USA og Europa fortsatt på vikende front i München?

Europas respons på USAs strategi

Etter Rubios tale uttalte statsminister Jonas Gahr Støre til TV2 at Europa bør samarbeide med USA på noen områder, som kritiske mineraler. Den norske statsministeren har imidlertid stoppet et slik samarbeid gjentatte ganger det siste året, uttalelsen er derfor oppsiktsvekkende og kan tolkes som om virkeligheten er i ferd med å synke inn, les mer her.

Både EU, NATO og alle sikkerhetsmyndigheter i Europa definerer Russland og Kina som de største sikkerhetsrisikoene og baserer europeisk forsvar på at USA kommer til unnsetning dersom et NATO-land skulle bli angrepet. Til tross for at Europa styrker eget forsvar, er selvstendig forsvar svært langt frem i tid, om det i det hele tatt er mulig;  les uttalelser fra nåværende og forrige NATO-sjefer her. USA har gjort det helt klart i over et år at forsvar forutsetter handel, derfor skal man notere at det til tross for Rubios diplomatiske tone i dag,  presiseres at USA vil fornye og restaurere uten Europa – det betyr at Europa må velge USA som sin fremste handelspartner. EU har svart på handelskrigen ved å inngå nye handelsavtaler med Sveits, India, Indonesia og Mercosur (søramerikanske land), en ny avtale med Kina kan også komme.

Tidligere denne uken kom EU, ved president von der Leyen og president Costa, med en erklæring der de lanserer det 28nde regimet. Kort medfører dette regimet at EU vil innføre flere forordninger og færre direktiver. En forordning er en lov som erstatter medlemslandets eget lovverk, et direktiv er en lov hvor landet kan tilpasse eget lovverk. I uttalelsen omtales direktiver som en gullforgylling som hindrer utviklingen i EU, medlemsland som er opptatt av egen suverenitet vil se dette som sentrering av makt. Videre skal det 28nde regimet etablere en felles spare- og investeringsunion som skal inkludere markedsintegrering og en ny selskapsform, EU Inc. Det kommer klart frem i uttalelsen at EU vil etablere det 28nde regimet uavhengig av oppslutning, det vil bli iverksatt med kun ni av 27 medlemsland. 

Når det gjelder migrasjon har flere EU-land iverksatt strengere tiltak det siste året, det er bevegelse både i politisk ledelse og befolkning når det gjelder migrering. At sosialdemokratiske land som Norge innfører strengere regler, kan være en erkjennelse av at det eksisterer en migreringsutfordring - men det kan også være strategisk motivert i forhold til den konservative bølgen, påvirkningen fra USA og utsikten til å miste velgere.

Konklusjon

I USAs sikkerhetsstrategi kommer det klart frem at USA vil støtte politikere og land som deler deres visjon for den vestlige halvkule. EU er en skjør institusjon hvor det forekommer indre spenninger, dette er noe USA kommer til å utnytte. EUs 28nde regime kan føre til nye indre splittelser. Den konservative bølgen som har nådd Europa kommer til å bli styrket som følge av bidrag fra USA. Selv om vi den siste måneden har sett mer diplomatisk fremferd fra USA både internasjonalt og nasjonalt, er dette antagelig knyttet til valgkampen før mellomvalget i USA i november. Dersom den nye kongressen blir sammensatt slik at Donald Trump kan gå tilbake til tidligere fremferd, vil situasjonen bli tilspisset igjen.

Uansett, dersom Russland skulle angripe i noen form, cyberkrig er mest reelt, vil USA trolig sette betingelser for militært bidrag. Det kan føre til at europeiske land inngår bilaterale handels- og forsvarsavtaler med USA, les mer her. Europas strategi bygger på en forutsetning om at Russland ikke angriper, et angrep vil også føre til at Kina helt eller delvis stopper mineralleveranser til vestlig våpenindustri – noe de for øvrig allerede gjør i forhold til krigen i Ukraina.

Oppdatering 15. februar 2026

Marco Rubio opplyste sent lørdag kveld at Norge og USA inngår mineralspartnerskap, les mer her.