Gjennom ni hendelser har Støre satt Norges sikkerhet i fare

Ni feil fra Jonas Gahr Støre

Vi skal nå se nærmere på AP-regjeringens feilslåtte vurderinger, beslutninger, strategiske valg og handlinger under ledelse av statsminister Jonas Gahr Støre. Samtidig som dette innlegget setter søkelys på Støre er det riktig å påpeke at regjeringen ble sterkt preget av at Jens Stoltenberg kom tilbake i regjering som finansminister i februar i fjor.

September 2024 - Intensjonsavtale med USA om mineralsamarbeid

Regjeringen, den gang Ap og Sp, inngår en intensjonsavtale om fremtidig mineralsamarbeid med USA under Biden-administrasjonen. Avtalen blir signert av utenriksminister Espen Barth Eide.

November 2024 - Støre lover Trump mineralleveranser

Donald Trump vinner det amerikanske valget og statsminister Støre sender Trump en personlig gratulasjon hvor han blant annet skriver;

"Being one of the largest suppliers of critical minerals to the U.S., with the largest-proven deposits of rare earth elements in Europe, Norway is committed to deliver sustainable supply chains for advanced US manufacturing."

Dette er ikke mindre enn et løfte til den kommende amerikanske presidenten om leveranser av kritiske mineraler fra Norge til USA. Det er helt plausibelt at den amerikanske presidenten anser at Jonas Gahr Støre har brutt dette løftet, noe som er svært alvorlig for Norge.

Januar 2025 - Norge og USA utgir felles rapport om kritiske mineraler

Få dager før Donald Trump blir innsatt som president for andre gang publiserer USA og Norge en felles rapport om mineralutvinning.

Mars 2025 - Beslutning om å innlemme EU-forordningen CRMA Critical Raw Material Act i EØS-avtalen

EU er i prekær ressursmangel på mineraler generelt, samt kritiske mineraler og jordmetaller som blant annet benyttes i forsvarsindustrien. Det er få ressurser av kritiske jordmetaller på det europeiske kontinentet og ingen av dem blir utvunnet, samtidig tar det 10 til 15 år å etablere gruvedrift. EUs minerallagre vil gå tomme og sette stopper for våpenproduksjon etter få måneder i krig. EU har allerede problemer med å levere nok våpen til krigen i Ukraina.

Den 28. februar kastet Donald Trump den ukrainske presidenten Zelenskyj ut av det hvite hus fordi han ikke ville skrive under en mineralavtale med USA uten å få militære sikkerhetsgarantier. Trump hadde også signalisert at han jaktet mineralene på blant annet Grønland. Videre hadde Trump varslet tollavgifter. Totalt sett var situasjonen svært uoversiktelig våren 2025. Statsminister Støre og finansminister Stoltenberg kom med uttalelser som at Norge kunne bli hardere rammet enn andre land og at Norge stilte bakerst i køen i forhandlinger med USA, de hevdet at løsningen var å gå i tettere samarbeid med EU.

I en pressemelding 28. mars opplyste Ap-regjeringen at de jobber for å implementere mineralforordningen CRMA i EØS-avtalen. De opplyser ikke at EU-forordningen vil gripe inn i norsk suverenitet og råderetten over norske mineraler. CRMA er mer inngripende enn om Norge ga råderetten over olje til EU i forrige århundre, les mer her. Det er fortsatt ikke satt en dato for behandling av CRMA i Stortinget, men både EU og Arbeiderpartiet arbeider aktivt for at dette skal skje så snart som mulig.

Pressemeldingen fra Ap-regjeringen var svært prematur i forhold til hvor CRMA ligger i saksbehandlingen. Det fremstår derimot som en strategisk øvelse for å signalisere til USA at regjeringen forbeholder norske mineraler til EU. Pressemeldingen kom bare fire dager før Donald Trump offentliggjorde toll-satsene han hadde varslet siden januar.

Det Ap-regjeringen antagelig så som et smart utspill for å sikre norske mineralressurser fra USA, var i virkeligheten et uklokt utspill som signaliserte til Trump at Norge ikke er samarbeidsvillig. Sett i lys av løftene fra Støre i gratulasjonsbrevet bare måneder før er dette oppsiktsvekkende, også fra et tradisjonelt diplomatisk ståsted, det kan ha blitt oppfattet som direkte fiendtlig av Trump-administrasjonen.

April 2025 - Støre og Stoltenberg møter Trump i det hvite hus

Til tross for at den norske statsministeren hadde hevdet i norske medier at Norge ville stå langt bak i forhandlingskøen ble Norge en av de første landene som fikk møte Donald Trump etter innsettelsen og tollvarsel, les mer her. Norsk presse ga Støre og Stoltenberg æren for dette, mens det er mer sannsynlig at Trump ønsket å kartlegge hvor Ap-regjeringen egentlig sto når det gjelder mineralene som var lovet.

I ukene før møtet hadde Trump uttalt at militær støtte fra USA kom gjennom handels- og våpenavtaler. USA hadde pålagt Norge en tollsats på 15% og dette hadde medias fokus for møtet i det hvite hus 24. april. Norge eksporterte omtrent 3,7% til USA, mens importen var noe større. Handelen mellom USA og Norge må i den store sammenheng omtales som ubetydelig for USA, handel med mineraler ville gjøre Norge langt mer interessant for USA. Møtet førte ikke til noe konkret, men det ble bekreftet at mineraler og våpen var blant temaene på møtet. På dette tidspunktet nærmet Norge seg en beslutning om kjøp av nye fregatter.

Det virket udramatisk for de fleste at møtet ikke ga konkrete resultater, pressen omtalte møtet som en suksess og la vekt på at de to ikke ble kastet ut slik Zelenskyj ble. Både Norge og USA uttalte at toll-forhandlingene ville fortsette etter møtet.  Den amerikanske administrasjonen sto uansett igjen med viktig kunnskap om regjeringens nye tette forhold til EU og at prioriteringene lå der, ikke hos USA.

Støre og Stoltenberg signaliserte altså at Norge ikke vil gå inn i avtaler med USA som kan skade EU-tilnæringen som den nye Ap-regjeringen har planlagt. Antagelig var det kalkulert å etterlate dette budskapet i Washington, men det var verken smart eller langsiktig.

Juli 2025 - Ap-regjeringen mislykkes med handelsavtale med Trump-administrasjonen

Ap-regjeringen lykkes ikke å forhandle en handelsavtale med USA før fristen 30. juli og Norge ble pålagt toll fra 7. august. Det er tegn som tyder på at Ap-regjeringen ikke har ønsket å lykkes med forhandlingene, til tross for at næringsministeren uttaler at det har vært aktive og vanskelige forhandlinger uten å gå i detaljer. Konsekvenser for norsk industri blir omtalt i pressen, men de sikkerhetsmessige konsekvensene blir oversett. Både norsk og europeisk presse synes å ha ukritisk tiltro til den europeiske forsvarsalliansen og strategien som er lagt for et forsvarsikkert EU fra 2030.

Dessverre er det slik at viktig informasjon om EUs forsvarsevne blir tilbakeholdt fra diplomatiske hold, men dokumentasjon om den reelle forsvarsevnen er allikevel tilgjengelig for den som leter, massemedier utenfor Europa beskriver situasjonen.

Mens USA har sikret seg mineraler over hele verden det siste året, har EU ikke vært i stand til å bedre tilgangen til mineraler, det motsatte er tilfelle. EU er hardt rammet av at USA inngikk mineralavtale med Ukraina i mai, den gir USA råderett over 50% av Ukrainas mineraler. Ukraina er Europas største mineral-produsent, hvorav mye av ressursene ligger i russisk-okkuperte områder av Ukraina. Dette har ført til at EU er i konflikt med USA når det gjelder å avstå disse områdene til Russland i en fredsavtale.

Forsvarssikkerhet forutsetter egenforsyning av mineraler, etter planen skal EU være 35% selvforsynt i 2030, en ambisiøs plan som uansett ikke har tatt høyde for mineralbehovet i en krig. Dessuten er krigsfaren svært overhengende, det er ikke slik at verken Russland, Kina eller USA venter på at Europa skal ha forsvarsevne. EU står i stor fare for å bli redusert til en brikke i  kampen om verdensmakten.

Europa ikke kan bli forsvarssikkert i uoverskuelig fremtid. Mineraler fra Norge er viktige for EU, men det er viktig å få med seg at verken norske eller ukrainske mineraler kan gjøre Europa selvforsynt. De er allerede medkalkulert i EUs mineralforordning CRMA, som for øvrig ikke tar høyde for mineralbehovet i en krigssituasjon.

Denne alvorlige situasjonen fører til at det utgjør en stor sikkerhetsrisiko for Norge å ikke inngå en  handelsavtale med USA. Donald Trump har gjort det helt klart at USA prioriterer militær støtte til land som har handelsavtaler med USA. Situasjonen var langt mer oversiktlig på dette tidspunktet enn den var da Støre og Stoltenberg møtte Trump i det hvite hus i april, det stiller Ap-regjeringens tiltro til et svekket EU i et skarpere og mer urovekkende lys. På dette tidspunktet burde regjeringen ha endret taktikk for å sikre Norges fremtid, men fortsetter som mannskap i en EU-båt som er så skjør at den kommer til å synke på kursen den holder.