Hva betyr Grønlandsavtalen for Europa?

Grønland, Danmark og EU hadde ikke realistiske alternativer

Europa er i så prekær ressursmangel, både for energi og kritiske mineraler, at det ikke fantes realistiske alternativer. Kritiske mineraler og sjeldne jordarter er essensielle for våpenproduksjon og avansert militært utstyr. Råvarebehovet for energi og mineraler i en krig er enormt. Den faktiske mineralsituasjonen for EU er hemmeligstemplet, men det er antatt at EU kun har minerallager til fire måneder i en krig, les mer her.

Situasjonen ble ytterligere tilspisset for EU da USA i april 2025 inngikk mineralavtale med Ukraina. Avtalen etablerte et felles investeringsfond der Ukraina bidrar med 50% av inntektene fra nye lisenser på naturressurser, og USA fikk fortrinnsrett til å investere i og kjøpe ut ressursene.

Det er vanskelig å se hva EU har oppnådd med å vente så lenge med å inngå en avtale om Grønland. Under Trump har EU-økonomien hatt svak vekst, inflasjonen har steget fra 2,0 til 3,2 prosent, ledigheten har økt til 6,4 prosent og eksporten til USA har falt med 26 prosent.

Samtidig har befolkningen blitt politisk polarisert ved at europeiske ledere har svart på amerikansk konservatisme med å flørte med kommunistiske Kina, les mer her.

Grønlandavtalen er et betydelig nederlag for EU, som europeiske massemedier neppe kommer til å kommentere på.

Men den kan tyde på en løsning i mineralkonflikten mellom EU og USA, selv om det var USA som ensidig fikk innfridd sine krav. Med det vil neppe bli en permanent løsning før EU selv skriver under en mineralavtale med USA, les mer her.

Den siste utviklingen mellom EU og Canada, hvor de vi inngå en formell allianse, kan bli til et hinder for et mer stabilt forhold mellom USA og EU. Dette fordi kritiske mineraler er et sentralt tema også i handelskonflikten mellom USA og Canada, les mer her.

Mineraler fra Grønland og Canada har forøvrig liten verdi for EU dersom USA er en fiende, transportveien kan bli avskåret.

Norge er EUs siste mineral-halmstrå

Norge har, som Grønland, strategisk plassering i Arktis og store forekomster av kritiske mineraler. Fensfeltet i Telemark har Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter og antas å være det tredje største i verden etter felt i Brasil og Kina. I EUs egne landområder finnes det beskjedne mengder mineralressurser.

Forholdet mellom Norge og USA er iskaldt, blant annet som følge av at statsminister Jonas Gahr Støre har kommet med lovnader han ikke har holdt. I et gratulasjonsbrev til Trump, da han vant presidentvalget i november 2024, lovte Støre leveranser av kritiske mineraler til USA. Bare måneder senere, i mars 2025, sendte den norske regjeringen ut en pressemelding hvor de opplyste at de jobber for å innføre EUs minerallovgivning CRMA i norsk lov – noe som vil gi EU råderett over norske mineralressurser. Les detaljene om den svært anstrengte situasjonen mellom Norge og USA her.

Drøye 17 måneder etter at Trump annonserte tollavgiftene på den såkalte «Frigjøringsdagen» 2. april 2025, har Norge fortsatt ikke inngått handelsavtale med USA. Resultatet er at Norge ikke har tolltak og er dermed hardere rammet enn EU av tollavgiftene som så langt er innført. USA har Norge i målgruppen for flere tollavgifter. S&P varslet i april at USA kunne bruke Norge som en brikke i handels- og mineralkampen med EU, dette ved å erklære Norge som amerikansk sikkerhetsanliggende i forhold til beliggenhet i Arktis og mineralressurser, les mer her.

Norge vil være sentral i mineralkonflikten inntil det foreligger en mineralavtale mellom EU og USA, eller det foreligger en mineralavtale mellom Norge og USA.

Det er om mulig enda vanskeligere å se hva Norge har oppnådd ved å drøye med en USA-avtale, enn at EU drøyde så lenge. S&P har gjennom 17 måneder studert, analysert og rapportert på den europeiske og amerikanske mineralstrategien sett i lys av Kinas mineraldominans. Situasjonen var forutsigbar, som artiklene på S&P vitner om - det er oppsiktsvekkende at tusenvis at europeiske statsledere, regjeringsmedlemmer og diplomater ikke har funnet bedre løsninger.

For fremtidig norsk suverenitet, demokrati og velferd er den amerikanske mineralstrategien langt bedre for Norge enn den europeiske. Unionens handelspolitikk bærer generelt preg av at der makten ligger, i Sentral-Europa, er industrien avhengig av enorme mengder råvareimport. Når det gjelder kritiske mineraler er handelspolitikken spesielt preget av dette fenomenet. EUs handelspolitikk og indre marked er fiendtlig mot ressurseiere som Norge. Island valgte nettopp å avstå fra medlemskapsforhandlinger med EU av denne årsak, les mer her.

Det er vanskelig å se andre motiver for Ap-regjeringens politikk enn en flere tiår lang kamp for EU-medlemskap, et medlemskap som den norske befolkningen er imot. Dersom vilkårene for norsk industri blir vanskelige som følge av tollmurer, vil det tjene regjeringens sak om EU-medlemskap - der ligger motivet.

Som finansminister Jens Stoltenberg selv skriver i sin bok på Min vakt; «Ingen har kjempet så hardt for EU som meg.»