Canada vender seg til Kina, vil EU følge etter?

Canada søker tettere samarbeid med Kina i møte med press fra USA. Det nærmer seg et veiskille hvor også EU må ta stilling til side.

24. Januar, 2026 | UTENRIKSPOLITIKK

Global power shift as Canada, EU, and China realign

Bilde: KI/S&P   

Har Trump gitt opp Grønland?

Den siste uken har det skjedd en ny utvikling i geopolitikken som europeiske eksperter og kommentatorer overser fordi fokus og sympati går til EU+ (EU, EØS, Storbritannia m.fl.), som de mener har innkassert en seier fordi Donald Trump tilsynelatende har gitt opp kravet om å overta Grønland. Flere medier har omtalt det som at den amerikanske presidenten feiger ut (TACO – Trump Always Chickens Out).

Samfunn og Politikk ser det imidlertid som at Trump kan ha fått en innrømmelse fra EU knyttet til et rammeverk some er forhandlet av NATO-sjef Mark Rutte slik det ble kommunisert under World Trade Forum-møtet i Davos tidligere denne uken. Det kan også være knyttet til at Trump har lansert The Board of Peace.

Canada vender seg til Kina

Donald Trump har ytret ønske om å innlemme Canada som en stat i USA og den canadiske statsministeren Mark Carney har gitt USA konsistent motstand siden USA innledet tollkrigen i april i fjor.

Forrige uke besøkte Carney Kina for å inngå en strategisk samarbeidsavtale, dette til tross for et tidligere anstrengt forhold. Den kinesiske presidenten Xi Jinping uttalte at Kina er villige til å styrke samarbeidet for å møte de globale utfordringene.

Gjennom vestlig handel har Kina siden 70-tallet hatt en utrolig vekst som gjorde dem til verdensledende i 2008. I 2020 hadde Kina nådd 14,7 % av verdensmarkedet, mot USAs 8,1 og Tysklands 7,8, Canada på 13. plass med 2,2. Det anbefales å se nærmere på den animerte grafen fra United Nations som er lenket nederst.

Til tross for United Nations’ 17-punkts handlingsplan for utviklingsmål i Kina, knyttet til blant annet menneskerettigheter og miljøvern, har mangel på sådanne ikke ført til konsekvenser for det kinesiske regimet. Dette er dobbeltmoral alle demokratier som handler med Kina har gjort seg skyldige i. Kina er i praksis verdens mektigste land, og Trump vil ta denne makten tilbake fra Kina gjennom handel. Nå har altså Canada, som har hatt et anstrengt forhold til Kina nettopp på grunn av menneskerettigheter, gått inn i en samarbeidsavtale med Kina for å verne seg mot USA.

The Board of Peace

Donald Trump har etablert en fredskomité, omtalt som The Board of Peace, med offisielt navn National Committee for the Administration of Gaza (NCAG). Til tross for at komiteen opprinnelig ble startet for fredsmekling på Gaza, har Donald Trump signalisert at organisasjonen skal bidra til en ny verdensorden. Noen tolker dette som at Trump med dette vil erstatte United Nations som han er svært kritisk til. Det er også verdt å merke seg at Trump antagelig har flere motiver med fredskomiteen; Alfred Nobel pekte på individer som har tatt initiativ til eller meglet fred mellom nasjoner i sitt testamente for fredsprisen.

Både Russland og Kina har blitt invitert til fredskomiteen. Til tross for at noen medier melder at Putin har takket ja, har Samfunn og Politikk ikke funnet offisiell bekreftelse på dette. Russland vil gjennom deltagelse antagelig kunne gjenoppta normal handel med de øvrige landene som deltar, deriblant USA. Kina ser antagelig fredskomiteen som en trussel mot sin posisjon på verdensmarkedet, dermed kan det være avgjørende for verdensordenen hva Kina velger å gjøre – dersom de blir med, kan den geopolitiske situasjonen roe seg. Om de ikke gjør det, kan situasjonen eskalere til et nytt nivå.

Vil EU vende seg til Kina?

EU+ (EU, EØS, Storbritannia m.fl.) har takket nei til medlemskap i fredskomiteen, bortsett fra Ungarn og Bulgaria. Dersom den politiske linjen som blir ført skal opprettholdes, må EU+ ha en alliert utenfra, tilsvarende Canada. Det vil si et tettere samarbeid med Kina, men dette er en svært risikabel strategi da både Canada og Europa er avhengige av mineralleveranser utenfra for å kunne forsvare seg militært. Mineralleveranser fra Kina kan bli avskåret av fienden i en krig. Dersom Trump lykkes med sin fredskomité, kan det bli mange av dem, i tillegg til USA.

Det er imidlertid vanskelig å se for seg at EU+ kan opprettholde sin politikk overfor USA når Trump har trukket tilbake kravet om kontroll over Grønland, selv om detaljene ikke er kjent. Det vil antagelig føre til interne konflikter i EU, og flere land kan komme til å tegne bilaterale handels- og forsvarsavtaler med USA.

Samtidig har Donald Trump begrenset tid til å sette varige spor før mellomvalget i USA i november 2026. Dersom maktbalansen i Kongressen endres, kan en ny sammensetning bremse eller stanse sentrale deler av hans handelspolitiske og utenrikspolitiske agenda.

Samfunn og Politikk har tidligere tatt til orde for at Norge bør lede an en ny retning i europeisk politikk, dette ved å inngå en bilateral avtale med USA som kan sikre både Norge og Europa fra krig, les mer her.

Oppdatert! 24. januar kl. 17:50

Etter at denne artikkelen ble publisert har Trump, i følge Reuters, truet Canada med 100% toll som følge av avtalen med Kina.

Donald Trump skriver på Det hvite hus’ X-konto: «Det siste verden trenger er at Kina overtar Canada. Det kommer IKKE til å skje, eller engang komme i nærheten av å skje! Takk for oppmerksomheten i denne saken.»

RELATERTE ARTIKLER

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >