Trump-administrasjonen har fortsatt makt etter valgnederlaget

Hvordan Trump kan drive prosjektet videre

Den sentrale oppgaven i Trumps prosjekt, Make America Great Again, er å skaffe amerikansk industri tilstrekkelig og sikker tilgang på nødvendige naturressurser som olje, gass og kritiske mineraler. I den siste kategorien er det spesielt fokus på sjeldne jordarter som er helt avgjørende for at USA skal vinne kappløpet om den teknologiske utviklingen, en teknologi som ikke bare er avgjørende for industrien, men også for våpenindustrien og dermed militær makt.

I januar i år utstedte Trump proklamasjon 11001 etter en Section 232-undersøkelse der handelsministeren fant at import av bearbeidede kritiske mineraler og avledede produkter truer USAs nasjonale sikkerhet. Proklamasjonen gir Trump rett til å innføre toll dersom mineralforhandlingene med allierte ikke gir ønsket resultat.

Kort oppsummert handler mineralforhandlingene om å etablere et prisgulv for kritiske mineraler. Prisgulvet skal gjøre mineralindustrien levedyktig, vestlig mineralindustri er preget av konkurser og mangel på investorer ettersom det ikke er mulig å konkurrere med de lave prisene fra Kina. USAs vestlige allierte har motsatt seg prisgulv for å fortsette frihandelen med Kina, noe Trump-administrasjonen ser som en sikkerhetsrisiko. Mineralkonflikten mellom de allierte har ikke stoppet administrasjonen fra å etablere prisgulv i det amerikanske markedet, dermed innføres tollavgifter for å beskytte markedet.

Trump har allerede bygget et system der land som slutter seg til den amerikanske mineralstrategien gjennom avtaler, får prisgulv, investeringer og tilgang, mens land som står utenfor, møter toll. Den 6. august signerte president Donald Trump en ny proklamasjon som innfører toll på polysilisium og produkter derav. En uke senere, 13. august, signerte han en tilsvarende proklamasjon om droner og dronekomponenter. Hjemmelen er i begge tilfeller Section 232 som gir presidenten adgang til å justere importen når den truer nasjonal sikkerhet.

Videre er prisgulvet og den statlige eierandelen i MP Materials allerede på plass, i tillegg til statlige eierandeler i blant andre Lithium Americas, som står bak Thacker Pass.

Proklamasjon 11001 vil fortsatt gi Trump makt til å bringe strategien videre med nye tiltak i form av tollavgifter, kvoter eller minstepriser. Dette har potensiale til å ramme ikke bare den ordinære europeiske industrien, men også våpenindustrien - det siste er svært bekymringsfullt med tanke på krigen i Ukraina og Europas evne til å forsvare seg selv.

NATO-allierte bør trå varsomt

Utsiktene til en demokratisk administrasjon etter 2028 kan gjøre USAs allierte overmodige. Ventestrategien de allierte praktiserer bygger på en antakelse om at Trump får mindre makt. Men Trump har et verktøy Kongressen ikke kan ta fra ham, Russland.

Trump suspenderte i oktober omfattende nye Russland-sanksjoner som Kongressen selv hadde vedtatt, med henvisning til USAs nasjonale interesser. Finansdepartementet har i tillegg suspendert sanksjonene på russisk diesel fram til april 2027. Russland og USA diskuterer nå også lettelser for Russlands statlige investeringsfond. Det viser at selv sanksjoner Kongressen har vedtatt, kan settes til side av presidenten, et demokratisk flertall endrer ikke dette.

Sanksjonsregimet mot Russland, som Trump i stor grad har bidratt til, ser ut til å stå igjen med kun Europa som forvalter. Samtidig øker Europas egne kjøp av russisk flytende gass (LNG), noe som svekker Europas troverdighet som vokter av sanksjonene. Hver dollar Washington slipper tilbake inn i Russlands statsbudsjett, må Europa betale for gjennom økt støtte til Ukraina.

USA, Russland og Ukraina møtes i Abu Dhabi 10. og 11. november, i en gjenopptakelse av fredsforhandlinger som ble suspendert i februar på grunn av Iran-krigen. Europeerne er henvist til et eget møte i Brussel om sikkerhetsgarantier, europeisk sikkerhetsarkitektur etter krigen og gjenoppbyggingen av Ukraina. Rollefordelingen er tydelig; USA forhandler fred, Europa betaler for garantiene og gjenoppbyggingen.

Den norske statsministeren Jonas Gahr Støre og den finske presidenten Alexander Stubb hadde i forrige uke en telefonsamtale med den russiske presidenten Vladimir Putin som har skapt kontrovers. Motivet var ifølge Støre og Stubb å dele Ukrainas syn i kommende fredsforhandlinger, samt fremføre egne synspunkt på vegne av Norge og Finland som deler grense med Russland.

Sentralt i konflikten mellom USA og EU står norske mineralressurser, Norge har de tredje største forekomstene av sjeldne jordarter i verden etter Kina og Brasil. Konflikten har ført til at Norge ikke har inngått handelsavtale med USA og er pålagt høye tollavgifter, nye høye tollavgifter som rammer Norge særs hardt kan forventes. Mineralressursene står også sentralt for EUs engasjement i forhold til Ukraina. USA har en 50/50 mineralavtale med Ukraina, men store deler av mineralressursene ligger i områder som er okkupert av Russland.

Donald Trump har fortsatt makt til å gjennomføre følgende;

1. Normalisere relasjonen til Russland mot Europas vilje

   En fredsavtale for Ukraina kan åpne for amerikansk-russisk handel med energi og mineraler. Russland har store forekomster av sjeldne jordarter, videre tilbød Putin mineraler fra de okkuperte områdene i Ukraina til USA allerede i februar 2025.

2. Bruke Ukraina som brekkstang

   Ettersom EU, i mangel av egne forekomster av sjeldne jordarter, ikke kan bli militært autonomt er amerikansk bidrag avgjørende for militær sikkerhetsgaranti til Ukraina. EU har tre alternativ; 1) å overgi Ukraina 2) inngå mineralavtale med USA som sikrer prisgulv og lukker døren for frihandelen med Kina. 3) bringe krigen videre med ingen, eller minimal støtte fra USA, samt nye høye tollavgifter som vil ramme både europeisk industri og våpenindustri hardt

3. Redusere militære bidrag til NATO og allierte

   Trump kan ikke melde USA ut av NATO, men han kan trekke styrker fra allierte land, redusere støtte til etterretning og militært utstyr. Dette kan motivere Russland til å angripe nye land.

4. Respondere minimalt på artikkel 5 dersom Russland angriper

   Trump kan beslutte et minimalt militært bidrag fra USA dersom Russland angriper et NATO-land. Dette kan føre til følgende alternativ; 1) EU blir tvunget inn i en ny krig mot Russland der det er lite sannsynlig at det er tilstrekkelig med ressurser til å holde Russland på avstand til en ny demokratisk administrasjon kommer til makten i USA i 2029. 2) NATO-landet som blir angripet må inngå en bilateral forsvarsavtale med USA på deres betingelser, noe som er i tråd med den amerikanske sikkerhetsstrategien.