arbeiderpartiet ført Norge i en reell og farlig situasjon, en situasjon som har vært forutsigbar siden mars 2025 og som kunne forhindres. Om den fortsatt kan forhindres er usikkert.

RELATERTE ARTIKLER

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv på aktuelle saker. Les mer om S&P her >