EU og USA nær avtale som avslutter konflikten

Denne uken kan USA og EU inngå en avtale søm fører partene nærmere en løsning på konflikten, dette etter økt fra USA denne våren. En mineralavtale vil løse konflikten som har pågått siden Donald Trump ble gjeninnsatt som president i januar i fjor.

23. april 2026 | KILDER | UTENRIKSPOLITIKK

EU and US officials extend hands ahead of agreement

Bilde: KI/S&P   

Forhandlinger mellom EU og USA

I dag startet et todagers handelsmøte mellom USA og EU i Washington. Delegasjonene ledes av henholdsvis USAs handelsminister Howard Lutnick og EUs handelskommissær Maroš Šefčovič. Forhandlingene har pågått etter at EU omsider åpnet for å forhandle om kritiske mineraler gjennom en forpliktelse gitt 4. februar i år hvor det ble offentliggjort at en intensjonsavtale skulle undertegnes innen 30 dager. EU fortsatt ikke skrevet under avtalen.

USA presset EU gjennom Grønland-trusler

På udiplomatisk ble EU presset til forhandlingsbordet som et resultat av at Trump hevdet USA trengte Grønland for nasjonal sikkerhet. EU lot seg presse fordi det er prekær mineralmangel på det europeiske kontinentet, noe som utgjør en stor sikkerhetsrisiko. I løpet av det siste året har USA med stor fart sikret seg omfattende mineralressurser og opparbeidet seg et større lager, EU ligger langt bak. USA klarer seg nå uten mineralene på Grønland som utgjør en vesentlig del av EUs totale mineral-forekomster, presset ligger i at USA har militær makt til å avskjære ressursene for EU.

Samtidig har Trump kommet gjentatte trusler om å trekke seg ut av NATO. Under sikkerhetskonferansen i München i februar opplyste NATO-sjef Mark Rutte at partene var blitt enige om et rammeverk for Grønland og Arktis som avverget situasjonen. Detaljene i avtalen og den formelle utformingen har tatt tid, men det kan forventes at Trump ventes å opprettholde presset på EU frem til det endelige avtaleverket er på plass. Avtalene er avgjørende for det videre samarbeidet mellom EU, USA og NATO.

Større press på EU denne våren

Krigen i Iran har økt presset på EU av flere grunner. USA kontrollerer nå sentrale transportårer for råvarer til Europa gjennom Hormuzstredet og Suezkanalen. Samtidig er USA i ferd med å etablere en dronebase i Marokko, noe som gir USA potensiell kontroll over trafikken i Gibraltarstredet. Dette innebærer at USA har posisjonert seg til å avskjære minerallevanser fra Kina til europeisk våpenproduksjon. Den spanske statsministerens motstand mot Trump og tilnærming til Kina har bidratt til ytterligere press på EU, les mer her.

Videre har krigen i Iran ført til at USA har brukt nær halvparten av sitt luftarsenal. Dette kan forklare hvorfor Donald Trump i går uttalte at våpenhvilen vil fortsette, selv uten en formell avtale med Iran. Samtidig innebærer krigen en svekkelse av USAs egen forsvarsevne. Dette er negativt for EU, som er avhengig av amerikanske våpen i krigen i Ukraina. Både USAs evne og vilje til å bidra militært kan svekkes ytterligere, noe som øker presset på EU. Europa har svært begrenset evne til å forsvare seg mot Russland og har, til tross for betydelig innsats, ikke klart å presse Russland tilbake fra okkuperte områder i Ukraina.

Likevel er det enda mer avgjørende at USA har rigget seg juridiske til å opprettholde presset på EU over lenge tid, kanskje permanent, dette ved å definere 60 kritiske mineraler som nasjonal sikkerhet og gi presidenten hjemmel til å pålegge tollavgifter. Dette kan i ytterste konsekvens føre til at USA går til aksjon mot Norge for å strupe energileveranser til Europa og sikre seg norske mineraler.

EUs alternativ

På grunn av mangel på kritiske mineraler i Europa har EU i praksis ingen alternativer til en avtale med USA, med mindre unionen velger å alliere seg med Kina.

RELATERTE ARTIKLER

KILDER


utforsk kategorier

Innhold på Samfunn og Politikk er basert på pålitelige kilder og faktiske hendelser, og gir et nyhetsorientert perspektiv ment for debatt. For tilgang til artikkelforfatter og tilhørende debatt kreves medlemskap på Hudd.

Informasjon om medlemskap >