USA har tilrettelagt for aksjon mot Norge som følge av EU-konflikten
USA og EU er på kollisjonskurs i kampen om mineralressurser, en konflikt som i stor grad er offentlig underkommunisert samtidig som avgjørende frister nærmer seg. Norske olje- og mineralressurser er sentrale i spillet, det kan utløse en amerikansk aksjon mot Norge i sommer.
18. april 2026 | KILDER | UTENRIKSPOLITIKK
Bilde: KI/S&P
Europas ressursfelle
Mens Europas politiske ledere og mainstream media har vært distrahert av symbolske toll-diskusjoner, har Trump-administrasjonen ferdigstilt et juridisk rammeverk designet for å tvinge vestlige mineralressurser inn under amerikansk kontroll. Ved å redefinere internasjonale forsyningskjeder som et spørsmål om nasjonal sikkerhet, er Washington i ferd med å flytte kontrollen over europeiske råvarer bort fra ordinære handelsavtaler og over i et sikkerhetspolitisk maktspill. Ved å bruke amerikansk sikkerhetslovgivning som brekkstang, har de rigget en situasjon der Europa må velge mellom Kina og USA som sin primære handelspartner.
Global maktkamp om mineraler
Denne aggressive strategien kommer som følge av den globale kampen om mineralene som utløste handelskrigen mellom stormaktene. Mens kontroll over oljeressurser har vært ryggraden i geopolitisk makt frem til i dag, er vi nå vitne til et fundamentalt skifte: Gjennom det grønne skiftet vil sjeldne jordarter og kritiske mineraler overta som den primære energikilden og selve fundamentet for industriell og militær makt. Så lenge dette skiftet pågår, vil kontroll over både olje- og mineralressurser styre den geopolitiske maktkampen.
I tiår har Kina bygget opp et tilnærmet monopol på både utvinning og foredling av kritiske mineraler, noe som har gitt Beijing et geopolitisk våpen som kan strupe vestlig industri og våpenproduksjon over natten. Monopolet har Kina blant annet benyttet til å hemmeligstempe gruve- og utvinningsteknologi, sanksjonere mineralleveranser til vestlige våpenprodusenter og sette ned priser slik at gruvevirksomhet på andre kontinent ikke blir lønnsomt. For å bryte Kinas monopol har Washington nå tilsidesatt det etablerte rammeverket for frihandel; målet er ikke lenger bare å sikre forsyninger, men å vinne kampen om råvarene ved å sikre seg styringen over alternative ressurser utenfor Kinas rekkevidde.
Dette har vi sett tydelig det siste året, der USA i et ekstremt tempo har iversatt nye gruvevirksomheter på egen kontinent og inngått bilaterale avtaler med land som Australia, Argentina, Japan, Thailand og Kasakhstan. Særlig betegnende er de omfattende avtalene med Ukraina, som i praksis åpner for amerikansk kontroll over landets enorme og uutnyttede mineralforekomster. Disse avtalene er i realiteten sikkerhetspartnerskap der amerikanske milliardinvesteringer og prisgarantier brukes for å binde disse landenes mineralressurser til en vestlig forsyningskjede ledet av USA. Dermed er USA i ferd med å gjøre seg selv og sine mineralallierte uavhengige av Kina for mineralleveranser.
Stridens kjerne mellom EU og USA er at EU ikke har villet inngå et forpliktende mineralsamarbeid med USA. EU er helt avhengig av mineralleveranser fra Kina, fra 70 % avhengighet på noen metaller til hele 98 % på sjeldne jordarter som benyttes til grønn energi. EU etablerte i 2023 en egen forordning (CRMA) for mineralforsyning, men den har ikke ført dem nærmere uavhengighet av Kina i særlig grad. Årsaken til at EU vegrer seg til å samarbeide med USA om en vestlig mineralforsyningskjede er uklar; full kontroll over europeiske mineraler kan være én årsak selv om Europa aldri kan bli selvforsynt da det ikke er tilstrekkelig forekomster på kontinentet, påvirkning fra Kina kan være en annen. EUs mineralmotstand ledet Trump til trusler om å ta kontroll over mineralrike Grønland, ikke nødvendigvis for at USA trenger mineralene på Grønland, men for å avskjære EU fra dem. Strategien virket og EU ble presset til forpliktelser som blir nærmere beskrevet under.
Inaugural Critical Minerals Ministerial
Den 4. februar 2026 ble det avholdt et historisk ministermøte i Washington D.C., kjent som Inaugural Critical Minerals Ministerial. Møtet ble ledet av USAs utenriksminister Marco Rubio, med visepresident JD Vance som hovedtaler, og samlet representanter fra 54 nasjoner, inkludert EU-kommisjonen. Hovedformålet var å lansere FORGE-initiativet (Forum on Resource Geostrategic Engagement). Dette er et strategisk motsvar til Kinas dominans som vil gi vestlige land markedskontroll og forsvarssikkerhet gjennom trygge mineralforsyninger til egen industri og våpenproduksjon. USA vil flytte kontrollen over kritiske råvarer bort fra et uregulert verdensmarked over i en kontrollert, transatlantisk sikkerhetssone. FORGE ble etablert for å danne et felles politisk rammeverk for å kritiske mineraler mellom vestlige allierte. Målsetningen til USA er et vestlig mineralmarked hvor garanterte minstepriser for mineraler, og produkter derav, skal sikre en solvent mineralindustri. Dette vil verne mot kinesisk prisdumping og tiltrekke investorer til mineralindustrien.
Under det nevnte ministermøtet inngikk EU en erklæring om mineralsamarbeid med USA og Japan. Dette var det første formelle tegnet på at det har kommet til en enighet om Grønland slik NATO-sjef Mark Rutte og Donald Trump uttalte på World Economic Forum-møtet i Davos i januar. Der ble kritiske mineraler løftet fra å være et handelstema til å bli en sentral del av NATOs kollektive ressursforsvar.
Flere medier melder at det har pågått forhandlinger mellom EU og USA kontinuerlig. Det skal ha stått på agendaen i EU i går at de 27 medlemslandene skulle gi tillatelse til neste steg i prosessen. Neste steg i prosessen er rapportert å være at handels kommisjonær Maroš Šefčovič skal videreforhandle med USA i Washington 23. og 24. april. Ingen offentlige kilder kan per d.d. bekrefte at denne tillatelsen ble gitt, imidlertid er det oppført i den offisielle kalenderen til EU at Maroš Šefčovič skal møte den amerikanske handelsministeren Howard Lutnick i Washington.
Norges sentrale rolle i kampen om mineralene
Norge står sentralt i mineralkonflikten mellom USA og EU ettersom landet har store mineralforekomster. Det ble funnet store mineralressurser på Fensfeltet i Telemark i 2024, i mars i år ble det klart at Fensfeltet ikke bare er Europas største, men at forekomsten av sjeldne jordarter er blant verdens største. Nye estimater bekrefter at feltet inneholder hele 15,9 millioner tonn utvinnbare ressurser – en nesten dobling fra tidligere anslag. Dette plasserer Norge i en unik posisjon som en global mineralstormakt, i direkte konkurranse med Kinas monopol.
Denne situasjonen har gjort Norge til en strategisk brikke i geopolitikken. I tillegg til at Norge er essensielle for fremtidig mineralutvinning, er landet allerede EUs viktigste leverandør av olje og gass. Ved å sikre innflytelse over norske energiressurser får USA i praksis kontroll over Europas energiforsyning, noe som utløser et dramatisk politisk spill som få borgere er oppmerksomme på. USA har allerede plassert Norge i sin transatlantiske sikkerhetssone og presser landet til å inngå i den amerikanske mineralstrategien. EU på sin side krever råderett over norske mineralressurser gjennom mineralforordningen CRMA. Ap-regjeringen besluttet allerede i fjor vår, uten demokratisk prosesser, å velge EU og CRMA. Dette bekreftes gjennom politiske vedtak det siste året som har fått lite oppmerksomhet i norske medier.
Den 25. mars 2025 voterte Stortinget over et representantforslag fra Senterpartiet, SV og Rødt om å opprette et statlig mineralselskap for å sikre nasjonal kontroll over mineralene på lik linje med olje. Forslaget ble stemt ned av Arbeiderpartiet. Regjeringen opplyste i en pressemelding 28. mars 2025 at de arbeider for å implementere EUs mineralforordning, CRMA, i EØS-avtalen. Dette var en prematur og strategisk pressemelding rettet mot den amerikanske administrasjonen. Til tross for at statsminister Støre og finansminister Stoltenberg hadde hevdet at Norge sto langt bak i køen for tollforhandlinger med USA, var Norge blant de første landene som fikk møte president Donald Trump i Det hvite hus, nettopp på grunn av Norges strategiske posisjon. Norge har i realiteten Europas sterkeste forhandlingsmakt som følge av sine naturressurser, denne makten synes ikke å bli forvaltet i Norges beste interesse av Ap-regjeringen som gjentatte ganger våren 2025 fremstilte EU som Norges eneste alternativ. Lite ble sagt om samtalene mellom partene i møtet med Donald Trump og den amerikanske administrasjonen som fant sted 27. april 2025, men Jens Stoltenberg bekreftet at mineraler var på dagsorden.
Bare måneder før, i november 2024, hadde statsminister Jonas Gahr Støre sendt et gratulasjonsbrev til Donald Trump (etter presidentvalget) hvor Støre lovte USA mineralleveranser. I januar 2025 inngikk regjeringen en intensjonsavtale om mineralsamarbeid med Biden-regjeringen. Av ukjente årsaker endret altså Ap-regjeringen standpunkt etter at Donald Trump ble innsatt som president 20. januar og startet handelskrigen ved å innføre tollavgifter, antagelig etter press fra EU.
Med bakgrunn i ovenstående publiserte Samfunn og Politikk et opprop 28. april 2025 "Råderett over norske mineraler", dette for å informere om mineralsituasjonen før stortingsvalget i september 2025. Til tross for at oppropet ble sendt til flere hundre norske medier, ble budskapet ikke videreformidlet og det ble ingen offentlig debatt om råderett over norske mineraler før valget.
Ap-regjeringen lyktes ikke med, eller mer sannsynlig – ønsket ikke, å inngå en handelsavtale med USA innen forhandlingsfristen Donald Trump hadde satt til 31. juli 2025. Den pålagte tollen på 15 % ble dermed gjeldende fra 7. august 2025. Det er fortsatt ikke inngått ny handelsavtale mellom Norge og USA, som følge av mineralkonflikten. Regjeringen har aldri redegjort for årsaken til dette og norsk presse har fortsatt ikke tatt tak i saken.
Under sikkerhetskonferansen i München, 14 februar 2026, hadde statsminister Jonas Gahr Støre et møte med USAs utenriksminister Marco Rubio og inngikk en enighet om mineralsamarbeid som begge bekreftet, men Norge har fortsatt ikke gitt forpliktelser tilsvarende den EU ga USA som EU 4. februar. Dette nettopp fordi norske mineralressurser er helt sentrale i striden mellom USA og EU.
Etter at det i mars i år ble klart at Fensfeltet er større enn først antatt, la Senterpartiet frem et nytt representantforslag på Stortinget (4. mars i år) om å etablere et statlig mineralselskap. Norsk Industri stiller seg bak forslaget og næringsminister Cecilie Myrseth har bekreftet at Arbeiderpartiet vurderer forslaget på nytt etter å ha stemt det ned i fjor. Saken er nå til behandling i Næringskomiteen og innstillingen komiteen kommer frem til skal foreligge innen 12. mai i år. Det er svært bekymringsfullt at en så viktig og strategisk sak for Norges fremtid ikke er kjent og debattert i norske medier. Resultatet har direkte innvirkning på den geopolitiske situasjonen og fremtiden for norsk suverenitet og velferd.
USAs juridiske hjemler for tollavgifter
USA hadde vunnet en seier med intensjonsavtalen med EU og sikkerhetskonferansen i München, men fikk et tilbakeslag fra USAs høyesterett. Den 20. februar 2026 avsa domstolen en historisk dom da de slo fast at presidenten ikke kan bruke nødrett (IEEPA) som hjemmel for å innføre tollmurer på egen hånd. Dommen traff selve metoden Trump brukte for å innføre tollen, ikke de ulike handelsrettslige Sections i seg selv.
Trump-administrasjonen nektet imidlertid å la tollmurene falle. Samme dag som dommen falt, flyttet presidenten hjemmelen for tollen fra nødrett (IEEPA) over til Section 122 i Trade Act av 1974. Ved å bruke denne lovhjemmelen innførte han en midlertidig importavgift på 10 % for å beskytte USAs betalingsbalanse (forholdet mellom verdien av import og eksport), og har senere truet med å øke denne til 15 % uten at dette foreløpig er innført. Denne hjemmelen har en streng tidsbegrensning på 150 dager som betyr at tiltaket utløper den 24. juli 2026, med mindre det godkjennes av Kongressen.
Videre signerte Trump samme dag en annen ordre for å utvide Section 232 med virkning fra 6. april. Inntil da omfattet Section 232 importavgift på stål (25 %) og aluminium (10 %). Nå gjelder den også kobber (50 %), samt derivater av disse metallene og industrielle maskiner (25 %). Videre ble tollen utvidet slik at den skal beregnes av den fulle vareverdien, fremfor det tidligere systemet hvor bare selve metallverdien i derivatet ble lagt til grunn. Ettersom Section 232 er basert på hensynet til nasjonal sikkerhet, har den ingen fast utløpsdato, noe som i praksis gjør tollmuren permanent med mindre USA beslutter noe annet.
For å sikre at presset ikke forsvinner når den 150-dagers fristen i Section 122 utløper 24. juli, har administrasjonen også aktivert Section 301 i Trade Act of 1974. Den 11. mars 2026 åpnet USA undersøkelser av strukturell overkapasitet i seksten økonomier, for å avgjøre om deres handlinger, politikk og praksis er «urimelige eller diskriminerende» og belaster eller begrenser amerikansk handel. Under Section 301 kan USA hevde at europeiske reguleringer for kritiske råvarer utgjør en diskriminerende handelsbarriere som begrenser amerikansk markedstilgang og påfører amerikanske økonomiske interesser en urimelig byrde. Dette gir Trump-administrasjonen det nødvendige rettsgrunnlaget til raskt å forfølge tiltak under Section 301 dersom de diplomatiske samtalene i juni ikke fører fram.
USA har juridisk definert mineraler som nasjonal sikkerhet
Den amerikanske loven definerer økonomisk velferd som en integrert del av nasjonal sikkerhet, en kobling Trump-administrasjonen nå utnytter fullt ut for å sikre kontroll over vestlige forsyningskjeder. Administrasjonen argumenterer for at en massiv avhengighet av utenlandske industrivarer svekker USAs evne til å opprettholde kritisk infrastruktur og egen forsvarsproduksjon. Ved å bruke denne hjemmelen kan presidenten derfor iverksette tiltak for å sikre at landets industrielle base forblir robust og uavhengig av globale forsyningslinjer som kan bli brutt i en krisesituasjon.
Dette gjelder særlig de 60 råstoffene som USA har definert som kritiske mineraler og sjeldne jordarter. Gjennom det strategiske initiativet Project Vault vil USA i løpet av denne sommeren ha ferdigstilt oppbyggingen av et nasjonalt beredskapslager med kritiske mineraler tilsvarende ett års forbruk, noe som gjør dem i stand til å diktere betingelsene i mineralkonflikten.
Ved å innføre Proclamation 11001 av 14. januar 2026 har den amerikanske presidenten fullmakt til å kontrollere importen av mineraler ved å kreve særskilte bilaterale avtaler med eksportland. For EU og Norge betyr dette at USA kan bruke tollsanksjoner som beskrevet over som et strategisk verktøy for å sikre seg eksklusiv tilgang til råvarene, eller tvinge frem foredling i tråd med amerikanske sikkerhetsinteresser. Ved å inkludere derivater i tollberegningen, sikrer administrasjonen kontroll over hele verdikjeden fra gruve til ferdig produkt.
USA har strammet grepet gjennom angrepet på Iran
Situasjonen tilspisses ytterligere ved at USA, som følge av krigen i Iran, nå utøver en de facto kontroll over verdens mest kritiske maritime strupepunkter. Gjennom en intensivert Midtøsten-allianse – forankret i Abraham Accords 2.0 og koordinert av det nyopprettede Trump Peace Board – er både sikkerhet og handel nå samlet under ett amerikansk mandat. Med Egypt som strategisk medlem av alliansen, har Trump-administrasjonen nøytralisert Irans innflytelse og etablert en effektiv marineblokade i Hormuz-stredet. Ved samtidig å kontrollere gjennomfarten i Suez-kanalen, har USA i realiteten tatt styringen over de viktigste transportveiene som knytter Kina til Europa. Dette gir USA muligheten til å forsinke og avskjære råvarer EU er helt avhengig av for å opprettholde både ordinær industri og våpenindustrien, denne situasjonen setter EU i en sikkerhetsmessig krise.
Trump-administrasjonen har lagt til rette for en aksjon mot Norge
USA har posisjonert seg til å ta direkte kontroll over strategiske råvarer. Gjennom formelle vedtak som Proclamation 11001 har USA signalisert at de er beredt til å iverksette sanksjoner eller fysiske tiltak for å sikre kontroll over norske energi- og mineralressurser dersom forsyningssikkerheten til den vestlige forsvarsalliansen anses som truet. Ved å definere den arktiske sokkelen som en kritisk sikkerhetssone, skapes det et juridisk og politisk handlingsrom der administrasjonen i praksis kan strupe olje- og gassleveranser fra Norge til Europa for å prioritere egne strategiske reserver eller tvinge frem politiske konsesjoner.
Signalene fra USA formidles både gjennom offisielle presidentordrer som definerer ressursavhengighet som nasjonal trussel, og indirekte gjennom en aggressiv handelspolitikk der toll brukes som et utpressingsmiddel. I dette bildet utgjør USAs nylige maktgrep over sentrale transportårer i Midtøsten et strategisk pressmiddel.
Aksjon mot Norge kan komme i sommer
Det ovennevnte tilsier at amerikanske tiltak mot Norge kan komme sommeren 2026. Høringer er berammet og USA har signalisert at det har til hensikt å være klart til å innføre toll rundt 24. juli — samme dag som den midlertidige Section 122-hjemmelen utløper. Den tidsplanen markerer den mulige overgangen fra et midlertidig handelstiltak til et Section 301-tiltak som hviler på sitt eget rettsgrunnlag, uavhengig av høyesterettsavgjørelsene som slo ned IEEPA-tollene og Section 122-tillegget. Det er sammenfallet av frister i slutten av juli som konsentrerer presset.
Forholdet mellom den amerikanske presidenten og norges statsminister synes allerede anstrengt etter at Donald Trump ikke fikk tildelt Nobel Fredspris i fjor. 18. januar i år, under den pågående konflikten om Grønland, sendte Trump denne meldingen til Støre; “Siden landet ditt besluttet å ikke gi meg Nobels fredspris for å ha stoppet 8 kriger pluss, føler jeg ikke lenger noen forpliktelse til å tenke utelukkende på fred.” Meldingen kan like gjerne være rettet mot Norge.
Dersom Norge ikke frivillig inngår en mineralavtale med USA, er det mulig at Norge står overfor et ultimatum: Enten å overlate råderetten over Fensfeltet og den arktiske sokkelen til amerikanske sikkerhetsinteresser under Proclamation 11001, eller risikere en fullstendig økonomisk avstengning ved bruk av tollavgifter og sanksjoner, som i ytterste konsekvens kan bli fulgt opp av en militær aksjon.
Kommentar fra Samfunn og Politikk
Norsk suverenitet og velferd står i fare ettersom EU vil tvinge Norge inn i CRMA-forordningen, en retning Ap-regjeringen støtter. Denne utviklingen kan bli katastrofal for hele Europa ettersom Europa ikke er i stand til å forsvare seg selv verken mot USA eller Russland. Stater med fiendtlige intensjoner kommer ikke til å vente til Europa har rustet opp før de angriper; de kommer til å utnytte tidsvinduet.
Sterke krefter i Europa og EU mener løsningen er et tettere samarbeid med Kina, men dette er i tilfelle en løsning som kommer med vesentlig sikkerhetsrisiko ettersom USA har posisjonert seg til å forsinke og avskjære leveranser fra Kina. Videre vil det innebære å binde seg til et autoritært diktatur styrt av et kommunistisk ettpartisystem. Ved å velge denne veien risikerer man å undergrave fundamentale menneskerettigheter og overlate kontrollen til et regime som står i direkte motstrid til våre egne verdier. Det kan bli slutten på det frie demokratiske Europa slik vi kjenner det.
Det er også på sin plass å vurdere om det i det sosialdemokratiske Europa finnes krefter som ønsker en kommunistisk retning for EU, selv om dette er et tabubelagt tema å bringe på bane etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. EU har uansett tatt en mer autoritær retning med det 28. regimet, videre arbeides det med å fjerne veto-retten til fordel for flertallsavgjørelser, noe som vil begrense medlemslandenes suverenitet.
S&P støtter Senterpartiets forslag om et statlig mineralselskap, videre at Norge frivillig inngår mineralavtale med USA for å bygge vestlig makt som frigjør vesten fra Kinas maktgrep. I en tidligere artikkel har S&P tatt til orde for at Norge er i en unik posisjon til å bygge bro mellom USA og EU ved å opprettholde egen råderett over mineralressursene. Norge har midler i Oljefondet som kan benyttes til å utvikle mineralindustrien gjennom et statlig mineralselskap, Norge trenger ikke kapital fra USA eller EU. Av sikkerhetsmessige hensyn ville det gavne EU å ha en kontinental og nær energileverandør som er fast forankret i et sikkerhetspolitisk samarbeid med USA, fremfor å forbli prisgitt autoritære regimer som Kina og Russland.
Nytt etter at artikkelen ble skrevet:
RELATERTE ARTIKLER
EU utnytter den geopolitiske situasjonen til å kreve råderett over norske ressurser
Kallas avslører EU-strategi med flere logiske brister og vil innskrenke veto-retten
Stoltenberg støtter Rutte; - Vi må ikke skape illusjoner om hva Europa kan utrette på egen hånd
Grønland utgjør Europas mineral-livbøye i skyggen av Kinas verdensmonopol og USAs globale avtaler
Trumps fredsråd kan avgjøre Europas fremtid, Norge kan lede Europa ut av krisen
KILDER
USA – strategi og geopolitikk
The White House
U.S. National Security StrategyThe Washington Post
U.S. imposes naval blockade as Trump demands Iran end nuclear programEUNews
Israel and the United States prompt the Arab world to close ranks, while the EU looks onHudson Institute
The Middle East Is Ready for the Abraham Accords 2.0U.S. Department of State
2026 Critical Minerals MinisterialDWS News
NATO Secretary General Rutte Delivers Major Security Update in Brussels, March 26, 2026U.S. Department of the Treasury
Secretary Bessent Convenes Finance Ministerial on Securing Critical Minerals Supply ChainsOffice of the United States Trade Representative
Ambassador Greer Issues Statement on Launch of Critical Minerals NegotiationsOffice of the United States Trade Representative
Ambassador Jamieson Greer Announces Critical Minerals Cooperation with the European Union and JapanOffice of the United States Trade Representative
Joint Press Statement, European Commission, United States of America, Japan, February 4, 2026Export-Import Bank of the United States
Project Vault and the U.S. Strategic Critical Mineral ReserveCouncil on Foreign Relations
A Guide to Trump’s Section 232 TariffsThe Conference Board
Section 232 Tariff Investigations and Public CommentsWhite & Case
Mining & metals 2026: Adapting to a policy-driven business cycle
USA – politikk og virkemidler
U.S. Federal Register
Notice of Request for Public Comments on Section 232 National Security Investigation of Imports of Processed Critical Minerals and Derivative Products, April 25, 2025U.S. Federal Register
Final 2025 List of Critical Minerals, July 11, 2025The White House
Adjusting imports of processed critical minerals and their derivative products into the United States, January 14, 2026U.S. GovInfo
19 U.S.C. 1862 - Safeguarding national securityU.S. Code of Federal Regulations
PART 705—EFFECT OF IMPORTED ARTICLES ON THE NATIONAL SECURITYU.S. Department of Commerce
Section 232 Investigation on the Effect of Imports of Steel on U.S. National SecurityUniversity Libraries - UNT Digital Library
Section 232 of the Trade Expansion Act of 1962EveryCRSReport
Section 232 Investigations: Overview and Issues for CongressBrownstein
Supreme Court Restricts Presidential Tariff Authority Under IEEPAWhite & Case
President Trump orders critical minerals trade negotiations in Section 232 action
EU – politikk og virkemidler
European Commission
Joint press statement among the European Commission, the United States Government, and the Japanese Government following February 4 Critical Minerals Ministerial meetingEuropean Commission
European Critical Raw Materials ActEuropean Commission
List over Critical Raw MaterialsEuropean Union
Critical Raw Materials RegulationEurostat
Official EU statistics on international trade in critical raw materialsWorld Economic Forum
Europe depends on critical rare earths materialsEuractiv
How rare earths could make or break the EU's defence ambitions
Midtøsten – konflikt og allianser
The Washington Post
U.S. imposes naval blockade as Trump demands Iran end nuclear programEUNews
Israel and the United States prompt the Arab world to close ranks, while the EU looks onHudson Institute
The Middle East Is Ready for the Abraham Accords 2.0The White House
Comprehensive plan to end the Gaza conflict
Norge – politikk
Stortinget
Voteringer og statlig mineralselskap 25. mars 2025Regjeringen
Statsminister Jonas Gahr Støres gratulasjonsbrev til Donald TrumpRegjeringen
Pressemelding fra regjeringen om innlemme EU CRMA i norsk lovverk 28. mars 2025Stortinget
Representant forslag statlig mineralselskap 4. mars 2026Norsk Industri
Høringsinnspill fra Norsk Industri om statlig mineralselskapSecretary Marco Rubio on X
Partnership with NorwayTV 2 Nyhetene
Jonas Gahr Støre comments on the US Vice President’s Munich speech (14 February, 10:13)Government.no (Norwegian Government)
Statement from the Norwegian Prime Minister
Norske mineralforekomster
Norges Geologiske Undersøkelser
Fensfeltet i Nome kommune i Telemark har Europas største påviste forekomst av sjeldne jordarterTeknisk Ukeblad
Nytt estimat: Fensfeltet kan ha betydelig mer sjeldne jordarter enn først antatt, 3. mars 2026Fensfeltet
The Fen Complex' exciting possibilitiesFensfeltet
About rare earth elementsSINTEF
Rare earth elements from Fensfeltet in Norway are taken out in EuropeLe Monde
Norway struggles to launch exploitation of Europe's largest rare earth depositReuters
Rare Earths Norway says estimate of Europe's biggest deposit jumps 81%
Mineralforekomster og global mineraløkonomi
The Oxford Institute for Energy Studies
China’s rare earths dominance and policy responsesContext
Trump and Ukraine deal: Where are Europe's critical minerals?The New York Times
China Halts Critical Exports as Trade War IntensifiesCNBC
Trump’s pressure on Europe to slap 100% tariffs on India and China raises eyebrowsReuters
US-Australia rare earths deal is a start but won't shake China dominance any time soonBloomberg
US Firms Are Snapping Up the Rare Earths Europe Needs to RearmU.S. Geological Survey (USGS)
Annual overviews of global mineral marketsU.S. Geological Survey (USGS)
Statistics and background information on rare earth elementsCarnegie Endowment for International Peace
Policy analysis on U.S. access to critical mineralsLKAB
Press release on rare earth element deposits in the Kiruna areaLKAB
Press release on increased resource estimates for rare earth oxidesEuroGeoSurveys
Professional platform on mineral resources in EuropeMining.com
News and analysis on critical minerals and supply chains
Grønland og Arktis
European Commission / Government of Greenland
Memorandum of understanding on cooperation in raw materialsGEUS (Geological Survey of Denmark and Greenland)
Overview of Greenland’s mineral resourcesGEUS (Geological Survey of Denmark and Greenland)
Fact sheets on documented mineral deposits in GreenlandArgus Media
Industry analysis of challenges related to mineral extraction in GreenlandThink Europa
Policy analysis of Greenland’s importance for the EU’s green transitionNewsweek
Article with maps and comparisons of rare earths in Greenland
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >