Iskald relasjon mellom USA og Norge

Forholdet mellom Norge og USA er nå på et historisk lavmål, et tydelig signal kom da USA sendte en understatsråd til kong Haralds begravelse. Bakgrunnen er den transatlantiske konflikten mellom EU og USA om mineralressurser og Nobels fredspris.

12. september 2026

Jonas Gahr Støre og Donald Trump i Det hvite hus 24. april 2025, foto: Det hvite hus / Daniel Torok

Jonas Gahr Støre og Donald Trump i Det hvite hus 24. april 2025, foto: Det hvite hus / Daniel Torok


USA sendte diplomatisk signal

Da kong Harald ble begravet 9. september, benyttet USA anledning til å sende et diplomatisk signal til Norge. Mens andre allierte sendte monarker og statsoverhoder, eller deres stedfortredere, sendte USA en understatsråd. Når den amerikanske presidenten Donald Trump ikke kom selv, ville det vært naturlig at visepresidenten eller utenriksministeren kom, eventuelt deres stedfortredere. Men USA sendte Allison Hooker, Under Secretary of State for Political Affairs, det laveste nivået de diplomatisk sett kunne sende uten at det hadde vært en direkte fornærmelse.

Da kong Olav V ble begravet 30. januar 1991, sendte USA visepresident Dan Quayle. Gulfkrigen hadde startet tretten dager tidligere, begravelsen ble allikevel prioritert høyt.

Fire uker til Nobel-vinneren 2026 offentliggjøres

Det nærmer seg offentliggjøring av årets fredspris, den kommer 9. oktober. Donald Trump mente at han skulle fått prisen i fjor, les mer her. Trump er nominert også til årets pris, blant annet av kongressrepresentant Claudia Tenney (R).

Trump har flere ganger uttalt at han mener at den norske regjeringen har innflytelse på valget Nobelkomiteen gjør, dette til tross for at både komiteen selv og den norske statsministeren Jonas Gahr Støre har uttalt at regjeringen ikke har innflytelse over beslutningen. Trump uttalte senest i forrige uke under en pressebrifing i Det hvite hus at "Norway controls the shots".

Grønland-konflikten

Da konflikten mellom USA og EU var på det mest kritiske i januar i år, sendte Støre og den finske presidenten Alexander Stubb en melding til Trump for å roe ned situasjonen, hvorpå Trump svarte Støre at han "ikke lenger føler forpliktelse til å tenke utelukkende på fred, selv om fred alltid vil være det overordnede for ham".

Mineralressursene på Grønland sto sentralt i konflikten mellom EU og USA - les mer her. Grønland-konflikten, og den pågående NATO-krisen, ble løst midlertidig da EU den 5. februar skrev en erklæring om å inngå mineralsamarbeid med USA. EU fulgte senere opp med en intensjonsavtale og en handlingsplan for å inngå en bindende mineralavtale, men avtalen er fortsatt ikke inngått - les mer her. Det var dermed ikke overraskende at Donald Trump, i forbindelse med NATO-møtet i Ankara 7. til 8. juli, gjentok at USA må kontrollere Grønland - les mer her.

Både EU og USA har i løpet av året økt sin tilstedeværelse på Grønland. EU militært gjennom styrker fra Danmark og NATO, politisk gjennom åpning av kontor på Grønland, strategisk gjennom en investeringspakke som blant annet omhandler utvinningen av kritiske mineraler. USA, som allerede har forsvarsavtale med Grønland, styrker sin militære tilstedeværelse og har åpnet et større konsulat og tilført flere ressurser. Videre har både amerikanske private selskaper og den amerikanske stat investert i utvinning av kritiske mineraler på Grønland.

Det er mindre kjent at Norge er like sentral i konflikten mellom USA og EU som Grønland er. Norge har, som Grønland, både strategisk plassering i Arktis og store forekomster av kritiske mineraler, les mer her.

En mulig konfrontasjon fra USA mot EU

Samfunn og Politikk varslet i en artikkel, publisert den 18. april i år, at Norge kunne bli brukt som brikke i konflikten mellom USA og EU om mineralressursene. Artikkelen pekte på at en mulig konfrontasjon fra USA mot EU kunne komme i sommer. Dette fordi det ikke var tilstrekkelig fremdrift fra EU i mineralsamarbeidet med USA, videre fordi en presidentordre (Proclamation 11001) fra januar varslet tiltak mot land som ikke inngår mineralavtaler med USA - les mer her.

Det er flere årsaker til at USA kan dra Norge inn i en konfrontasjon, men først og fremst for å legge press på EU fordi EU er avhengig av energileveranser fra Norge i form av strøm, olje og gass. En mulig konfrontasjon kan derfor utspille seg ved at USA avskjærer energileveranser gjennom Nordsjøen og Skagerrak.

Begrunnelsen fra USA vil ligge i at USA i november 2025 definerte 60 kritiske mineraler som et nasjonalt sikkerhetsanliggende. Den norske regjeringen opplyste i mars 2025 at de vil innlemme Norge i EUs minerallovgivning CRMA, dette vil i praksis gi EU råderett over de store norske mineralforekomstene - les mer her. Ettersom EU avstår fra å inngå mineralavtale med USA, og den norske regjeringen vil innlemme EUs minerallovgivning, har Norge blitt sentral i konflikten mellom EU og USA.

Imidlertid kom det ikke til en konfrontasjon i sommer av følgende årsaker;

  • EU godkjente Turnberry-avtalen

    EU godkjente omsider handelsavtalen, omtalt som Turnberry-avtalen, i EU-parlamentet. Avtalen ble inngått bare få dager før forhandlingsfristen gikk ut 31. juli i fjor. Men det tok lang tid og betydelig press fra USA før avtalen omsider ble godkjent, den ble godkjent få dager før den endelige fristen fra USA gikk ut 4. juli i år.

  • USA etablerte nye toll-hjemler som rammer EU og Norge

    USA har gjennom året etablert det juridiske grunnlaget for nye og permanente toll-hjemler som kunne benyttes fra juli. Den 24. juli ble det innført generell toll under Section 301, Tvangsarbeid - les mer her.

    Videre kommer det nye tollavgifter på produkter som inneholder kritiske mineraler. Den 6. august ble det besluttet toll på polysilisium og produkter derav, gjeldende fra 4. desember. Den 13. august ble det besluttet toll på droner og dronekomponenter, gjeldende fra henholdsvis 3. september i år og 9. februar 2027. Hjemmelen er i begge tilfeller Section 232 som gir presidenten adgang til å justere importen når den truer nasjonal sikkerhet - les mer her.

    Nye tollavgifter knyttet til kritiske mineraler kan også komme, samt toll knyttet til Overkapasitet under Section 301.

  • Krigen mot Iran pågår fortsatt

    Dersom USA skulle fatte beslutning om å avskjære energileveranser til EU med bakgrunn i en tilspisset konflikt om kritiske mineraler, må amerikanske militære fartøy være tilgjengelige.

    Sjøblokaden i Hormuz-stredet ble hevet rundt 22. juni, og amerikanske styrker i Midtøsten lå an til å bli frigjort fra midten av juli. Det åpnet et vindu i juli der kapasitet kunne vært flyttet nordover. Vinduet ble aldri reelt. Krigen fortsatte, og blokaden ble gjeninnført allerede i midten av juli. USS George Washington gikk inn i området rundt 19. august, USS George H.W. Bush står der og håndhever blokaden. USS Abraham Lincoln er på dag 295 av deployeringen og nærmer seg rekorden for lengste utseiling. CENTCOM oppgir over 15 000 personell og over 200 fly og fartøy i blokaden. Trafikken gjennom stredet er nede fra normalt rundt 125 store handelsfartøyer daglig før krigen til syv transitter observert 10. september.

  • Norge sluttet seg til Pax Silica og FORGE

    Etter å ha avstått fra mineralsamarbeid med USA siden mars i fjor, sluttet Norge seg til Pax Silica-initiativet 6. mai i år. Den 10. juli ble Norge innlemmet i FORGE (Forum on Resource Geostrategic Engagement), det amerikanskledede mineralsamarbeidet som ble lansert 4. februar i år til erstatning for Minerals Security Partnership. Statssekretær Marte Gerhardsen bekreftet tilknytningen til FORGE under Arendalsuka 10. august, selv om det for øvrig har vært stille fra regjeringen om innlemmelsen - les mer her.

    Pax Silica og FORGE er kun politiske samarbeid, ingen av tilslutningene er rettslig bindende.

Forestående i relasjonen mellom USA og Norge

Jonas Gahr Støre og den norske regjeringen har satt Norge i en svært vanskelig situasjon overfor USA. Samtidig som regjeringen erkjenner avhengighet av NATO og USA for forsvar mot Russland og samarbeider militært, motarbeider regjeringen Trump-administrasjonen politisk.

  • Norge har ikke inngått handelsavtale med USA

    Norge har ikke inngått handelsavtale med USA - les mer her. Dette påvirker tollavgiftene Norge pålegges. Tollavgiftene legges oppå ordinær toll (MFN). EU, og land med handelsavtale, har et øvre tolltak hvor summen av tollavgiften og MFN-tollen ikke kan overstige en fastsatt prosent, som for EU er 15 prosent. Norge har per i dag tollsatser som overstiger 15 prosent på noen produkter, flere vil komme.

    Til tross for at Norge har protestert på de innførte tollavgiftene, fører ikke protestene fram. USAs svar er at man enten må innfri betingelsene for lavere toll eller unntak, eller ha handelsavtale. Norge har ikke møtt USA på noen av punktene.

  • USA vurderer oljefondet

    USA åpnet 11. mars 2026 en Section 301-undersøkelse av seksten økonomier, deriblant Norge, for strukturell overkapasitet i industrisektorene. Oljefondet kan også bli rammet, i kunngjøringen heter det at Norge fører en politikk og praksis som har den virkning at landets egen valuta underprises, blant annet ved å bruke statseide eller statskontrollerte selskaper til å kanalisere oljeinntekter ut i utenlandsk valuta.

    Anklagen er at Norge holder kronen kunstig lav ved å kanalisere oljeinntekter ut i utenlandsk valuta gjennom statlig kontrollerte enheter, selve mekanikken i handlingsregelen.

  • Ny ambassadør til Norge

    USAs nye ambassadør til Norge, Michael Kavoukjian, ble godkjent av Senatet 7. august med 51 mot 47 stemmer. Det er ikke offentliggjort når Kavoukjian ankommer Norge.

    I nominasjonshøringen i Senatets utenrikskomité 20. mai oppga Kavoukjian sine prioriteringer: forsvarssamarbeid med særlig oppmerksomhet på russisk og kinesisk aktivitet i Arktis, samt kritiske mineraler og energi for å diversifisere den globale forsyningskjeden.

  • Økt amerikansk tilstedeværelse

    Samtidig som det politiske forholdet kjølner, bygger USA ut militær infrastruktur i Norge. Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid ble utvidet fra fire til tolv omforente områder med virkning fra 10. juni 2024, og omfatter nå Andøya, Ørland, Haakonsvern, Værnes, Bardufoss, Setermoen, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg i tillegg til Rygge, Evenes, Ramsund og Sola.

    På Rygge flystasjon reiser US Army Corps of Engineers fem anlegg for over 200 millioner dollar, finansiert gjennom European Deterrence Initiative: perimetersikring, utvidet ammunisjonslager, anlegg for beredskapsfly, innkvarteringsområde og et anlegg for utrykkbare flybaseoperasjoner. Byggingen startet sent i 2024 og pågikk fortsatt i oktober 2025, da innkvartering for ytterligere 576 soldater ble lyst ut.

    De amerikanske investeringene går til infrastruktur på norsk jord som USA selv skal bruke: rullebane, innkvartering, drivstoff, fjellanlegg. USA øker med dette sin operasjonsevne i nordområdene.

  • En konfrontasjon kan fortsatt komme

    Dersom tiltakene USA har iverksatt knyttet til Proclamation 11001 ikke fører frem, kan det ikke utelukkes at det vil komme til en konfrontasjon mot EU hvor Norge er involvert. Et første tegn på dette kan bli at USA flytter militære fartøy til Nordsjøen og Skagerak under påskudd av å bidra til overvåking av den russiske skyggeflåten og kritisk infrastruktur på havbunnen.

Kommentar fra S&P

S&P har i tidligere artikler påpekt at Jonas Gahr Støre har gjort mange feil i håndteringen av relasjonen til Donald Trump - les mer her. Mangelen på forståelse for det geopolitiske spillet kan bli skjebnesvangert for Norge. Norge er i en særs utsatt posisjon med trusselen fra Russland og Kina i nord, dermed har Støre ført Norge inn i en farlig situasjon.

Bak politikken Ap-regjeringen fører ligger en strategi om å føre Norge inn i EU. Høye tollsatser kan overbevise befolkningen om at Norge må bli EU-medlem, eller regjeringen kan overbevise Stortinget om å føre Norge inn i EU uten folkets samtykke.

Regjeringens begrunnelse for det politiske sporet overfor USA er at Norge ikke skal inngå avtale for enhver pris. Befolkningen får ikke vite hvilke amerikanske krav regjeringen har avvist på folkets vegne. Når det gjelder EU blir det ikke opplyst hva det innebærer for norsk suverenitet, industri og velferd å innlemme EUs minerallovgivning CRMA.

Imidlertid er de amerikanske intensjonene transparente der den europeiske unions intensjoner ikke er. USA vil frigjøre vesten fra den kinesiske dominansen over forsyningskjedene for kritiske mineraler ved å etablere et vestlig mineralmarked - les mer her. For å tiltrekke investorer til mineralindustrien vil USA etablere et prisgulv for kritiske mineraler for å gi konkursvern i konkurransen mot Kina. EU motsetter seg dette fordi EUs industri er storforbruker av kritiske mineraler, mens det finnes få mineralforekomster i EUs egne landområder. EUs politikk er i høy grad drevet av at EU er ressursforbruker, ikke ressurseier.

EUs handelspolitikk er generelt en trussel mot Norge som er et ressursrikt land, men særs knyttet til mineraler ettersom EUs minerallovgivning CRMA er den strengeste og mest inngripende noen gang - les i detaljer om situasjonen i Mineraloppropet, Råderett over norske mineralressurser.

S&P har flere ganger tatt til ordet for at Norge kan, og bør, løse den transatlantiske mineralkonflikten mellom USA på den ene siden og Europa på den andre. Norge er i en unik posisjon til å løse konflikten ved å inngå en mineralavtale med USA og samtidig beholde råderett over norske mineralressurser. EU er uansett avhengig av de geografisk nære naturressursene fra Norge, det er ingen grunn til at Norge skal la EU sette betingelsene for norsk ressurs- og handelspolitikk.

S&P vil forøvrig påpeke at det er svært alvorlig at den norske regjeringen bryter de demokratiske prinsippene om folkets rett til innsyn og innflytelse i en sak som gjelder Norges militære sikkerhet, suverenitet og velferd.

RELATERTE ARTIKLER

KILDER

  1. House Foreign Affairs Committee
    Allison Hooker, Under Secretary of State for Political Affairs

  2. U.S. Code
    §5314. Positions at level III

  3. UPI
    Norway's late king to be buried

  4. Caliber.Az
    Media: Trump to skip funeral of late Norwegian King Harald V

  5. Dagbladet
    USA sender «ukjente» Allison Hooker til kong Haralds gravferd: Eksperter reagerer

  6. NobelPrize.org
    Prize announcement dates

  7. Norwegian Nobel Institute
    Nomination

  8. Claudia Tenney
    ICYMI: Congresswoman Tenney Nominates President Trump for Nobel Peace Prize for Third Time

  9. NBC News
    Trump again says "Norway controls the Nobel Prize," but an independent panel does

  10. Regjeringen.no
    Statement from the Prime Minister

  11. NPR
    Norway says Trump cited Nobel loss when discussing Greenland

  12. Forsvaret DK
    Forsvarets øgede tilstedeværelse og øvelsesaktivitet i Grønland 2026

  13. Forsvaret DK
    Ny dansk-ledet øvelsesaktivitet i og omkring Grønland bliver en del af NATOs Arctic Sentry

  14. European Commission
    EU and Greenland strengthen partnership and engagement, backed by €200 million in EU investment

  15. The Spokesman-Review
    US opens Greenland consulate as unease grows over Trump push

  16. Stars and Stripes
    US seeks to expand Greenland military presence in 3 areas

  17. Critical Metals Corp
    Greenland Government Approves Transfer of Final 50.5% of Tanbreez, Taking Critical Metals Corp. to 92.5% Ownership

  18. Federal Register
    Adjusting Imports of Processed Critical Minerals and Their Derivative Products Into The United States

  19. Federal Register
    Final 2025 List of Critical Minerals

  20. Federal Register
    Notice of Actions in Section 301 Investigations

  21. USTR
    Section 301 – Failure to Impose and Effectively Enforce a Prohibition on the Importation of Goods Produced with Forced Labor

  22. U.S. Code
    §1862. Safeguarding national security

  23. GlobalSecurity.org
    Iran War Operations Report

  24. The War Zone
    Where Are The Aircraft Carriers: September 9, 2026

  25. USNI News
    USNI News Fleet and Marine Tracker: July 7, 2026

  26. Regjeringen.no
    Norway Joins the Pax Silica Initiative

  27. Federal Register
    Initiation of Section 301 Investigations: Acts, Policies, and Practices of Certain Economies Relating to Structural Excess Capacity and Production in Manufacturing Sectors

  28. USTR
    Section 301 – Structural Excess Capacity and Production in Manufacturing Sectors

  29. U.S. Senate
    Senate Floor Activity – Friday, August 7, 2026

  30. Senate Foreign Relations Committee
    Nominations

  31. Senate Foreign Relations Committee
    Statement of Michael Kavoukjian

  32. Regjeringen
    SDCA: Avtale om flere omforente områder trer i kraft

  33. U.S. Army
    U.S. Army Corps of Engineers manages emerging construction mission in Norway in support of regional security, interoperability

  34. Stars and Stripes
    Build up to bed down: US eyes project to give 500-plus troops Norway airfield digs

  35. European Commission
    Critical Raw Materials Act


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv på aktuelle saker. Les mer om S&P her >