Undervisningsopplegg

presentert av
Samfunn&Politikk ©
Undervisningsopplegg | Kritiske mineraler

Kritiske mineraler

Uten litium, kobolt, gallium og sjeldne jordarter stopper både det grønne skiftet og forsvarsindustrien. Utvinningen skjer ett sted, foredlingen et helt annet, og det gapet er en av de viktigste maktfaktorene i verden i dag.

Hvor kommer mobilen din fra?

  • Trinn9.–10. trinn og VG1
  • FagSamfunnsfag, samfunnskunnskap, naturfag
  • Tid90 minutter
  • KompetansemålUtforske og beskrive hvordan produksjon og forbruk kan skape og løse bærekraftsproblemer. Tverrfaglig tema: bærekraftig utvikling.

Gjennomføring

Elevene deles i grupper og får hver sitt mineral: litium, kobolt, nikkel, grafitt eller sjeldne jordarter. Gruppen kartlegger tre spørsmål: hvor utvinnes det, hvor foredles det, og hvor havner det ferdige produktet.

Gruppene presenterer på et felles verdenskart på tavla. Utvinningsland markeres i én farge, foredlingsland i en annen.

Elevoppgaver

  1. Tegn verdikjeden for ditt mineral fra malm til ferdig batteri, med land og transportvei for hvert trinn.
  2. Hvor mange landegrenser krysser mineralet ditt før det er ferdig produkt?
  3. Hvilket land tjener mest per tonn, og på hvilket trinn i kjeden?

Les før timen

Ressurser av kritiske mineraler og sjeldne jordarter 2026 — oversikt over hvem som har hva.

Norske mineraler i stormaktenes spill — hvor Norge kommer inn i kjeden.

Infokortserien om kritiske mineraler — sju kort med kart, verdikjede og tall.

Til læreren

Poenget kommer fram av seg selv når kartet er ferdig: utvinningen er spredt over mange land i Afrika, Sør-Amerika og Asia, mens foredlingen er konsentrert i Kina. Sett av de siste femten minuttene til å diskutere hva det betyr for land som Norge. Elever tror ofte at det å eie en gruve er det avgjørende. Det er raffineriet som gir makt.

Kilder elevene bruker

USGS, Mineral Commodity Summaries · Det internasjonale energibyråets rapporter om mineraler til energiomstilling · EU-kommisjonens liste over kritiske råvarer

Fensfeltet: forhandling om utvinningstillatelse

  • TrinnVG1–VG2
  • FagSamfunnskunnskap, geografi
  • Tid90 minutter, gjerne dobbelttime
  • KompetansemålDrøfte hvordan interessekonflikter kan påvirke politiske beslutninger, og vurdere ulike interessers innflytelse i demokratiske prosesser. Tverrfaglige temaer: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling.

Gjennomføring

Klassen deles i fem grupper som hver får et rollekort: kommunestyret i Nome, gruveselskapet, grunneierne, en miljøorganisasjon og en representant for EU. Alle har som mål å få gjennomslag for sitt standpunkt om utvinning i Fensfeltet.

Første tjue minutter: gruppene forbereder argumenter og bestemmer hva de absolutt ikke kan gi fra seg. Deretter førti minutter forhandling, ledet av læreren som ordstyrer. Siste tjue minutter: avstemning og begrunnelse.

Elevoppgaver

  1. Skriv ned gruppens tre viktigste argumenter og det ene kravet dere ikke kan fire på.
  2. Etter forhandlingen: hvilken gruppe fikk mest gjennomslag, og hvorfor?
  3. Hvilke interesser var ikke representert rundt bordet?

Les før timen

Mineraler på dagsorden i Stortinget og Det hvite hus — hvem som bestemmer over norske forekomster.

EU krever råderett over norske ressurser — bakgrunn for EU-rollekortet.

Verdien av norske naturressurser — tallene gruppene forhandler om.

Til læreren

Det siste spørsmålet er det viktigste. Framtidige generasjoner, nabokommuner og de landene Norge eventuelt erstatter som leverandør, sitter ikke rundt bordet. Rollekortene bør deles ut tilfeldig, ikke etter hva elevene mener fra før.

Kilder elevene bruker

Norges geologiske undersøkelses beskrivelse av Fensfeltet · Regjeringens mineralstrategi · Nome kommunes saksdokumenter

Eksportkontroll i praksis

  • TrinnVG2–VG3
  • FagSamfunnskunnskap, politikk og menneskerettigheter
  • Tid45 minutter
  • KompetansemålAnalysere hvordan makt og interesser påvirker internasjonale forhold, og vurdere virkemidler stater bruker overfor hverandre.

Gjennomføring

Elevene får en tidslinje over Kinas eksportrestriksjoner på gallium, germanium og sjeldne jordarter, og en oversikt over hvilke industrier i Europa som meldte om problemer i etterkant. Arbeidet gjøres individuelt eller i par, med skriftlig svar.

Elevoppgaver

  1. Hva er forskjellen på en sanksjon og en eksportrestriksjon?
  2. Hvem rammes først når et mineral blir vanskelig å få tak i, og hvem rammes til slutt?
  3. Hvilke mottiltak har EU og USA satt i verk? Vurder om de virker på kort eller lang sikt.

Les før timen

Til læreren

Elevene ser raskt parallellen til vestlige sanksjoner mot Russland. Den parallellen er riktig og bør dyrkes: dette er samme verktøy brukt i motsatt retning. Bruk de siste minuttene på hvorfor eksportkontroll på mineraler rammer raskere enn finansielle sanksjoner.

Kilder elevene bruker

Kinas handelsdepartements kunngjøringer om eksportkontroll · EU-kommisjonens pressemeldinger om forsyningssikkerhet · US Department of Commerce, tiltakslister

Grønt skifte mot urfolksrettigheter

  • TrinnVG1–VG3
  • FagSamfunnskunnskap, politikk og menneskerettigheter, historie
  • Tid90 minutter
  • KompetansemålDrøfte hvordan menneskerettigheter kan komme i konflikt med andre samfunnshensyn, og vurdere hvordan slike konflikter løses.

Gjennomføring

Elevene leser et sammendrag av Høyesteretts dom i Fosen-saken og de relevante artiklene i ILO-konvensjon 169 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Deretter skriftlig drøfting, individuelt.

Elevoppgaver

  1. Hva slo Høyesterett fast, og på hvilket rettslig grunnlag?
  2. Et gruveprosjekt for sjeldne jordarter planlegges i et reinbeiteområde. Bruk Fosen-dommen og skriv hvordan du tror en tilsvarende sak ville endt.
  3. Kan en stat oppfylle klimaforpliktelsene sine uten å komme i konflikt med urfolksrettigheter? Begrunn.

Les før timen

Norsk mineralindustri og det grønne skiftet — hva omstillingen krever av arealer.

Europeisk råvarejakt bremser norsk omstilling — presset utenfra.

Til læreren

Oppgave 3 har ikke noe fasitsvar og skal ikke få det. Vurder besvarelsene på om elevene klarer å holde begge hensyn oppe samtidig uten å velge bort det ene tidlig.

Kilder elevene bruker

Høyesteretts dom HR-2021-1975-S · ILO-konvensjon nr. 169 på Lovdata · Sametingets uttalelser om mineralutvinning

Tre tall som ikke stemmer

  • TrinnVG1–VG3
  • FagSamfunnskunnskap, norsk, medie- og informasjonskunnskap
  • Tid45 minutter
  • KompetansemålBruke og vurdere kilder kritisk, og skille mellom primærkilder og sekundærkilder.

Gjennomføring

Elevene velger ett mineral og finner produksjonstall for samme år fra tre ulike kilder: en amerikansk statlig kilde, en EU-kilde og et bransjeorgan eller en nyhetsartikkel.

Elevoppgaver

  1. Noter de tre tallene og hvor hvert av dem kommer fra.
  2. Tallene stemmer sannsynligvis ikke overens. Finn ut hvorfor. Se på måleenhet, hva som telles med, hvilket år tallet gjelder for, og hvem som har samlet det inn.
  3. Hvilket av tallene ville du brukt i en skoleoppgave, og hvordan ville du oppgitt kilden?

Les før timen

EU-studie bekrefter at EU ikke kan garantere mineralpriser — eksempel på hvordan et offisielt dokument leses kritisk.

Ressurser av kritiske mineraler og sjeldne jordarter 2026 — tallgrunnlaget elevene sammenligner med.

Til læreren

Dette er det mest overførbare opplegget på siden og fungerer som kildekritikkøvelse uavhengig av tema. De vanligste forklaringene på avvik er at kilden måler malm mot ferdig raffinert metall, at tallet er et estimat framskrevet fra et eldre år, eller at et land ikke rapporterer. Avslutt med å vise klassen en ferdig kildeliste og hvordan hver oppføring er bygget opp.

Slik bruker du materialet

Alle opplegg kan brukes fritt i undervisning. De kan skrives ut, kopieres og tilpasses, forutsatt at kilden oppgis.

Flere av artiklene finnes i både norsk og engelsk versjon, og fungerer da som autentiske fagtekster i engelskfaget.

Har du ønsker om et opplegg til et bestemt kompetansemål, ta kontakt.