USA vurderer å trekke styrker ut av NATO-land

Donald Trump, Pete Hegseth og Marco Rubio mener at NATO har sviktet USA i krigen mot Iran og varsler at det vurderes tiltak mot NATO eller individuelle NATO-land.

9. april 2026 | UTENRIKSPOLITIKK

Graphic showing where US troops are deployed

Amerikansk misnøye over NATO

Den amerikanske administrasjonen har gjentatte ganger uttalt at manglende støtte til krigen i Iran vil få konsekvenser for NATO. I går besøkte NATO-sjef Mark Rutte Washington hvor han hadde møter med utenriksminister Marco Rubio og president Donald Trump for å diskutere situasjon. Til tross for en tilsynelatende gemyttlig tone mellom de nevnte virker situasjonen å være betent. I går kveld publiserte Donald Trump følgende melding på Truth Social;

NATO VAR IKKE DER DA VI TRENGTE DEM, OG DE VIL IKKE VÆRE DER HVIS VI TRENGER DEM IGJEN. HUSK GRØNLAND, DET STORE OG DÅRLIGE STYRTE STYKKET AV IS!!!

Straffemetoder USA vurderer

Et av alternativene den amerikanske administrasjonen vurderer er å trekke NATO helt ut av USA. En lovgivning vedtatt av Kongressen i 2024 hindrer en amerikansk president i å trekke USA ut av NATO uten to-tredjedels flertall, Men Trump har vist seg villig til å omgå eksisterende lovgivning flere ganger – for eksempel ved å angripe Iran uten å innhente godkjenning fra Kongressen slik War Powers Act of 1973 krever.

Det finnes andre alternativer som vil holde USA innenfor artikkel 5 i NATO-avtalen. Et av alternativene som blir diskutert er å trekke amerikanske styrker ut av land som USA mener ikke støtter dem i krigen mot Iran. Øverst på listen ligger antagelig Spania som har nektet USA å bruke flybaser og luftrom i krigen mot Iran, USA har en styrke på 3,800 i Spania. Også Storbritannia kan ligge dårlig an, der har USA en styrke på 10,200. Dette vil i tilfelle få konsekvenser for forsvarsevnen ettersom USA bidrar med militært avansert utstyr og kompetanse som ikke kan erstattes.

Tilgang til kritiske mineraler og sjeldne jordarter utgjør en viktig brikke i spillet

Ved inngangen av dette året var det krise i NATO som følge av Grønland-konflikten, men den roet seg etter sikkerhetskonferansen i Munchen i februar. Dette fordi EU (inkludert Norge) ga forpliktelser til USA om samarbeid om kritiske mineraler og sjeldne jordarter, ressurser som er avgjørende både for den ordinære industrien og forsvarsindustrien. Denne enigheten ble løftet fram av NATO-sjef Mark Rutte under sikkerhetskonferansen. EU (inkludert Norge) stoppet mineral-samarbeidet med USA tidlig i fjor som følge av handelskrigen som ble utløst av Donald Trump. Før dette var det nylig inngått intensjonsavtaler med Biden-administrasjonen. Den norske statsministeren Jonas Gahr Støre hadde sågar lovet USA mineral-leveranser i gratulasjonsbrevet til Donald Trump da sistnevnte vant presidentvalget i november 24.

Mineral-forhandlingene som nå pågår er fortsatt vanskelige, ett av stridspunktene er at USA krever at mineraler til bilbatterier skal leveres fra et alliert land, mens EU er avhengig av leveranser fra Kina. USA anklager EU for å ikke investerer nok i vestlige mineral-prosjekter slik at Europa kan komme ut av avhengighets-situasjonen til Kina.

Etter krigen i Iran kontrollerer USA transportveier i Midtøsten

Det kan være vanskelig å se hva USA har oppnådd med krigen i Iran, men de har oppnådd noe som antagelig er langt mer betydningsfullt for både USA og EU enn det som oppfattes. Etter krigen har Europa ingen form for innflytelse over Midtøsten, dette er svært bekymringsfullt ettersom den raskeste og rimeligste transportveien fra Kina og Asia nå kontrolleres 100% av USA. Kobler vi dette til at Europa er avhengige av mineraler fra Kina til våpenproduksjon blir det alvorlig. Dette er så signifikant for verdensmakten at det kan ha vært det eneste målet den amerikanske administrasjonen har hatt med Iran-krigen; forhindre at Iran gjennom atomvåpen kontrollerer transportveiene, samt å sikre kontrollen til USA. Videre vurderer USA det som at Europa har meldt seg helt ut av ligningen ved å ikke bidra til å forsvare transportveiene de selv er avhengige av.

Hva USA kan oppnå ved å trekke styrker ut av NATO-land

Trump ønsker å bryte opp EU og inngå bilaterale forsvars- og handelsavtaler med individuelle europeiske land, ved å trekke styrker ut av enkelte NATO-land kan andre EU-land føres nærmere slike avtaler av frykt for Russland.

Av de 27 medlemslandene i den Europeiske Unionen er Irland, Malta, Østerrike og Kypros ikke NATO medlem. Av de europeiske NATO-landene er Albania, Island, Montenegro, Nord-Makedonia, Norge, Storbritannia og Tyrkia ikke EU-medlem. Blant europeiske land som verken er EU- eller NATO-medlem er Sveits, Moldova, Serbia, Hviterussland, Ukraina, Bosnia-Hercegovina og Kosovo.

Det er også mulig at Donald Trump, som er særs interessert i Arktis, kan legge ekstra press på Norge, Island og Storbritannia som ikke er EU-medlemmer. Grønland er fortsatt i risikosonen selv om mange oppfattet at Trump "feiget ut av Grønland". Grønlands fremtid kan avhenge av de tidligere nevnte mineralforhandlingene. Dersom forhandlingen som nå pågår ikke når frem, eller at de trekker ut, vil Grønland bli et mål igjen. Ikke fordi USA trenger å utvinne mineraler på Grønland, men for å avskjære et Europa som ikke samarbeider fra disse mineralressursene.

RELATERTE ARTIKLER

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >