Sánchez rigger seg for makt, men det vil slå tilbake

Pedro Sánchez vil redefinere vestlige allianser gjennom migrasjonspolitikk, progressiv sosialisme og partnerskap med det kinesiske diktaturet – noe som bidrar til økt geopolitisk konfliktnivå hvor Trump allierer seg tettere med Marokko

20. april 2026 | KILDER | UTENRIKSPOLITIKK

Bilde av den spanske statministeren Pedro Sanchéz

Foto: Ministry of the Presidency. Government of Spain, lamoncloa.gob.e


Global Progressive Mobilisation

Pedro Sánchez har inntatt en ny og aggressiv rolle i internasjonal politikk. I helgen holdt den spanske statsministeren en tale under Global Progressive Mobilisation (GPM), hvor han leder an for en ny global blokk som skal utfordre vestlig konservatisme gjennom progressiv sosialdemokratisme, teknokratisk kontroll og allianser med det globale sør. Under sin tale appellerte Sánchez med en visjonær kraft til global solidaritet, sosial rettferdighet og nødvendigheten av et fellesskap som verner om de mest sårbare i møte med fremtidens kriser. Bak denne suggerende retorikken ligger det en uttalt målsetning om å transformere den tradisjonelle oppfatningen av hva det innebærer å være en alliert av Vesten.

Geopolitisk krise som politisk verktøy

Sánchez anvender tidligere metoder fra covid-pandemien, under unntakstilstanden gjennomførte han radikale politiske grep, blant annet ved å etablere tette allianser med Kina. Det la grunnlaget for Sánchez maktstruktur.

I løpet av mars og april i år har Sánchez gjentatte ganger utfordret Trumps visjoner for vestlige handelsallianser, den amerikanske presidenten vil gjøre vesten uavhengig av Kina. Sánchez nekter å inngå i den USA-ledede forsyningskjeden for kritiske mineraler (FORGE), der han for øvrig er på linje med EU og mineralrike Norge, les mer her.

Utfordrer både USA, Midtøsten og EU

Videre har Sánchez utfordret USA og deres Midtøsten-allierte i Abraham-avtalene, først ved å avskjære bruk av spanske baser og luftrom i krigen mot Iran, deretter ved å oppfordre EU til å kutte bånd med Israel. Retorisk rammer han dette inn som et forsvar for folkeretten og en nødvendig kamp mot vestlige dobbeltstandarder, der han krever at de samme moralske prinsippene må gjelde i Midtøsten som i Ukraina.

Som en konsekvens kan Sánchez' utspill bidra til at Midtøsten-alliansen blokkerer skipstrafikken i Suez, noe som vil forsinke vareflyten fra Kina da skipene må gå rundt Afrika. Dette er en trussel mot europeisk industri som Sánchez kan tjene på, da det gir mulighet til å posisjonere Spania. Det økonomiske sjokket og varemangel kan skape et klima som kan rettferdiggjøre statlig overstyring av markedet og innføring av unntakslover. Selv om dette ikke er avgjørende for Sánchez' ideologiske mål, kan situasjonen gi mulighet til å realisere strategiske planer om å etablere Spania som den nye hovedporten for europeisk transport. Det vil i så fall ikke bare gjøre det europeiske kontinentet avhengig av spansk-kontrollert infrastruktur, men det vil også bidra til å føre EU nærmere Kina.

I 2020, i sin første presidentperiode, anerkjente Trump Marokko. I januar i år takket den marrokanske kongen Mohammed VI ja til å delta i Trumps peaceboard. I begynnelsen av april annonserte Trump at USA etablerer en dronebase i Marokko som kan bety at USA forbereder seg på en militær konflikt i Gibraltarstredet.

Strategisk brudd med Vesten

For å sikre et nytt maktgrunnlaget bryter Sánchez de tradisjonelle båndene til det vestlige sikkerhetsfellesskapet. Ved å avvise en vestlig, USA-ledet forsyningskjede for kritiske mineraler, saboterer Sánchez også utviklingen av spansk industri. Landet er helt avhengig av ny grønn teknologi for å demme opp for de alvorlige klimautfordringer de står overfor.

Sánchez velger bevisst sårbarhet fremfor sikkerhet, avviket fyller han med 19 strategiske avtaler som ble signert med Beijing tidligere denne måneden. Ved å binde spansk infrastruktur og teknologi til Kina, velger han en partner som støtter en autoritær styringsmodell fremfor vestlig markedsfrihet. Han benytter den geopolitiske situasjonen til å dreie mot Kina, i stedet for å sikre spansk industriell uavhengighet. Det er derfor nærliggende å tro at dette er en strategi Sánchez har utarbeidet i samarbeid med Kina.

Demografisk og demokratisk endring

Parallelt med den økonomiske dreiningen gjennomfører Sánchez en demografisk omforming. Han posisjonerer Spania som «migrasjonens mor» og tar med det ideologisk avstand fra konservatismen. Migrasjonspolitikken øker Sánchez' popularitet og kan sikre gjenvalg, men fungerer samtidig som et strategisk grep for å nøytralisere politisk motstand som springer ut av en befolknings nasjonale og etniske identitet.

Denne utviklingen understøttes av Sánchez' iver etter å styrke overnasjonale organer som EU, Socialist International og FN på bekostning av nasjonal suverenitet. Ved å overføre makt til ikke-valgte teknokratiske institusjoner, skaper han et styresett som er skjermet fra direkte folkelig motstand og demokratiske prosesser.

Den moralske selvmotsigelsen

Prosjektet til Sánchez kolliderer i møtet mellom idealistiske retorikk og den autoritære virkeligheten i Beijing. Det oppstår en logisk brist når han selger en visjon om humanisme og minoritetsvern, samtidig som han binder Spania til et diktatur beryktet for systematisk undertrykkelse og masseovervåking. Ved å posisjonere seg som demokratiets forsvarer i Vesten, mens han samtidig er i partnerskap med en kinesisk ettpartistat, avslører han også en morals brist. Han krever respekt for folkeretten i Midtøsten, men ofrer universelle menneskerettigheter for å sikre kinesisk kapital og teknokratisk kontroll.

Europeisk polarisering

Pedro Sánchez fremstår nå som en pådriver for den politiske polarisering i Europa. Denne utviklingen er et direkte motsvar til Donald Trump og den høyreorienterte bølgen han representerer – en bølge Sánchez omtalte som «død» i sin tale i helgen. I virkeligheten får den ny næring som følge av Sánchez retorikk.

Samfunn og Politikk har tidligere uttrykt bekymring for at Europa beveger seg bort fra det liberale sentrum. En slik utvikling bidrar til å skjerpe konfliktnivået i geopolitikken. Når fryktretorikk i økende grad preger den politiske debatten på begge sider, er det grunn til å ta dette på alvor. Befolkningen bør være bevisst på dynamikken som nå utspiller seg, og unngå å bli dratt inn i en polarisering som forsterker motsetningene ytterligere.

RELATERTE ARTIKLER

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >