Ny utvikling i mineral-konflikten mellom EU og USA

Svært ulike strategier

The Buyers Club er tilpasset EUs minerallovgivning CRMA, den griper ikke inn i den råderett EU gjennom CRMA får over mineralressurser og verdikjeder som inngår i CRMA. Alle EU-landene inngår automatisk i CRMA og EØS-landene planlegger innlemmelse i CRMA, i tillegg kan EU få råderett over tredje lands mineralressurser gjennom CRMA.

EU har svært begrensede mineralressurser i egne landområder og er derfor på kjøpersiden. The Byers Club kan ikke gi prisgarantier, men det legges til grunn at medlemmene gjennom felles innkjøp og lagerkapasitet kan senke prisene slik at de bedrer sin konkurransesituasjon i forhold til Kina. Ettersom Canada er ressurseier kan det være vanskelig å se den kanadiske gevinsten, men Canada er ikke EU-medlem og vil ikke bli rammet av CRMA-lovgivningen. Videre innbefatter modellen at frihandel med Kina fortsetter, Canada har det siste året inngått nære handelsforbindelser med Kina. EUs strategi er å opprettholde frihandel med Kina, noe som bidrar til konflikten med USA.

Den amerikanske modellen avviker vesentlig og Trump-administrasjonen vil opprette et vestlig mineralmarked som kan gjøre seg uavhengige av mineralleveranser fra Kina. USA vil etablere et prisgulv for kritiske mineraler for å sikre en bærekraftig vestlig mineralindustri og tiltrekke investorer til nye mineralutvinningsprosjekt på vestlig territorium. USA har det siste året bygget et betydelig minerallager, igangsatt nye mineralprosjekter på eget kontinent og inngått bilaterale mineralavtaler med andre land. USA legger grunnlaget for et tilstrekkelig stort vestlig marked som kan bære kostnadene av å etablere et prisgulv.

EUs utfordringer er hovedsakelig ressursmangel i egne landområder, samt at det indre marked er for lite til å bære transformasjonskostnadene som vil følge av å gjøre seg uavhengig av råvarer fra Kina. Verken Norge eller Grønland, som begge har store mineralressurser, har fullt EU-medlemskap - dermed er disse landene sentrale i konflikten.

USA går videre

Trump venter ikke på G7. Etter å offisielt ha avvist The Buyer's Club, vil det neste steget være å tilby bilaterale avtaler, målet er å gi EU og Japan tilbud i løpet av juni. Dette er en planlagt fremdrift fra USA som omtales i Proclamation 11001 fra 14. januar i år. I første omgang vil tilbudet gjelde fem til ti mineraler som Kina har pålagt eksportrestriksjoner.

Gjennom den nevnte proklamasjonen påla Trump sin administrasjon å forhandle frem mineralavtaler og vurdere prisgulv, med frist for en statusrapport til presidenten innen 13. juli. Dersom forhandlingene ikke fører frem innen fristen, gir proklamasjonen hjemmel til å innføre toll, importrestriksjoner og minstepriser. Les mer her.

Toll har to funksjoner i denne sammenheng, det verner amerikansk mineralrelatert industri og bidrar til å finansiere prisgulvet som USA har satt seg til fore å implementere. Meldingen USA med dette sender er; bli med i et beskyttet vestlig mineralmarked hvor kostnaden av et prisgulv deles mellom de allierte, eller betal kostnaden gjennom toll.

Norge er ressurseier og handlingslammet

Norge sitter på Europas største forekomster av sjeldne jordarter, de tredje største i verden etter Kina og Brasil.

Den norske regjeringen gikk fra å ha gitt løfter til Trump om mineralleveranser, til en u-sving hvor de prematurt offentliggjorde en innlemmelse i EUs minerallovgivning CRMA. Ap-regjeringen bandt seg til EUs mineralstrategi allerede i mars 2025 og har siden avventet utfallet av konflikten mellom USA og EU. Dette har blant annet ført til at den norske regjeringen unnlot å inngå ny handelsavtale med USA innen tidsfristen 31. juli 2025. Videre har Norge ikke sluttet seg til FORGE, men sluttet seg i mai til PAX Silica, imidlertid representerer disse kun forpliktelse til politisk samarbeid, ikke juridiske bindende avtaler. Les i detalj om den norske situasjon her.

Det er verd å merke seg at under CRMA kan et statlig mineralselskap ikke operere under vilkår som er kjent fra Statoil/Equinor, videre kan Norge ikke fritt investere fra oljefondet. Norge må under CRMA operere i samme mineral-marked som Kina, uten prisgarantier.

Alternativ, dersom Norge velger å legge ned veto mot CRMA og inngå en bilateral mineralavtale med USA vil Norge både kunne drive et statlig mineralselskap med investeringer fra oljefondet, samt få konkursbeskyttelse gjennom garanterte minstepriser i en plurilateral avtale. Et slikt avtaleverket vil få betydninger for alle ledd i forsyningskjeden, eksempelvis ville batterifabrikken Morrow, som gikk konkurs tidligere i år, hatt bedre vilkår.

Dersom Norge ikke inngår mineralavtale med USA er det sannsynlig at norske produkter som inneholder mineraler blir gjenstand for toll gjennom de to amerikanske seksjonene 232 og 301.

Støre-regjeringen har ikke utvist lederskap som tilsvarer de enorme mineralressursene Norge sitter på, ressurser som gir betydelig geopolitisk makt. Norge er ressurseier, men regjeringen fører en politikk besluttet av EU som står på kjøpersiden. Det norske folk eier norske mineralressurser og regjeringen feiler i forvaltningen av ressursene på befolkningens vegne. Dette kan bli fatalt for fremtidig norsk eierskap, norsk velferd og norsk suverenitet.