USA intervenerer i europeisk politikk
USA presser Europa gjennom strategisk og politisk innblanding; Danmark, Island og Ungarn er rammet. Resultatet er en stadig økende polarisering som europeiske statsledere ikke klarer demme opp for, men derimot bidrar til.
7. april 2026 | UTENRIKSPOLITIKK
Den amerikanske sikkerhetsstrategien
Vi begynner nå å se virkninger av den amerikanske sikkerhetsstrategien som president Donald Trump lanserte i november i fjor. Trump-administrasjonen vil redefinere maktbalansen i Europa og har skiftet takt fra tradisjonelt diplomati til aktiv intervensjon. Gjennom ulike metoder påvirkes europeisk politikk, noe vi allerede ser konkrete resultater av i form av økt polarisering.
Washington intervenerer i valget i Ungarn
Visepresident JD Vance besøker Budapest i dag og markerer den mest eksplisitte amerikanske innblandingen i et europeisk valg i nyere tid. Besøket finner sted kun fem dager før parlamentsvalget 12. april, hvor statsminister Viktor Orbán står overfor sin mest avgjørende utfordring siden 2010. Aktuelle meningsmålinger viser at opposisjonspartiet Tisza, ledet av Péter Magyar, har opparbeidet seg en oppslutning på rundt 48 %, mot Orbáns parti Fidesz på 39 %.
Misnøyen drives primært av økonomisk stagnasjon, men JD Vance fungerer her som en politisk garantist for Orbán. Ved å ramme inn valget som en kamp mellom nasjonal suverenitet og «liberale eliter» i Brussel, posisjonerer Washington Orbán som et nødvendig verktøy for USA for å opprettholde en splittet europeisk front. For den amerikanske administrasjonen er det viktigere å bevare et illiberalt brohode i Sentral-Europa enn å ta hensyn til de diplomatiske kostnadene ved å intervenere i en alliert stats demokratiske prosesser.
Dersom Orbán skulle tape valget vil dette neppe påvirke USAs strategi, men bli brukt som propaganda mot innflytelsen EU har på Ungarn.
Påvirket valget i Danmark gjennom arktisk strategi
Valgresultatet i Danmark 24. mars demonstrerer hvordan amerikansk press kan utløse politisk fragmentering selv i stabile demokratier. Valget resulterte i det dårligste resultatet for Socialdemokratiet på over hundre år, mens det tradisjonelle styringspartiet Venstre ble redusert til i overkant av 10 %. Denne velgerflukten fra sentrum av politikken mot fløyene er en direkte konsekvens av den amerikanske utenrikspolitikken, spesielt knyttet til tollsatser og trusler om å annektere Grønland.
Det nasjonalkonservative partiet Dansk Folkeparti utnyttet situasjonen ved å snu sin tidligere pro-amerikanske retorikk til en defensiv nasjonalistisk retorikk, der de forsvarte Grønlands suverenitet. Dette økte deres mandatandel betydelig, fra 5 til 16. Resultatet er at regjeringsmakten i Danmark fortsatt er uavklart i skrivende stund.
Polariseringen har svekket Danmarks politiske samhold, noe som samsvarer med Washingtons målsettinger om å bryte gjennom for å danne bilaterale fremfor multilaterale avtaler.
Støtter islandsk EU-motstand
På Island retter den amerikanske innsatsen seg spesifikt mot å forhindre en ja-seier i den kommende folkeavstemningen om EU-forhandlinger, avstemningen er fremskyndet til august på grunn av den geopolitiske situasjonen. USA betrakter Island som en strategisk utpost i Arktis og benytter økonomiske virkemidler som tollavgifter og insentiver om frihandel for å knytte Island tettere til seg.
Videre sår USA tvil om landets sikkerhet dersom de søker tettere bånd til Brussel. Island har ikke egen hær, men er medlem av NATO og har en bilateral forsvarsavtale med USA. Dersom USA går ut av NATO, slik Trump stadig truer med, kan Islands suverenitet stå i umiddelbar fare. Amerikanske diplomatiske utsendinger jobber nå aktivt på øya for å undergrave ja-siden, med et budskap om at Brussel vil «stjele fisken» og Washington vil «redde nasjonen». Det er sannsynlig at USAs påvirkning vil føre til polarisering også på Island.
USA kan lykkes gjennom europeisk polarisering
Polariseringen i Europa økte etter at Donald Trump lanserte sitt presidentkandidatur for første gang i 2015, og har siden fortsatt å stige. Polariseringen kan beskrives ved at sentrumspolitikk får mindre støtte, og at både politikken og velgerne beveger seg lengre mot venstre eller høyre.
Donald Trumps inntreden i global politikk har ført den vestlige verden tilbake til en mer konfronterende ideologisk dynamikk, med økt bruk av autoritet. Trump iverksetter tiltak uten å ha dem godkjent i Kongressen, mens EU-parlamentet innfører raskere beslutningsprosesser gjennom det 28. regimet og uttrykker behov for å innskrenke vetoretten.
Den amerikanske administrasjonen anser europeisk fragmentering som en forutsetning for egen strategisk dominans. USA ønsker å splitte EU for å inngå bilaterale handels- og forsvarsavtaler med individuelle nasjoner. EU har respondert ved å nærme seg regimer på den motsatte polen, kommunistiske Kina og ultra-demokratiske India. Det er godt nytt for USA som tjener mer på et polarisert EU enn det som var et liberalistisk EU.
Hvor langt Donald Trump er villig til å gå for å oppnå sin visjon for USA og den vestlige verden gjenstår å se. Det eneste som synes å kunne bremse den amerikanske aggresjonen, er at demokratene får flertall over republikanerne i Kongressen etter det amerikanske mellomvalget i november.
RELATERTE ARTIKLER
Demokratiet på Island under press fra EU og USA før folkeavstemning
Den Europeiske Unionen går inn i neste kamp etter at NATO-krisen er pauset
Kallas avslører EU-strategi med flere logiske brister og vil innskrenke veto-retten
Alle gjenkjenner polarisering, men få erkjenner sin egen, det gir den næring til å eskalere
Grønland utgjør Europas mineral-livbøye i skyggen av Kinas verdensmonopol og USAs globale avtaler
KILDER
Reuters/The Hindu
U.S. Vice President Vance visits Hungary to boost Orban ahead of pivotal electionThe Washington Examiner
Vance to travel to Hungary for state visit with Viktor OrbanThe Guardian
Danish PM’s leftwing bloc wins most votes but fails to secure majority – Europe liveThe Guardian
Danish PM’s leftwing bloc wins most votes but fails to secure majority – Europe liveThe Copenhagen Post
Far-right politician Morten Messerschmidt beats Frederiksen’s personal vote tallyEuractiv
Trump’s ambitions in Greenland push Iceland closer to the EUAtlas Institute for International Affairs
Crisis in the Arctic – Does Iceland’s Decision to Reopen the EU Membership Debate Signal a Shift in Politician Sentiment, or Wholesale Change?Centre for Eastern studies
The new US National Security Strategy: a manifesto for a sovereign America in a multipolar worldGovernment of Iceland
National SecurityThe European Money and Finance Forum
Political Polarization and Gridlock in Europe: New Evidence from High Frequency Indices
utforsk kategorier Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.
Informasjon om medlemskap >