Europa nærmer seg et lenge varslet skjebnevalg

Europa er ute av stand til å posisjonere seg mellom stormaktene. USA krever militær lojalitet, Kina kontrollerer råvarene, mens Brussel styrer i en retning hvor Russland blir den store vinneren.

1. april 2026 | UTENRIKSPOLITIKK

Bilde som viser et amerikans krigsfly parkert på en spansk flystasjon

Bilde: KI/S&P

Europa ett steg tilbake

Krigen mot Iran har utløst et geopolitisk jordskjelv som Europa og Brussel kanskje ikke ser de langsiktige konsekvensene av. Europa har siden det første angrepet 27. februar avstått fra å gi USA og Israel støtte i krigen; dette synes å være av både prinsipielle grunner og av frykt for å bli involvert.

På den andre siden av Atlanteren mener den amerikanske administrasjonen at europeiske ledere ikke tar inn over seg trusselen som ligger i at Iran og Kina har kontroll over store deler av verdens naturressurser. USA mener at dette er en trussel den vestlige verden ikke har tatt tak i, derfor ha de invadert Iran før regimet bygger atomkraft som gir dem kontroll over transportveiene i Midtøsten.

Det er først og fremst andre land i Midtøsten, Israel og Europa som er avhengige av transportveiene gjennom Hormuz-stredet og Suez-kanalen. USA spiller dette kortet mot Europa for å presse til lojalitet, men har ikke lykkes. Dermed er NATO-krisen som dominerte starten på dette året, som følge av Grønland-konflikten, reaktivert.

S&P har forutsett denne situasjonen for Europa og har skrevet en rekke artikler om temaet det siste året. Du finner noen av dem listet nederst.

Europa blokkerer USA

Mens Washington krever militær samordning, møtes de av en koordinert europeisk avvisning som ryster fundamentet i NATO. Statsminister Pedro Sánchez har ledet an ved å nekte USA bruk av de strategisk kritiske basene Rota og Morón, men motstanden stikker dypere enn som så. Over hele kontinentet ser vi nå en «stille blokade», der flere EU-land har stengt sine militære flyplasser for tokt rettet mot Iran.

For to dager siden erklærte Spania at også spansk luftrom er lukket for amerikanske militærfly som opererer i krigen mot Iran – en beslutning som får stilltiende støtte fra andre europeiske ledere som frykter en ukontrollert eskalering. Ved å kutte vitale luftbroer tvinges Pentagon ut i kostbare omveier. Den amerikanske administrasjonen tolker dette som et brudd på NATO-avtalen, noe som har fått president Donald Trump, forsvarsminister Pete Hegseth og utenriksminister Marco Rubio til å komme med uttalelser om at dette vil få konsekvenser for NATO.

Energikrise som følge av at Hormuz-stredet er stengt

Europa står overfor en akutt forsyningskrise etter at Iran blokkerte Hormuz-stredet for all vestlig skipstrafikk. 20 % av verdens daglige oljeforsyning, samt kritisk flytende naturgass (LNG) fra Qatar er fanget av Irans blokkade. Europeiske ledere har avvist USAs krav om en felles militær operasjon for å gjenåpne sjøveien, til tross for iherdig innsats fra NATO-leder Mark Rutte. Denne strategiske vegringen har sendt oljeprisen over 125 dollar fatet og skapt en reell risiko for at europeiske drivstofflagre tømmes innen få måneder. Brussel synes ikke å forstå konsekvensene av denne lammelsen og insisterer på diplomatiske kanaler som fremstår virkningsløse, mens den europeiske industrien står overfor en varslet produksjonsstans.

Et Europa uten industri og forsvar

Strategien fra Brussel, eller mangel på sådan, mangler både militær og ressursmessig realitet. Europa er avhengig av kritiske mineraler og sjeldne jordarter fra Kina for å holde egen forsvarsindustri operativ, en sårbarhet som forsterkes av den økende konflikten med Washington.

Samtidig har maktbalansen i Midtøsten endret seg fundamentalt; Israel har befestet kontrollen over regionens viktigste logistiske knutepunkter og etterretningsnettverk. Uten en fungerende allianse med USA risikerer Europa å ende som en geopolitisk statist, avskåret fra nødvendige råvarer og uten innflytelse over transportveiene som sikrer kontinentets overlevelse.

Den amerikanske sikkerhetsstrategien

Konsekvensene av ressursmangel er beskrevet i den amerikanske sikkhetsstrategien som Donald Trump lanserte i november i fjor. Dokumentet markerer et fundamentalt skifte fra kollektive NATO-garantier til en transaksjonell modell der militær beskyttelse er strengt betinget av bilateral lojalitet og støtte til USAs kjerneinteresser.

Ved å blokkere amerikanske operasjoner og nekte militær deltakelse i Midtøsten, har EU i praksis diskvalifisert seg selv fra Washingtons nye sikkerhetshierarki. USA støtter kun allierte som bifaller amerikanske prioriteringer, dermed står Europa med få unntak utenfor det amerikanske sikkerhetsskjoldet. Europa er fanget i en urealistisk nøytralitet mellom Kina og USA som ikke kan sameksistere med den sittende amerikanske administrasjonen.

Russisk comeback

Det er i dag uklart om det overhodet eksisterer en koherent europeisk strategi, eller om unionen er redusert til en reaktiv aktør. Krisen vil i første omgang ramme Europas tilgang på olje, men de langsiktige konsekvensene er mer omfattende. Ved å avvise Washingtons krav om å gjøre seg uavhengig av Beijing, har Europa befestet en uoverskuelig fremtidig avhengighet av kinesiske råvarer for industrien og forsvarssektoren.

Dersom USA velger å intervenere mot maritime forsyningslinjer fra Asia for å fremtvinge europeisk lojalitet, vil det oppstå et uløselig strategisk dilemma. Dersom sjøveien blokkeres, kan EU tvinges inn i et sikkerhetspolitisk uforsvarlig samarbeid med Russland for å sikre forsyninger via landbaserte transportkorridorer gjennom Eurasia. Europa risikerer dermed å fanges i et valg mellom amerikanske sikkerhetsgarantier og russisk-kinesisk ressurskontroll.

Europas fremtid kan bli dyster

Både europeiske suvereniteter og demokratier står i fare, noen kan gå ut av EU og velge USA fremfor trusselen som Russland representerer. Selv om USA avslutter krigen mot Iran og energisituasjonen stabiliserer seg, har Europa ikke lenger innflytelse over verken USA, Israel, Midt-Østen eller transportveiene fra Iran og Kina. Det er svært problematisk.

Akkurat nå kan det synes som Europa selv ikke har en løsning på problemstillingen, en mulig løsning kan derfor ligge i mellomvalget i USA i november. Dersom Repulikanerne mister representanter i Kongressen til fordel for Demokratene, kan den amerikanske utenrikspolitikken bli påvirket i Europas favør. Men det kan skje mye i geopolitikken før november.

Mer om mineraler

RELATERTE ARTIKLER

KILDER

The Guardian
Spain closes airspace to US military over Iran war, widening rift with US
AS USA
Spain denies the U.S. use of its bases for the war in Iran
Modern Diplomacy
Spain Closes Its Airspace to US Military Aircraft Involved in Conflict with Iran
European Council on Foreign Relations (ECFR)
Beijing hold’em: European cards against Chinese coercion
China Observers Central (CHOICE)
How China Uses Critical Materials to Divide the Transatlantic Alliance
Foreign Policy Research Institute (FPRI)
The New NSS: Transactional Realism and the Future of NATO
FactCheck.org
The Impact of the Iranian Blockade on Global Energy Markets
Energy Intelligence
Strait of Hormuz Closure: Oil Markets React as Brent Hits $126

utforsk kategorier

ALLE

SAMFUNN

INNENRIKSPOLITIKK

UTENRIKSPOLITIKK

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >